< 1 Chronik 11 >

1 Nun sammelte sich ganz Israel bei David zu Hebron und sprach: "Wir sind dein Fleisch und Bein.
Då kom heile Israel i hop hjå David i Hebron og sagde: «Du veit me og du er same folket.
2 Noch als Saul König war, bist du es gewesen, der Israel ins Feld und heimgeführt hat. Auch sprach der Herr, dein Gott, zu dir: 'Du sollst mein Volk Israel weiden und Fürst über mein Volk Israel sein!'"
Alt longe sidan, då Saul endå var konge, var du den som førde Israel. Og til deg hev Herren din Gud, sagt: «Du skal vera ein hyrding for Israel, folket mitt, ja, du skal vera ein hovding yver mitt folk Israel.»»
3 Also kamen alle Ältesten Israels zum König nach Hebron. Und David schloß mit ihnen zu Hebron vor dem Herrn einen Bund. Dann salbten sie David zum König über Israel nach dem Worte des Herrn durch Samuel.
Då so alle styresmennerne i Israel kom til kongen i Hebron, gjorde David eit samband med deim der i Hebron for Herrens åsyn, og sidan salva dei David til konge yver Israel, etter Herrens ord gjenom Samuel.
4 Nun zog David mit ganz Israel gegen Jerusalem, das ist Jebus. Dort waren die Jebusiter einheimisch im Lande.
Og David for med heile Israel til Jerusalem, det er Jebus; der var jebusitarne, som endå var att i landet.
5 Da sprachen die Einwohner von Jebus zu David: "Du kommst nicht hier herein." David aber erstürmte die Burg Sions, das ist die Davidsstadt.
Og Jebus-buarne sagde til David: «Du kjem ikkje inn her.» Men David tok like vel Sionsborgi, det er Davidsbyen.
6 Da sprach David: "Jeder, der zuerst einen Jebusiter erschlägt, sei Hauptmann und Befehlshaber!" Da stieg Joab, der Sohn der Zeruja, zuerst hinauf. So ward er Hauptmann.
Og David sagde: «Den som fyrst drep ein jebusit, kven det so er, han skal verta hovding og herførar.» Og Joab, son åt Seruja, kom fyrst upp, og vart då hovding.
7 Hierauf ließ sich David in der Burg nieder. Darum nannte man sie Davidsstadt.
Sidan sette David seg til i borgi; difor kalla dei henne Davidsbyen.
8 Er baute die Stadt ringsum, von der Bastei bis zu der Ringmauer. Und Joab stellte die übrige Stadt her.
Og han bygde byen rundt umkring, frå Millo og heilt ikring, og Joab bygde upp att det andre av byen.
9 David aber ward immer größer, und der Herr der Heerscharen war mit ihm.
Og Davids velde auka Davids velde stødt og stendigt, og Herren, allhers drott, var med honom.
10 Dies sind der Helden Davids Häupter, die fest zu ihm hielten, als er König ward, um ihn nach des Herrn Wort zum König auch über Gesamtisrael zu machen.
Og dette er dei gjævaste kjemporne hans David, som gav honom kraftig hjelp, i lag med heile Israel, til å verta konge, til å gjeva honom kongedømet hans, etter Herrens ord um Israel.
11 Dies ist die Zahl der Davidshelden: Chaknonis Sohn Josebeam, das Haupt der Dreißig. Er ist es, der seinen Speer über dreihundert Erschlagene auf einmal schwang.
Dette er talet på kjemporne hans David: Jasobam, son til hakmoniføraren for kjemporne; han svinga spjotet sitt yver tri hundrad, som vart drepne i ein gong.
12 Nach ihm kommt der Achotiter Eleazar, Dodos Sohn. Er gehörte zu den drei Helden.
Og etter han kom Eleazar, son åt Dodo, ahohiten; han var ein av dei tri kjemporne.
13 Er war mit David am Blutsteinfelsen gewesen, als sich die Philister dort zur Schlacht sammelten. Nun war dort ein Feld voll Gerste. Als aber das Volk vor den Philistern floh,
Han var med David i Pas-Dammim, då filistarane hadde kome saman til strid, og der var ein åkerlapp fullgrodd med bygg; og folket rømde for filistarane.
14 stellten sie sich mitten auf das Feldstück, behaupteten es und schlugen die Philister, und der Herr verhalf ihnen zu einem großen Sieg.
Då stødte dei seg upp midt på åkerleppen og varde honom og hogg ned filistarane, og Herren gav deim soleis ein stor siger.
15 Drei von den dreißig Hauptleuten stiegen nach dem Felsennest zu David, in die Höhle von Adullam hinab. Das Philisterheer aber lagerte in der Rephaimebene.
Ein gong for tri av dei tretti hovdingarne nedetter berget til David ved Adullams-helleren, medan ein flokk med filistar hadde lægra seg i Refa’imsdalen.
16 Damals war David in der Feste, die Philisterbesatzung aber in Bethlehem.
Men David var den gongen i borgi, og ein av filistarvaktpost var då i Betlehem.
17 Nun spürte David ein Gelüste und fragte: "Wer holt mir Trinkwasser aus dem Brunnen in Bethlehem am Tore?"
Då fekk David brått ein sterk hug og sagde: «Å um einkvan vilde gjeva meg vatn å drikka utor brunnen som er attmed porten i Betlehem!»
18 Da schlugen sich die Drei durch das Philisterlager, schöpften Wasser aus dem Brunnen in Bethlehem am Tore und brachten es David. David aber wollte es nicht mehr trinken, sondern spendete es für den Herrn.
Då slo dei tri seg gjenom filistarlægret og auste vatn utor brunnen ved porten i Betlehem, og tok og bar det åt David. Men David vilde ikkje drikka det, men helte det ut for Herren.
19 Er sprach: "Bewahre mich mein Gott davor, daß ich so etwas tue! Sollte ich dieser Männer Blut samt ihrem Leben trinken? Denn mit Lebensgefahr haben sie es hergebracht." Und so wollte er es nicht trinken. Solches taten die drei Helden.
For han sagde: «Gud late det aldri koma i mine tankar at eg skulde gjera slikt! Skulde eg drikka blodet av desse mennerne som hev våga livet? For med livs vågnad hev dei bore det hit.» Han vilde ikkje drikka det. Dette hadde dei tri kjemporne gjort.
20 Joabs Bruder Abisai war das Haupt der Dreißig. Er war es, der seinen Speer gegen dreihundert Unreine schwang. Bei den Dreien war er angesehen.
Absai, bror hans Joab, var føraren for dei tri; han svinga spjotet sitt yver tri hundrad, som vart drepne. Og han var namngjeten millom dei tri.
21 Er wurde schnell von den Dreien ausgezeichnet, und so ward er bei ihnen Hauptmann. Aber an die Drei reichte er nicht heran.
Han var ein gong til so mykje vyrd som nokon annan i dette tritalet, og han var hovdingen deira; men endå nådde han ikkje upp til dei tri fyrste.
22 Benaja, Jojadas Sohn, war der Sohn eines tüchtigen, tatenreichen Mannes aus Kabseel, ein tapferer Held. Er selber hatte Moabs beide Kämpen erschlagen. Auch war er hinabgestiegen und hatte den Löwen mitten im Brunnen erschlagen, als Schnee fiel.
Benaja, son hans Jojada, som var son åt ein djerv og dådrik mann frå Kabse’el, han drap dei tvo Arielarne i Moab, og det var han som steig ned i brunnen ein snøversdag og slo i hel ei løva der.
23 Er ist es auch, der den Ägypter, einen riesigen Mann von fünf Ellen, erschlagen hat. Der Ägypter hatte einen Speer gleich einem Weberbaume in der Hand. Er aber ging mit dem Stocke auf ihn los, entriß dem Ägypter die Lanze und tötete ihn mit dem eigenen Speere.
Han felte og den risestore egyptaren som var fem alner høg. Endå egyptaren hadde eit spjot i handi som liktest stor-riven i ein vev, so gjekk han imot honom, og hadde ikkje anna til verja enn staven sin. Og han rykte spjotet ut or handi på egyptaren og drap honom med hans eige spjot.
24 Solches hatte Benaja, Jojadas Sohn, getan. Und er war bei den Dreien angesehen.
Dette hadde Benaja Jojadason gjort. Og han var namngjeten millom dei tri kjemporne.
25 Er hatte sich unter den Dreißig ausgezeichnet. Aber an die Drei reichte er nicht heran. David setzte ihn über seine Leibwache.
Ja, han var meir vyrd enn nokon av dei tretti; men upp til dei tri fyrste nådde han ikkje. Og David sette honom til hovding yver livvakti si.
26 Die tapferen Helden sind Joabs Bruder Asael, der Bethlehemite Elchanan, Dodos Sohn,
Dei djerve herkjemporne var desse: Asael, bror åt Joab, Elhanan, son åt Dodo, frå Betlehem.
27 der Haroditer Sammot, der Pelomiter Cheles,
Sammot, haroriten. Heles, peloniten,
28 der Tekoiter Ira, des Ikkes Sohn, der Anatotiter Abiezer,
Ira, son åt Ikkes, frå Tekoa, Abiezer frå Anatot,
29 der Chusatiter Sibkai, der Achotiter Ilai,
husatiten Sibbekai, ahohiten Ilai,
30 der Netophatiter Mocharai, der Netophatiter Cheled, Baanas Sohn,
Maharai frå Netofa, Heled, son åt Ba’ana, frå Netofa,
31 Ribais Sohn Itai aus Gibea Benjamins, der Paratoniter Benaja,
Itai, son åt Ribai, frå Gibea i Benjaminsfylket, Benaja frå Piraton,
32 Churai aus Nachale Gaas, der Asbatiter Abiel,
Hurai frå Ga’asdalarne, Abiel frå Arba,
33 der Bacharumiter Azmavet, der Saalboniter Eljachba,
Azmavet frå Baharum, Eljahba, sa’alboniten,
34 der Gizoniter Hasem, der Harariter Jonatan, des Sage Sohn,
Bene-Hasem, gizoniten, Jonatan, son åt Sage, harariten,
35 der Harariter Achiam, Sakars Sohn, Eliphal, Urs Sohn,
Ahiam, son åt Sakar, harariten, Elifal, son åt Ur,
36 der Mekeratiter Chepher, der Peloniter Achia,
Hefer, mekeratiten, Ahia, peloniten,
37 der Karmeliter Chesro, Naarai, Ezbais Sohn,
Hesro frå Karmel, Na’arai, son åt Ezbai,
38 Joel, Natans Bruder, Mibchar, Chagris Sohn,
Joel, bror åt Natan, Mibhar, son åt Hagri,
39 der Ammoniter Selek, der Berotiter Nachrai, des Serujasohnes Joab Waffenträger,
Selek, ammoniten, Nahrai frå Berot, våpnsvein åt Joab Serujason,
40 der Istriter Ira, der Istriter Gareb,
Ira frå Jeter, Gareb frå Jeter,
41 der Chittiter Uria, Zobad, Achlais Sohn,
Uria, hetiten, Zabad, son åt Ahlai,
42 der Rubenite Adina, Zizas Sohn, ein Häuptling der Rubeniter und Anführer der Dreißig,
Adina, son åt Siza, rubeniten, ein hovding millom rubenitarne, og umfram honom tretti andre,
43 Chanan, Maakas Sohn, der Mitniter Josaphat,
Hanan, son åt Ma’aka, og Josafat, mitniten,
44 der Astarotiter Uzzia, Sama und Jeiel, die Söhne des Aroëriters Chotam,
Uzzia frå Astera, Sama og Je’uel, søner åt Hotam, aroeriten,
45 Jediael, Simris Sohn, und sein Bruder Jocha, der Tisiter,
Jediael, son åt Simri, og Joha, bror hans, tisiten,
46 der Machanatiter Eliel, Jeribai und Josavja, Elnaams Söhne, der Moabiter Itma,
Eliel Hammahavim og Jeribai og Josavja, søner åt Elna’am, og Jitma, moabiten,
47 Eliel, Obed und der Mesobaiter Jaasiel.
Eliel, Obed og Ja’asiel Hammesobaja.

< 1 Chronik 11 >