< Actes 28 >

1 Après avoir été ainsi sauvés, nous apprîmes que l'île s'appelait Malte.
Då me no var berga, fekk me vita at øyi heitte Malta.
2 Les indigènes nous témoignèrent une humanité peu commune; ils nous recueillirent tous auprès d'un grand feu qu'ils avaient allumé, parce que la pluie tombait et qu'il faisait froid.
Dei innfødde synte oss uvanleg mannemilda; dei kveikte ein eld og tok seg av oss alle saman, då det tok til å regna og var kaldt.
3 Paul ayant ramassé une brassée de bois sec et l'ayant jetée dans le feu, une vipère en sortit à cause de la chaleur, et s'attacha à sa main.
Men då Paulus tok saman ein haug med turrkvist og lagde på elden, kom det for varmen skuld ein orm ut og beit seg fast i handi hans.
4 Quand les indigènes virent l'animal qui pendait à sa main, ils se dirent les uns aux autres: Certainement, cet homme est un meurtrier; car, après qu'il a été sauvé de la mer, la justice divine ne permet pas qu'il vive!
Då dei innfødde såg dyret hanga ved handi hans, sagde dei til kvarandre: «Dette menneskjet er i all vissa ein mordar, som den hemnande rettferd ikkje gjev lov til å liva, endå han er berga frå havet.»
5 Mais Paul, ayant secoué la vipère dans le feu, ne ressentit aucun mal.
Han riste dyret av seg inn i elden og hadde ikkje noko mein av det.
6 Les indigènes s'attendaient à le voir enfler ou tomber mort tout d'un coup; mais, après avoir longtemps attendu, voyant qu'il ne lui arrivait aucun mal, ils changèrent de sentiment et dirent que c'était un dieu.
Men dei venta at han skulde trutna upp eller brått siga daud ned. Men då dei hadde venta ei lang stund og såg at det ikkje hende honom noko ilt, slo dei um og sagde at han var ein gud.
7 Il y avait, dans cet endroit-là, des terres appartenant au premier personnage de l'île, nommé Publius; celui-ci nous reçut de la façon la plus hospitalière pendant trois jours.
Men ikkje langt frå den staden hadde den fyrste mannen på øyi ein gard; mannen heitte Publius, og han tok imot oss og synte oss venleg gjestmildskap i tri dagar.
8 Or, le père de ce Publius était au lit, malade de la fièvre et de la dysenterie. Paul alla le voir; et, ayant prié, il lui imposa les mains et le guérit.
Og det råka so til, at far åt Publius låg hardt sjuk av feber og blodgang. Paulus gjekk inn til honom og bad og lagde henderne på honom og lækte honom.
9 Là-dessus, tous les autres habitants de l'île qui se trouvaient malades, vinrent à lui, et ils furent guéris.
Og då dette hadde hendt seg, kom og dei andre på øyi som hadde sjukdomar, og dei vart lækte.
10 Aussi nous rendirent-ils de grands honneurs; et, à notre départ, ils nous fournirent ce qui nous était nécessaire.
Dei gjorde og stor æra på oss, og då me for derifrå, førde dei um bord slikt som me kunde trenga til.
11 Trois mois après, nous partîmes sur un navire d'Alexandrie, qui avait passé l'hiver dans l'île, et qui avait pour enseigne les Dioscures.
Då tri månader var lidne, for me derifrå på eit skip frå Aleksandria, som hadde lege vinteren yver ved øyi og hadde Tvillingarne til merke.
12 Arrivés à Syracuse, nous y demeurâmes trois jours.
Og me kom inn til Syrakus og vart verande der i tri dagar.
13 De là, en suivant la côte, nous atteignîmes Rhégium. Le lendemain, le vent du Midi s'étant levé, nous vînmes en deux jours à Pouzzoles.
Derifrå siglde me ikring og kom til Regium; og då det vart sunnanvind dagen etter, kom me på tvo dagar til Puteoli.
14 Nous y trouvâmes des frères qui nous prièrent de demeurer avec eux sept jours; et ensuite nous allâmes à Rome.
Der fann me brør og vart bedne um å drygja sju dagar hjå deim. Og so kom me til Rom.
15 Les frères de cette ville, ayant entendu parler de nous, vinrent à notre rencontre jusqu'au Forum d'Appius et aux Trois-Tavernes. Paul, en les voyant, rendit grâces à Dieu et prit courage.
Og då brørne der fekk høyra um oss, gjekk dei ut imot oss til Forum Appii og Tres Tabernæ; då Paulus såg deim, takka han Gud og fekk mod.
16 Quand nous fûmes arrivés à Rome, Paul eut la permission de demeurer à part, avec un soldat qui le gardait.
Då me so var komne til Rom, gav hovudsmannen fangarne yver til hovdingen for livvakti. Men Paulus fekk lov til å bu for seg sjølv saman med den hermannen som vakta honom.
17 Trois jours après, il convoqua les principaux des Juifs. Quand ils furent réunis, il leur dit: Mes frères, quoique je n'eusse rien fait ni contre le peuple, ni contre les coutumes de nos pères, j'ai été arrêté à Jérusalem et livré entre les mains des Romains.
Og då tri dagar var gjengne, hende det seg at Paulus kalla saman dei fyrste menner av jødarne der i byen, og då dei var komne saman, sagde han til deim: «Brør! Eg, som ingen ting hev gjort imot vårt folk eller våre fedre-seder, eg er frå Jerusalem yvergjeven som fange i henderne på romarane.
18 Ceux-ci, après avoir examiné ma cause, voulaient me relâcher, parce que je n'avais rien fait qui méritât la mort.
Då dei hadde forhøyrt meg, vilde dei lata meg laus, av di det ikkje var nokor daudssak imot meg.
19 Mais les Juifs s'y étant opposés, j'ai été contraint d'en appeler à César, sans que j'aie dessein néanmoins d'accuser ma nation.
Men då jødarne sette seg imot det, vart eg nøydd til å skjota saki inn for keisaren, men ikkje som um eg hadde noko klaga mitt folk for.
20 C'est pour ce motif que j'ai demandé à vous voir et à vous parler; car c'est à cause de l'espérance d'Israël que je suis chargé de cette chaîne.
For den sak skuld hev eg då kalla dykk hit, so eg kunde få sjå dykk og tala med dykk; for det er for Israels von skuld eg ligg i denne lekkja.»
21 Ils lui répondirent: Nous n'avons pas reçu de lettres de Judée à ton sujet; et aucun des frères n'est venu faire un rapport ou dire du mal sur ton compte.
Dei sagde til honom: «Me hev ikkje fenge noko brev um deg frå Judæa, og ikkje hev nokon av brørne heller kome hit og fortalt eller sagt noko vondt um deg.
22 Cependant, nous voudrions bien apprendre de toi ce que tu penses; car, pour ce qui est de cette secte, nous savons qu'elle rencontre partout de l'opposition.
Men me finn det rett at du let oss høyra dine tankar; for um denne serflokken er det oss kunnigt at han vert motsagd alle stader.»
23 Ayant pris jour avec lui, ils vinrent en plus grand nombre le trouver dans son logis. Depuis le matin jusqu'au soir, il rendait son témoignage; il les entretenait du royaume de Dieu, et il s'efforçait de les persuader, par la loi de Moïse et par les prophètes, de ce qui concerne Jésus.
Då dei hadde fastsett ein dag for honom, kom det ein større flokk til honom der han budde; og han lagde då ut for deim og vitna um Guds rike og søkte å yvertyda deim um Jesus ut av Mose lov og profetarne, frå tidleg um morgonen til seint på kvelden.
24 Les uns furent persuadés de ce qu'il disait; les autres ne crurent point.
Og nokre vart yvertydde ved det han sagde, men andre var vantruande.
25 Comme ils n'étaient pas d'accord entre eux et qu'ils se retiraient, Paul n'ajouta que ces mots: Elle était bien vraie la parole que l'Esprit saint fit entendre à nos pères, par le moyen d'Ésaïe, le prophète, quand il leur dit:
Dei gjekk frå kvarandre i usemja då Paulus hadde sagt det eine ordet: «Retteleg tala den Heilage Ande til dykkar feder ved profeten Jesaja,
26 «Va vers ce peuple, et dis-lui: Vous entendrez de vos oreilles, et vous ne comprendrez point; vous regarderez de vos yeux, et vous ne verrez point.
då han sagde: «Gakk til dette folket og seg: «De skal høyra og høyra og ikkje skyna, og sjå og sjå og ikkje skilja,
27 Car le coeur de ce peuple s'est appesanti. Ils ont endurci leurs oreilles, et ils ont fermé leurs yeux de peur qu'ils ne voient de leurs yeux qu'ils n'entendent de leurs oreilles qu'ils ne comprennent de leur coeur qu'ils ne se convertissent, et que je ne les guérisse»
for hjarta i dette folket hev vorte hardt, og dei er tunghøyrde på øyro, og dei let att augo sine, so dei ikkje skal sjå med augo og høyra med øyro og skyna med hjarta og venda um, so eg kunde få lækja deim.»»
28 Sachez donc que ce salut de Dieu a été envoyé aux Païens ceux-là l'écouteront.
So vere det då kunnigt for dykk, at denne Guds frelsa er send til heidningarne; hjå deim skal ho og finna øyra.»
29 [Lorsqu'il eut dit cela, les Juifs s'en allèrent, discutant vivement entre eux.]
Og då han hadde sagt dette, gjekk jødarne burt og hadde eit kvast ordskifte seg imillom.
30 Paul demeura deux ans entiers dans un logement qu'il avait loué. Il recevait tous ceux qui venaient le voir,
Han vart då verande heile tvo år i det herbyrget som han hadde leigt seg, og tok imot alle som kom til honom,
31 prêchant le royaume de Dieu, et enseignant ce qui concerne le Seigneur Jésus-Christ, avec une entière liberté et sans aucun empêchement.
og han forkynte Guds rike og lærde um Herren Jesus med alt frimod og utan hinder.

< Actes 28 >