< Psaumes 95 >

1 Venez, chantons à l'Éternel; jetons des cris de joie au rocher de notre salut.
Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
2 Présentons-nous à lui avec des louanges; offrons-lui nos joyeux cantiques.
La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
3 Car l'Éternel est un Dieu grand, il est un grand roi au-dessus de tous les dieux.
For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
4 C'est en sa main que sont les abîmes de la terre; à lui sont les sommets des montagnes.
han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
5 A lui appartient la mer, car il l'a faite, et ses mains ont formé la terre.
han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
6 Venez, prosternons-nous, inclinons-nous; fléchissons les genoux devant l'Éternel qui nous a faits.
Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
7 Car il est notre Dieu, nous sommes le peuple qu'il fait paître et les brebis qu'il conduit.
For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
8 Aujourd'hui, si vous entendez sa voix, n'endurcissez pas votre cœur comme à Mériba (Querelle), comme au jour de Massa (Tentation), dans le désert,
Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
9 Où vos pères m'ont tenté et m'ont éprouvé, où ils ont aussi vu mes œuvres.
hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
10 Pendant quarante ans j'eus cette génération en dégoût, et je dis: C'est un peuple dont le cœur s'égare; ils n'ont point connu mes voies.
Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
11 Aussi je l'ai juré dans ma colère: S'ils entrent dans mon repos!
Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

< Psaumes 95 >