< Job 23 >

1 Et Job prit la parole, et dit:
Da tok Job til orde og sa:
2 Maintenant encore ma plainte est une révolte, et pourtant ma main comprime mes soupirs.
Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.
3 Oh! si je savais où le trouver, j'irais jusqu'à son trône,
Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
4 J'exposerais ma cause devant lui, et je remplirais ma bouche de preuves;
Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
5 Je saurais ce qu'il me répondrait, et je comprendrais ce qu'il me dirait.
Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
6 Contesterait-il avec moi dans la grandeur de sa force? Non, seulement il ferait attention à moi.
Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
7 Ce serait alors un juste qui raisonnerait avec lui, et je serais absous pour toujours par mon juge.
Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
8 Voici, si je vais à l'Orient, il n'y est pas; si je vais à l'Occident, je ne le découvre pas.
Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
9 Est-il occupé au Nord, je ne le vois pas. Se cache-t-il au Midi, je ne l'aperçois pas.
er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
10 Il sait la voie que j'ai suivie; qu'il m'éprouve, j'en sortirai comme l'or.
For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
11 Mon pied s'est attaché à ses pas, j'ai gardé sa voie, et je ne m'en suis pas détourné.
Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
12 Je ne me suis point écarté du commandement de ses lèvres, j'ai tenu aux paroles de sa bouche plus qu'à ma provision ordinaire.
Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.
13 Mais il n'a qu'une pensée; qui l'en fera revenir? Ce que son âme désire, il le fait.
Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
14 Il achèvera ce qu'il a décidé de moi, et il a dans l'esprit bien d'autres choses pareilles à celle-ci.
For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
15 C'est pourquoi sa présence m'épouvante; quand j'y pense, j'ai peur de lui.
Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.
16 Dieu a amolli mon cœur, et le Tout-Puissant m'a épouvanté.
Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
17 Car je n'ai pas été retranché avant l'arrivée des ténèbres, et il n'a pas éloigné de ma face l'obscurité.
fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.

< Job 23 >