< Jean 6 >

1 Après cela, Jésus passa au-delà de la mer de Galilée, ou de Tibériade.
Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;
2 Et une grande foule le suivait, parce qu'ils voyaient les miracles qu'il opérait sur les malades.
og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.
3 Et Jésus monta sur la montagne, et là il s'assit avec ses disciples.
Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.
4 Or, la Pâque, la fête des Juifs, était proche.
Og påsken, jødenes høitid, var nær.
5 Jésus donc ayant levé les yeux, et voyant une grande foule qui venait à lui, dit à Philippe: Où achèterons-nous des pains, afin que ces gens-ci aient à manger?
Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?
6 Or, il disait cela pour l'éprouver, car il savait ce qu'il devait faire.
Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.
7 Philippe lui répondit: Deux cents deniers de pain ne leur suffiraient pas pour que chacun en prît un peu.
Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.
8 L'un de ses disciples, André, frère de Simon Pierre, lui dit:
En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:
9 Il y a ici un jeune garçon qui a cinq pains d'orge et deux poissons; mais qu'est-ce que cela pour tant de gens?
Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?
10 Cependant Jésus dit: Faites asseoir ces gens. Or il y avait beaucoup d'herbe dans ce lieu. Les hommes donc s'assirent, au nombre d'environ cinq mille.
Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.
11 Et Jésus prit les pains, et ayant rendu grâces, il les distribua aux disciples, et les disciples à ceux qui étaient assis; et de même pour les poissons, autant qu'ils en voulurent.
Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.
12 Après qu'ils furent rassasiés, il dit à ses disciples: Ramassez les morceaux qui sont restés, afin que rien ne se perde.
Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!
13 Ils les ramassèrent donc, et ils remplirent douze paniers des morceaux des cinq pains d'orge, qui étaient restés de trop à ceux qui en avaient mangé.
Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.
14 Et ces gens, voyant le miracle que Jésus avait fait, disaient: Celui-ci est véritablement le prophète qui devait venir au monde.
Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.
15 C'est pourquoi Jésus connaissant qu'ils allaient venir l'enlever, pour le faire roi, se retira encore seul sur la montagne.
Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.
16 Quand le soir fut venu, ses disciples descendirent à la mer,
Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,
17 Et étant entrés dans la barque, ils voulaient aller au-delà de la mer à Capernaüm; il faisait déjà obscur, et Jésus n'était pas encore venu vers eux.
og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.
18 Comme il soufflait un grand vent, la mer élevait ses vagues.
Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.
19 Or, quand ils eurent ramé environ vingt-cinq ou trente stades, ils virent Jésus qui marchait sur la mer, et s'approchait de la barque, et ils eurent peur.
Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.
20 Mais il leur dit: C'est moi, n'ayez point de peur.
Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!
21 Ils le reçurent donc avec plaisir dans la barque et aussitôt la barque aborda au lieu où ils allaient.
Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.
22 Le lendemain, la foule qui était demeurée de l'autre côté de la mer, vit qu'il n'y avait point eu là d'autre barque que celle dans laquelle ses disciples étaient entrés, et que Jésus n'y était point entré avec eux, mais que ses disciples s'en étaient allés seuls;
Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.
23 (Cependant d'autres barques étaient arrivées de Tibériade, près du lieu où ils avaient mangé le pain, après que le Seigneur eut rendu grâces);
Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.
24 Quand donc la foule vit que Jésus n'était point là, ni ses disciples, ils entrèrent dans les barques, et allèrent à Capernaüm, chercher Jésus.
Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.
25 Et l'ayant trouvé de l'autre côté de la mer, ils lui dirent: Maître, quand es-tu arrivé ici?
Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?
26 Jésus leur répondit et leur dit: En vérité, en vérité je vous le dis, vous me cherchez, non parce que vous avez vu des miracles, mais parce que vous avez mangé des pains, et que vous avez été rassasiés.
Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.
27 Travaillez, non point pour la nourriture qui périt, mais pour celle qui demeure jusqu'à la vie éternelle, et que le Fils de l'homme vous donnera; car le Père, Dieu, l'a marqué de son sceau. (aiōnios g166)
Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl. (aiōnios g166)
28 Ils lui dirent donc: Que ferons-nous pour travailler aux ouvres de Dieu?
De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?
29 Jésus leur répondit: C'est ici l'ouvre de Dieu, que vous croyiez en celui qu'il a envoyé.
Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.
30 Alors ils lui dirent: Quel miracle fais-tu donc, que nous le voyions et que nous croyions en toi? Quelle œuvre fais-tu?
De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?
31 Nos pères ont mangé la manne dans le désert, selon qu'il est écrit: Il leur a donné à manger le pain du ciel.
Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.
32 Et Jésus leur dit: En vérité, en vérité je vous le dis, Moïse ne vous a point donné le pain du ciel; mais mon Père vous donne le vrai pain du ciel.
Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;
33 Car le pain de Dieu est celui qui est descendu du ciel, et qui donne la vie au monde.
for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
34 Ils lui dirent: Seigneur, donne-nous toujours de ce pain-là.
De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!
35 Et Jésus leur répondit: Je suis le pain de vie; celui qui vient à moi n'aura jamais faim, et celui qui croit en moi n'aura jamais soif.
Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.
36 Mais je vous l'ai dit, vous m'avez vu, et vous ne croyez point.
Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.
37 Tout ce que le Père me donne viendra à moi, et je ne mettrai point dehors celui qui vient à moi.
Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;
38 Car je suis descendu du ciel, pour faire, non ma volonté, mais la volonté de celui qui m'a envoyé.
for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,
39 Or c'est ici la volonté du Père qui m'a envoyé, que je ne perde aucun de ceux qu'il m'a donnés, mais que je les ressuscite au dernier jour.
og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.
40 C'est ici la volonté de celui qui m'a envoyé, que quiconque contemple le Fils et croit en lui, ait la vie éternelle; et je le ressusciterai au dernier jour. (aiōnios g166)
For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag. (aiōnios g166)
41 Les Juifs murmuraient donc contre lui parce qu'il disait: Je suis le pain descendu du ciel.
Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,
42 Et ils disaient: N'est-ce pas là Jésus, le fils de Joseph, dont nous connaissons le père et la mère? Comment donc dit-il: Je suis descendu du ciel?
og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?
43 Jésus répondit et leur dit: Ne murmurez point entre vous.
Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!
44 Personne ne peut venir à moi, si le Père qui m'a envoyé ne l'attire; et je le ressusciterai au dernier jour.
Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.
45 Il est écrit dans les prophètes: Ils seront tous enseignés de Dieu. Quiconque a écouté le Père et a été instruit par lui, vient à moi.
Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.
46 Ce n'est pas que personne ait vu le Père, si ce n'est celui qui vient de Dieu; celui-là a vu le Père.
Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
47 En vérité, en vérité je vous le dis: Celui qui croit en moi a la vie éternelle. (aiōnios g166)
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv. (aiōnios g166)
48 Je suis le pain de vie.
Jeg er livsens brød.
49 Vos pères ont mangé la manne dans le désert, et ils sont morts.
Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;
50 C'est ici le pain qui est descendu du ciel, afin que celui qui en mange ne meure point.
dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.
51 Je suis le pain vivant, qui est descendu du ciel; si quelqu'un mange de ce pain, il vivra éternellement; et le pain que je donnerai, c'est ma chair. Je la donnerai pour la vie du monde. (aiōn g165)
Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. (aiōn g165)
52 Les Juifs disputaient donc entre eux, disant: Comment cet homme peut-il donner sa chair à manger?
Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?
53 Jésus leur dit: En vérité, en vérité je vous le dis: Si vous ne mangez la chair du Fils de l'homme, et si vous ne buvez son sang, vous n'aurez point la vie en vous-mêmes.
Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.
54 Celui qui mange ma chair et qui boit mon sang, a la vie éternelle; et je le ressusciterai au dernier jour. (aiōnios g166)
Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag; (aiōnios g166)
55 Car ma chair est véritablement une nourriture, et mon sang est véritablement un breuvage.
for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.
56 Celui qui mange ma chair et qui boit mon sang, demeure en moi, et moi en lui.
Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.
57 Comme le Père, qui est vivant, m'a envoyé, et que je vis par le Père; ainsi celui qui me mange vivra par moi.
Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.
58 C'est ici le pain qui est descendu du ciel. Ce n'est pas comme vos pères qui ont mangé la manne, et ils sont morts; celui qui mangera ce pain vivra éternellement. (aiōn g165)
Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig. (aiōn g165)
59 Jésus dit ces choses, enseignant dans la synagogue à Capernaüm.
Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.
60 Plusieurs de ses disciples l'ayant entendu, dirent: Cette parole est dure, qui peut l'écouter?
Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?
61 Mais Jésus, sachant en lui-même que ses disciples murmuraient de cela, leur dit: Ceci vous scandalise-t-il?
Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?
62 Que sera-ce donc si vous voyez le Fils de l'homme monter où il était auparavant?
Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?
63 C'est l'esprit qui vivifie; la chair ne sert de rien. Les paroles que je vous dis sont esprit et vie.
Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.
64 Mais il y en a parmi vous qui ne croient point. Car Jésus savait dès le commencement qui étaient ceux qui ne croyaient pas, et qui était celui qui le trahirait.
Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.
65 Et il disait: C'est à cause de cela que je vous ai dit, que personne ne peut venir à moi, si cela ne lui a été donné par mon Père.
Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.
66 Dès lors plusieurs de ses disciples se retirèrent, et n'allaient plus avec lui.
Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.
67 Jésus dit donc aux douze: Et vous, ne voulez-vous point aussi vous en aller?
Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?
68 Simon Pierre lui répondit: Seigneur, à qui irions-nous? Tu as les paroles de la vie éternelle; (aiōnios g166)
Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, (aiōnios g166)
69 Et nous avons cru, et nous avons connu que tu es le Christ, le Fils du Dieu vivant.
og vi tror og vet at du er Guds hellige.
70 Jésus leur répondit: Ne vous ai-je pas choisis, vous douze? et l'un de vous est un démon.
Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.
71 Or, il parlait de Judas l'Iscariote, fils de Simon; car celui-ci devait le trahir, lui, l'un des douze.
Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.

< Jean 6 >