< Luc 13 >

1 Or, en ce moment même, quelques personnes vinrent lui faire un rapport sur ces Galiléens, dont Pilate avait mêlé le sang avec celui de leurs victimes.
På samme tid kom nogen og fortalte ham om de galileere hvis blod Pilatus hadde blandet med deres offer.
2 Et il leur répliqua: « Vous imaginez-vous que ces Galiléens fussent plus pécheurs que tout le reste des Galiléens, parce qu'ils ont souffert de la sorte?
Han svarte da og sa til dem: Tenker I at disse galileere var syndere fremfor alle andre galileere, fordi de har lidt dette?
3 Non, vous dis-je, mais si vous ne vous repentez, vous périrez tous de même.
Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme likedan.
4 Ou bien, ces dix-huit individus sur lesquels est tombée la tour dans les environs de Siloam, et qui en sont morts, vous imaginez-vous qu'ils fussent plus coupables que tous les hommes qui habitent Jérusalem?
Eller hine atten som tårnet ved Siloa falt over og slo ihjel, tenker I at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem?
5 Non, vous dis-je, mais si vous ne vous repentez, vous périrez tous de la même manière. »
Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme på samme vis.
6 Or il disait cette parabole: « Quelqu'un possédait un figuier planté dans sa vigne, et il vint y chercher du fruit et n'en trouva pas;
Men han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen.
7 or il dit au vigneron: « Voici trois ans que je viens chercher du fruit sur ce figuier et que je n'en trouve point; coupe-le; pourquoi occupe-t-il encore inutilement la place? »
Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte?
8 Mais l'autre lui répliqua: « Seigneur, laisse-le encore cette année, jusques à ce que j'aie creusé alentour et que j'y aie mis du fumier;
Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på,
9 peut-être portera-t-il du fruit l'an qui vient; autrement tu le feras couper. »
om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned.
10 Or il enseignait dans une des synagogues le jour du sabbat;
Og han holdt på å lære i en av synagogene på sabbaten;
11 et voici une femme possédée depuis dix-huit ans d'un esprit qui la rendait infirme, en sorte qu'elle se tenait courbée sans pouvoir se redresser du tout.
og se, der var en kvinne som hadde hatt en vanmakts-ånd i atten år, og hun var krumbøid og kunde ikke rette sig helt op.
12 Mais Jésus l'ayant vue, l'appela et lui dit: « Femme, sois délivrée de ton infirmité! »
Da Jesus så henne, kalte han henne til sig og sa til henne: Kvinne! du er løst fra din vanmakt.
13 Et il lui imposa les mains, et immédiatement elle se redressa, et elle glorifiait Dieu.
Og han la sine hender på henne, og straks rettet hun sig op og priste Gud.
14 Mais le chef de la synagogue indigné de ce que Jésus avait opéré une guérison le jour du sabbat, disait à la foule: « Il y a six jours pendant lesquels il faut travailler, venez donc vous faire guérir ces jours-là, et non pas le jour du sabbat. »
Da tok synagoge-forstanderen til orde - han var vred over at Jesus helbredet på sabbaten - og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide i; kom derfor på dem og la eder helbrede, og ikke på sabbatsdagen!
15 Mais le Seigneur lui répliqua: « Hypocrites, est-ce que chacun de vous ne détache pas de la crèche son bœuf ou son âne le jour du sabbat, pour le mener boire?
Men Herren svarte ham og sa: I hyklere! vil ikke enhver av eder på sabbaten løse sin okse eller sitt asen fra krybben og gå bort og vanne dem?
16 Et celle-ci, qui est une fille d'Abraham, et que Satan tenait liée voici dix-huit ans, il ne fallait pas la détacher de cette chaîne le jour du sabbat! »
Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk, i atten år, skulde ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen?
17 Et pendant qu'il parlait ainsi tous ses adversaires étaient couverts de confusion, et toute la foule se réjouissait de toutes les merveilles opérées par lui.
Da han sa dette, blev de til skamme alle som stod ham imot, og alt folket gledet sig over alle de herlige gjerninger han gjorde.
18 Il disait donc: « A quoi ressemble le royaume de Dieu, et à quoi le comparerai-je?
Derfor sa han: Hvad er Guds rike likt, og hvad skal jeg ligne det med?
19 Il est semblable à un grain de moutarde, qu'un homme a pris et jeté dans son jardin, et il a crû et il est devenu un arbre, et les oiseaux du ciel se sont abrités dans ses branches. »
Det er likt et sennepskorn som en mann tok og la i sin have; og det vokste og blev til et tre, og himmelens fugler bygget rede i dets grener.
20 Et il dit derechef: « A quoi comparerai-je le royaume de Dieu?
Og atter sa han: Hvad skal jeg ligne Guds rike med?
21 Il est semblable à du levain qu'une femme a pris et pétri dans trois mesures de farine, jusques à ce que le tout fût levé. »
Det er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.
22 Et il traversait villes et villages, enseignant et faisant route vers Jérusalem.
Og han gikk omkring og lærte rundt om I byer og landsbyer, og tok veien til Jerusalem.
23 Or quelqu'un lui dit: « Seigneur, ceux qui sont sauvés, sont-ils en petit nombre? » Mais il leur dit:
En sa da til ham: Herre! er det få som blir frelst? Da sa han til dem:
24 « Efforcez-vous d'entrer par la porte étroite, car beaucoup, je vous le déclare, chercheront à entrer et ne le pourront pas.
Strid for å komme inn igjennem den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det.
25 Dès que le chef, de famille se sera levé et aura fermé la porte, et que vous commencerez à vous tenir dehors et à heurter à la porte, en disant: « Seigneur, ouvre-nous, » et qu'il vous répliquera: « Je ne sais pas d'où vous êtes, »
Fra den stund av da husbonden har reist sig og lukket døren, og I begynner å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk op for oss! da skal han svare og si til eder: Jeg vet ikke hvor I er fra.
26 alors vous vous mettrez à dire: « Nous mangions et nous buvions en ta présence, et c'est dans nos rues que tu as enseigné. »
Da skal I begynne å si: Vi åt og drakk for dine øine, og du lærte på våre gater!
27 Et il vous dira: « Je ne sais d'où vous êtes; éloignez-vous de moi, vous tous qui êtes des ouvriers d'iniquité. »
Og han skal si: Jeg sier eder: Jeg vet ikke hvor I er fra; vik bort fra mig alle I som gjorde urett!
28 Là sera le pleur et le grincement des dents, lorsque vous verrez Abraham et Isaac et Jacob et tous les prophètes dans le royaume de Dieu, tandis que vous serez, exclus.
Der skal være gråt og tenners gnidsel når I får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men eder selv kastet utenfor.
29 Et il en viendra d'orient et d'occident, et du nord et du midi, et ils se mettront à table dans le royaume de Dieu.
Og det skal komme folk fra øst og vest og fra nord og syd, og de skal sitte til bords i Guds rike.
30 Et voici, il y en a des derniers qui seront des premiers, et il y en a des premiers qui seront des derniers. »
Og se, der er de som er mellem de siste og skal bli de første, og der er de som er mellem de første og skal bli de siste.
31 Au même moment quelques pharisiens survinrent qui lui dirent: « Sors, et éloigne-toi d'ici, car Hérode veut te faire périr. »
I samme stund kom nogen fariseere og sa til ham: Gå bort og dra herfra! for Herodes har i sinne å slå dig ihjel.
32 Et il leur dit: « Allez dire à ce renard: Voici, je chasse les démons, et j'opérerai des guérisons aujourd'hui et demain; et le troisième jour j'ai fini;
Og han sa til dem: Gå og si til den rev: Se, jeg driver ut onde ånder og fullfører helbredelser idag og imorgen, og på den tredje dag er jeg ved enden;
33 néanmoins il faut que je continue ma route aujourd'hui, demain, et le jour suivant, car il n'est pas reçu qu'un prophète meure hors de Jérusalem.
men jeg må vandre idag og imorgen og dagen derefter; for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem.
34 Jérusalem, Jérusalem, qui tue les prophètes et qui lapide ceux qui lui sont envoyés, que de fois j'ai voulu rassembler tes enfants comme une poule rassemble sa couvée sous ses ailes, et vous ne l'avez pas voulu!
Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke.
35 Voici, votre demeure vous est laissée; mais, je vous le déclare, vous ne me verrez certainement plus jusques à ce que vous disiez: « Béni soit celui qui vient au nom du Seigneur! »
Se, eders hus skal overlates eder selv. Jeg sier eder at I ikke skal se mig før den stund kommer da I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

< Luc 13 >