< Psalm 90 >

1 Ein Gebet, von Moses, dem Gottesmann. - Ein Obdach bist Du, Herr, für uns durch alle Menschenalter.
En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt.
2 Bevor die Berge noch geboren wurden, bevor die Erde und die Welt gezeugt, bist Du von Ewigkeit zu Ewigkeiten, Gott.
Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud.
3 Die Menschen wandelst Du in Staub und sprichst: "Ihr andern Menschenkinder: werdet!"
Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn!
4 Denn tausend Jahre sind in Deinen Augen gleich einem jüngst vergangenen Tag, gleich einer Wache in der Nacht.
For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten.
5 Du lässest sie im Schlaf entstehen; sie sind wie Gras, das morgens sprießt,
Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress;
6 das morgens blüht und sprießt, am Abend welkt und dorrt
om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt.
7 Vor Deinem Zorn vergehen wir; zunichte werden wir vor Deinem Grimme,
For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse.
8 wenn Du Dir unsere Vergehn vor Augen stellst, vor Deines Angesichtes Leuchte unsere schlimmsten Fehler.
Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys.
9 Denn alle unsere Tage schwinden unter Deinem Grimme, und wir verbringen unsere Jahre einem Seufzer gleich.
For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk.
10 Auf siebzig kommen unsres Lebens Jahre, bei großer Kraft auf achtzig. Ihr Stolz ist Mühsal nur und Elend. Sie eilen schnell dahin, und wir entschwinden.
Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
11 Wer weiß Bescheid mit Deines Zornes Stärke und wer mit Deinem Grimm, der Furcht vor Dir entsprechend?
Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever?
12 Dieweil wir also unsere Tage zählen, zeig doch das Richtige, auf daß wir zur Vernunft gelangen!
Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet!
13 Laß ab, o Herr! Wie lange noch? Werd andern Sinnes über Deine Knechte!
Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere!
14 Erquick uns bald mit Deiner Huld, damit wir jubelnd lebenslang uns freuen!
Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager!
15 Erfreu mit so viel Tagen uns, wie wir getrauert, mit so viel Jahren, wie in Unheil wir gelebt.
Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke!
16 Dein Wirken zeige sich an Deinen Knechten und Deine Herrlichkeit an ihren Kindern!
La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn!
17 Des Herrn, unseres Gottes Gnade walte über uns, und fördere unsrer Hände Werk bei uns, ja, fördere unserer Hände Werk!
Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!

< Psalm 90 >