< Job 41 >

1 Tu tireras le Léviathan avec un hameçon? et tu serreras sa langue avec une corde?
Kan du dra Leviatan op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre?
2 Mettras-tu un jonc dans ses narines, perceras-tu sa joue avec un crochet?
Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
3 T'adressera-t-il beaucoup de prières, et te dira-t-il de douces paroles?
Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
4 Fera-t-il un accord avec toi, et le prendras-tu pour esclave à toujours?
Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
5 En joueras-tu comme d'un oiseau, et l'attacheras-tu pour amuser tes filles?
Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
6 Les associés en feront-ils commerce, le partageront-ils entre des marchands?
Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
7 Perceras-tu sa peau d'un dard, et sa tête d'un harpon?
Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
8 Mets ta main sur lui: tu te souviendras de la bataille, et tu n'y reviendras pas.
Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
9 Voici, tout espoir de le prendre est trompé; à son seul aspect on est jeté à terre!
Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
10 Il n'y a point d'homme si hardi qui l'ose réveiller; et qui se tiendra debout devant moi?
Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig?
11 Qui m'a fait des avances, et je lui rendrai? Tout ce qui est sous les cieux est à moi.
Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til.
12 Je ne me tairai pas sur ses membres, sur ses forces, et sur la beauté de sa stature.
Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning.
13 Qui a soulevé le dessus de son vêtement? Qui est entré dans sa double mâchoire?
Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner?
14 Qui a ouvert les portes de sa gueule? La terreur est autour de ses dents.
Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel.
15 Ses puissants boucliers sont superbes; ils sont fermés, étroitement scellés.
Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl.
16 Ils se touchent l'un l'autre, le vent ne passe point entre eux.
De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem.
17 Ils sont adhérents l'un à l'autre; ils se tiennent, ils ne se séparent point.
Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at.
18 Ses éternuements jettent un éclat de lumière, et ses yeux sont comme les paupières de l'aurore.
Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk.
19 De sa bouche sortent des lueurs, et s'échappent des étincelles de feu.
Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem.
20 De ses narines sort une fumée, comme d'un vase qui bout ou d'une chaudière.
Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv.
21 Son souffle enflammerait des charbons, et une flamme sort de sa gueule.
Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap.
22 Dans son cou réside la force, et la terreur marche devant lui.
På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den.
23 Les fanons de sa chair sont adhérents; ils sont massifs, inébranlables.
Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke.
24 Son cœur est massif comme une pierre, massif comme la meule de dessous.
Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten.
25 Quand il se lève, les plus forts tremblent, ils défaillent d'effroi.
Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.
26 Quand on l'approche, l'épée ne sert à rien, ni la lance, ni le dard, ni la cuirasse.
Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd.
27 Il regarde le fer comme de la paille, et l'airain comme du bois pourri.
Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre.
28 La flèche ne le fait pas fuir, les pierres de la fronde sont pour lui comme du chaume;
Buens sønn jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den.
29 Comme du chaume, la massue; il se rit du frémissement des javelots.
Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd.
30 Son ventre a des tessons pointus: il étend une herse sur le limon.
På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede.
31 Il fait bouillonner le gouffre comme une chaudière, il rend la mer semblable à un vase de parfumeur.
Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele.
32 Il laisse après lui une trace brillante, on dirait sur l'abîme une blanche chevelure.
Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår.
33 Il n'a pas son pareil sur la terre; il a été fait pour ne rien craindre.
Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes.
34 Il regarde tout ce qui est élevé; il est roi des plus fiers animaux.
Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr.

< Job 41 >