< Job 18 >

1 Bildad von Suah antwortete und sprach:
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 Wie lange wollt ihr diese Wortjagd treiben? Kommt zu Verstand, hernach wollen wir reden!
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 Weswegen werden wir dem Vieh gleichgeachtet, gelten für vernagelt in euren Augen?
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 Du, der sich in seinem Grimme selbst zerfleischt, - soll um deinetwillen die Erde entvölkert werden, und der Fels von seiner Stelle rücken?
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 Jawohl erlischt der Gottlosen Licht, und seines Feuers Flamme leuchtet nicht.
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 Das Licht verfinstert sich in seinem Zelt, und seine Leuchte über ihm erlischt.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 Seine rüstigen Schritte werden kurz, sein eigner Anschlag stürzt ihn ins Verderben.
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 Denn ins Netz wird er getrieben mit seinen Füßen und über Flechtwerk wandelt er dahin.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 Die Ferse packt ein Fallstrick, fest hält ihn die Schlinge.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 An der Erde ist der Strick für ihn versteckt, und die Falle für ihn auf dem Pfade.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Ringsum ängstigen ihn Schrecknisse und scheuchen ihn auf Schritt und Tritt.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 Es hungert nach ihm das Unheil, und das Verderben klammert sich an seine Seite.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 Es frißt die Glieder seines Leibes, es frißt seine Glieder der Erstgeborene des Todes.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
14 Er wird herausgerissen aus seinem Zelt, auf das er vertraute: es treibt ihn hin zum Könige der Schrecken.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 In seinem Zelte wohnt, was ihm nicht angehört, auf seine Wohnstätte wird Schwefel gestreut.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 Unten verdorren seine Wurzeln, und oben verwelkt sein Gezweig.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 Sein Gedächtnis verschwindet von der Erde, und kein Name bleibt ihm auf der Flur.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 Man stößt ihn aus dem Licht in Finsternis und treibt ihn weg vom Erdenrund.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 Nicht Sproß bleibt ihm noch Schoß in seinem Volk, und kein Entronnener ist in seiner Behausung.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 Oba seines Verhängnistags erstarren die im Westen, und Schauder packt, die im Osten wohnen.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
21 Ja, so ergeht's der Wohnung des Frevlers, und so der Stätte dessen, der sich um Gott nicht kümmerte!
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.

< Job 18 >