< Luc 15 >

1 Or les publicains et les pécheurs s’approchaient de Jésus pour l’entendre.
Alle tollmenner og syndarar heldt seg nær innåt Jesus og lydde på honom.
2 Et les pharisiens et les scribes murmuraient, disant: Celui-ci accueille les pécheurs et mange avec eux.
Men farisæarane og dei skriftlærde murra og sagde seg imillom: «Den mannen tek imot syndarar, og et i lag med deim!»
3 Et il leur proposa cette parabole, disant:
Då sagde han deim denne likningi:
4 Quel est celui d’entre vous qui a cent brebis, et qui, s’il en perd une, ne laisse les quatre vingt-dix-neuf autres dans le désert, et ne va après celle qui est perdue, jusqu’à ce qu’il la trouve?
Um ein av dykk hev hundrad sauer og misser ein av deim, let han’kje då dei ni og nitti vera att i beitemarki, og gjeng av og leitar etter den han hev mist, til han finn honom?
5 Et lorsqu’il l’a trouvée, il la met sur ses épaules, plein de joie;
Og når han hev funne honom, er han glad og tek honom på herdarne sine;
6 Et, venant à sa maison, il appelle ses amis et ses voisins, leur disant: Réjouissez-vous avec moi, parce que j’ai trouvé ma brebis qui était perdue.
og med same han kjem heim, kallar han i hop vener og grannar, og segjer til deim: «Gled dykk med meg! Eg hev funne sauen eg hadde mist.
7 Je vous dis de même qu’il y aura plus de joie dans le ciel pour un pécheur faisant pénitence, que pour quatre-vingt-dix-neuf justes qui n’ont pas besoin de pénitence.
Eg segjer dykk: Soleis er det gleda i himmelen yver ein syndar som vender um, meir enn yver ni og nitti rettferdige som ikkje treng umvending.
8 Ou, quelle est la femme qui, ayant dix drachmes, si elle en perd une, n’allume sa lampe, ne balaye sa maison, et ne cherche soigneusement jusqu’à ce qu’elle la trouve?
Eller um ei kvinna hev ti sylvpeningar, og misser ein av deim, kveikjer ho’kje då ljos og sopar huset og leitar trottugt, til dess ho finn honom?
9 Et lorsqu’elle l’a trouvée, elle appelle ses amies et ses voisines, disant: Réjouissez-vous avec moi, parce que j’ai trouvé la drachme que j’avais perdue.
Og når ho hev funne honom, kallar ho i hop vener og grannkonor og segjer: «Gled dykk med meg! Eg hev funne peningen eg hadde mist.»
10 Ainsi, je vous le dis, sera la joie parmi les anges de Dieu pour un pécheur faisant pénitence.
Soleis, segjer eg dykk, vert det gleda på Guds englar yver ein syndar som vender um.»
11 Et il ajouta: Un homme avait deux fus.
So sagde han: «Det var ein gong ein mann som hadde tvo søner.
12 Or le plus jeune des deux dit à son père: Mon père, donnez-moi la portion de votre bien qui doit me revenir. Et le père leur partagea son bien.
Den yngste av deim sagde til faren: «Far, lat meg få den luten av buet som fell på meg!» So skifte han midelen millom deim.
13 Peu de jours après, le plus jeune fils ayant rassemblé tout ce qu’il avait, partit pour une région étrangère et lointaine, et il y dissipa son bien, en vivant dans la débauche.
Det var’kje mange dagarne lidne, so samla den yngste sonen alt sitt og for langt burt til eit anna land. Der gav han seg i ulivnad, og øydde upp det han åtte.
14 Après qu’il eut tout consumé, il survint une grande famine dans ce pays, et il commença à se trouver dans l’indigence,
Då han hadde sett til alt, vart det uår og svolt der i landet, og han tok til å lida naud.
15 Il alla donc, et il s’attacha à un habitant de ce pays. Or celui-ci l’envoya à sa maison des champs pour paître les pourceaux.
So tydde han seg til ein av mennerne i landet, og han sende honom ut på markerne sine; der skulde han gjæta svin.
16 Il désirait se rassasier des cosses que mangeaient les pourceaux, mais personne ne lui en donnait.
Og han var huga til å fylla buken sin med skolmerne som svini åt av, og ingen gav honom noko.
17 Rentrant alors en lui-même, il dit: Combien de mercenaires, dans la maison de mon père, ont du pain en abondance, et moi ici je meurs de faim!
Då gjekk han i seg sjølv og sagde: «Kor mange leigekarar heime hjå far min hev ikkje fullt upp av mat, med eg held på å svelta i hel her!
18 Je me lèverai, et j’irai à mon père, et je lui dirai: Mon père, j’ai péché contre le ciel et à vos yeux;
Eg vil taka i veg og ganga heim til far min og segja til honom: «Far, eg hev synda mot himmelen og mot deg!
19 Je ne suis plus digne d’être appelé votre fils; traitez-moi comme l’un de vos mercenaires.
Eg er’kje verd å kallast son din lenger; lat meg få vera som ein av leigekararne dine!»»
20 Et se levant, il vint à son père. Comme il était encore loin, son père l’aperçut, s’attendrit, et accourant, tomba sur son cou et le baisa.
So tok han i vegen og gjekk heim til far sin. Med han endå var langt burte, vart far hans var honom, og ynkast inderleg; han sprang imot honom og kasta seg um halsen på honom og kysste honom.
21 Et le fils lui dit: Mon père, j’ai péché contre le ciel et à vos yeux, je ne suis plus digne d’être appelé votre fils.
Og sonen sagde: «Far, eg hev synda mot himmelen og mot deg; eg er ikkje verd å kallast son din lenger!»
22 Mais le père dit à ses serviteurs: Apportez vite sa robe première, et l’en revêtez; mettez un anneau à sa main et une chaussure à ses pieds;
Men faren sagde til tenararne sine: «Kom snøgt med ein klædning, den gildaste her er, og hav på honom, og lat han få ring på fingeren og skor på føterne!
23 Amenez aussi le veau gras, et tuez-le; mangeons et réjouissons-nous:
Henta so den gjødde kalven, og slagta honom, so vil me halda måltid og vera glade!
24 Car mon fils que voici était mort, et il revit; il était perdu, et il est retrouvé. Et ils commencèrent à faire grande chère.
For denne sonen min var daud og hev livna upp att, var burtkomen og er attfunnen.» So tok dei til å halda gaman.
25 Cependant son fils aîné était dans les champs; et comme il revenait et approchait de la maison, il entendit une symphonie et des danses.
Den eldste sonen var utpå marki. Då han gjekk heimetter og kom burtimot huset, høyrde han spel og dans.
26 Il appela donc un de ses serviteurs, et lui demanda ce que c’était.
Han ropa på ein av drengjerne, og spurde kva det skulde tyda.
27 Le serviteur lui répondit: Votre frère est revenu, et votre père a tué le veau gras, parce qu’il a recouvré son fils sain et sauf.
«Bror din er komen, » svara drengen, «og far din hev slagta den gjødde kalven, for di han fekk honom frisk heim att.
28 Il s’indigna, et il ne voulait pas entrer. Son père donc étant sorti, se mit à le prier.
Då vart han harm og vilde ikkje ganga inn. Far hans kom ut og tala blidt til honom;
29 Mais lui, répondant, dit à son père: Voilà tant d’années que je vous sers, et jamais je n’ai manqué à vos commandements, et jamais vous ne m’avez donné un chevreau pour faire bonne chère avec mes amis;
men han svara far sin so: «No hev eg tent deg so mange år og aldri gjort imot ditt ord, og meg hev du aldri gjeve so mykje som eit kid, so eg kunde gleda meg i hop med venerne mine.
30 Mais après que cet autre fils, qui a dévoré son bien avec des femmes perdues, est revenu, vous avez tué pour lui le veau gras.
Men når han kjem denne son din, som hev ete upp midelen din i lag med skjøkjor, då slagtar du gjødkalven åt honom.»
31 Alors le père lui dit: Mon fils, toi, tu es toujours avec moi, et tout ce qui est à moi est à toi;
«Du er allstødt hjå meg, barnet mitt, » svara faren, «og alt som mitt er, er ditt.»
32 Mais il fallait faire un festin et se réjouir, parce que ton frère était mort, et il revit; il était perdu, et il est retrouvé.
Men no skulde me vera glade og fegne; for denne bror din var daud og hev livna, var burtkomen og er attfunnen!»»

< Luc 15 >