< Psalm 92 >

1 Ein Lied, ein Gesang, für den Sabbattag. Gar köstlich ist's, dem Herrn zu danken und Deinem Namen, Höchster, Lob zu singen,
En salme, en sang til sabbatsdagen. Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
2 des Morgens Deine Huld zu künden und in den Nächten Deine Treue
å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
3 zum Psalter mit zehn Saiten und zur Harfe, zum Saitenspiele auf der Zither.
til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
4 Du, Herr, erfreust mich durch Dein Tun; ich juble über Deiner Hände Werk.
For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
5 Wie groß sind Deine Werke, Herr, und Deine Pläne tief!
Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
6 Der Törichte bemerkt es nimmer; der Tor beachtet's nicht.
En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
7 Wenn Frevler blühn, so ist's wie mit dem Gras. Die Übeltäter sprossen alle nur, damit sie ewig untergehen.
Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
8 Du aber bist der Höchste, Herr, in Ewigkeit.
Men du er høi til evig tid, Herre!
9 Denn Deine Feinde kommen um, Herr, Deine Feinde; die Übeltäter werden allesamt zerstreut.
For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
10 Dem wilden Stiere gleich wächst meine Kraft; gleichwie von Öl, so ist mein Alter frisch.
Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
11 Mein Auge sieht mit Lust auf meine Gegner; mit Freuden hört mein Ohr von meiner Widersacher Niederlagen.
Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
12 Der Fromme sproßt wie eine Palme, und wächst wie eine Zeder auf dem Libanon,
Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
13 ins Haus des Herrn verpflanzt und in den Höfen unseres Gottes grünend,
De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
14 sie tragen noch im Alter Früchte, beständig grün und markig bleibend,
Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
15 zur Kunde, daß der Herr gerecht, daß er mein Hort ist ohne Tadel.
for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.

< Psalm 92 >