< Luc 14 >

1 Un jour de sabbat, Jésus entra dans la maison d'un des principaux pharisiens pour y manger; et on l'observait.
Ein kviledag hende det, at Jesus kom heim til ein av dei øvste farisæarane og skulde halda måltid der, og dei gjætte på honom.
2 Comme il se trouvait avoir devant lui un homme hydropique,
Best det var, såg han framfor seg ein mann som hadde vatssotti.
3 il prit la parole, et s'adressant aux docteurs de la Loi et aux pharisiens, il leur dit: «Est-il permis, oui ou non, de guérir au jour du sabbat?»
Då tok han til ords og spurde dei lovkunnige og farisæarane: «Er det rett å lækja um kviledagen, eller er det ikkje?»
4 Ils gardèrent le silence. Alors Jésus saisissant l'hydropique, le guérit, et le renvoya.
Dei tagde. Då tok han burt på mannen og lækte honom, og let honom ganga.
5 Puis, prenant la parole, il dit: «Qui de vous, si son fils ou son boeuf vient à tomber dans un puits, ne l'en retire aussitôt, le jour du sabbat?»
Og til dei andre sagde han: «Kven av dykk dreg ikkje straks upp att son sin eller uksen sin, dersom dei dett nedi ein brunn på ein kviledag?»
6 Et ils ne surent que lui répondre.
Men dei var’kje god til å svara honom noko på det.
7 Ayant remarqué que les conviés choisissaient les premières places, il leur adressa cette comparaison:
Då han gådde korleis gjesterne valde seg ut dei øvste sæti, sagde han deim denne likningi:
8 «Quand on t'invitera à des noces, ne prends pas la première place, de peur qu'il ne se trouve parmi les invités un homme plus considéré que toi,
«Når nokon hev bede deg til brudlaups, so set deg ikkje øvst ved bordet! For det kunde henda at ein gjævare enn du var beden,
9 et que celui qui vous aura invités, l'un et l'autre, ne te dise: «Cède-lui la place, » car alors tu auras la confusion d'aller occuper la dernière place.
og at den som hadde bede dykk båe, kom og sagde til deg: «Gjev rom åt denne mannen!» og då fekk du den skammi at du laut setja deg nedst.
10 Mais, lorsqu'on t'invite, va te mettre à la dernière place, et, quand celui qui t'a invité viendra, il te dira: «Cher ami, monte plus haut; » alors ce sera pour toi un honneur aux yeux des autres convives.
Nei, når du er beden ein stad, so gakk og set deg på det nedste romet! Når han so kjem han som hev bede deg, segjer han til deg: «Flytt deg høgre upp, venen min! Då fær du æra hjå alle deim som sit til bords med deg.
11 Car quiconque s'élève, sera abaissé; et quiconque s'abaisse, sera élevé.»
For kvar den som set seg sjølv høgt, skal gjerast låg, men den som set seg sjølv lågt, skal gjerast høg.»
12 Il disait aussi à celui qui l'avait invité: «Quand tu donnes à dîner ou à souper, n'invite ni tes amis, ni tes frères, ni tes parents, ni tes voisins riches, de peur qu'ils ne t'invitent aussi a leur tour et ne te rendent la pareille.
So sagde han og til den som hadde bede honom åt seg: «Når du vil gjera eit middags- eller kveldslag, so bed ikkje venerne eller brørne eller skyldfolket ditt eller rike grannar! For dei kjem til å beda deg att, so du fær lika for det du hev gjort.
13 Mais, quand tu donnes un repas, invite les pauvres, les estropiés, les boiteux, les aveugles,
Nei, når du gjer gjestebod, so bed fatige, kryplingar, halte, blinde!
14 et tu seras heureux de ce qu'ils ne peuvent te le rendre: cela te sera rendu à la résurrection des justes.»
Då vert du sæl; for dei hev ingen ting å gjeva deg att, men du fær lika for det når dei rettferdige stend upp att.»
15 Un des convives, qui avait entendu ces recommandations, lui dit: «Heureux celui qui sera a table dans le royaume de Dieu!»
Ein av dei andre bordgjesterne sagde då han høyrde det: «Sæl den som fær sitja til bords i Guds rike!»
16 Jésus lui dit: «Un homme donna un grand souper, et y convia beaucoup de monde.
Då svara han: «Det var ein gong ein mann som vilde gjera eit stort gjestebod, og bad mange.
17 A l'heure du souper, il envoya son serviteur dire aux invités: «Venez, car tout est prêt.»
Då tidi kom at gjestebodet skulde vera, sende han sveinen sin i veg for å segja til dei bedne: «Kom! No er det ferdigt!»
18 Et ils se mirent à s'excuser tout d'une voix. Le premier lui dit: «J'ai acheté un champ, et je suis forcé de sortir pour le voir; je te prie de m'excuser.»
Då tok dei til å beda seg undan, alle som ein. Den fyrste sagde: «Eg hev kjøpt ein jordveg, og er nøydd til å ganga ut og sjå på honom. Du lyt gjera so vel og orsaka meg.»
19 Un autre dit: «J'ai acheté cinq paires de boeufs, et je vais les essayer; je te prie de m'excuser.»
Ein annan sagde: «Eg hev kjøpt fem par uksar, og no skal eg av og prøva deim. Du lyt gjera so vel og orsaka meg.»
20 Un autre dit: «Je viens de me marier, ainsi je n'y puis aller.»
Endå ein annan mann sagde: Eg hev teke meg ei kona; difor kann eg ikkje koma.»
21 Le serviteur étant de retour, rapporta ces refus à son maître. Alors le maître de la maison, irrité, dit à son serviteur: «Va vite dans les places et dans les rues de la ville, et amène ici les pauvres, les estropiés, les aveugles, les boiteux.»
Sveinen kom og sagde det med herren sin. Då vart husbonden harm og sagde til sveinen: «Gakk snøgt ut på gatorne og stræti i byen, og før hit alle tiggarar og kryplingar og blinde og halte!»
22 Le serviteur de retour, dit: «Maître, tes ordres ont été exécutés, et il y a encore de la place.»
Sveinen sagde: «Herre, det er gjort som du sagde, og det er endå rom.»
23 Et le maître dit à son serviteur: «Va dans les chemins et le long des haies, et presse les gens d'entrer, afin que ma maison soit pleine;
«Gakk ut på vegarne og ved gjerdi, » svara herren, «og nøyd deim til å koma inn, so huset mitt vert fullt!
24 car je vous déclare qu'aucun de ceux qui avaient été conviés, ne goûtera de mon souper.»
For eg segjer dykk at ingen av dei mennerne som vart bedne, skal smaka min gjestebodskost.»»
25 Comme une foule considérable cheminait avec Jésus, il se retourna, et lui dit:
Det fylgde mykje folk med honom, og han snudde seg og sagde til deim:
26 «Si quelqu'un vient à moi, et ne hait pas son père, sa mère, sa femme, ses enfants, ses frères et ses soeurs, bien plus, s'il ne hait pas sa propre vie, il ne peut être mon disciple;
«Um nokon kjem til meg og hatar ikkje far og mor og kona og born og brør og syster, ja, endå sitt eige liv, so kann han ikkje vera min læresvein.
27 et quiconque ne porte pas sa croix et ne me suit pas, ne peut être mon disciple.
Den som ikkje ber krossen sin og kjem etter meg, kann ikkje vera min læresvein.
28 Car quel est celui d'entre vous, qui, voulant bâtir une tour, ne s'asseye premièrement pour calculer la dépense, et pour voir s'il a de quoi en venir à bout?
Vil nokon av dykk byggja eit tårn, tur han’kje då fyrst set seg ned og reknar etter kva det vil kosta, um han hev nok til å fullføra det.
29 de peur qu'après avoir posé les fondements de l'édifice, il ne puisse l'achever, et que tous ceux qui le verront ne se mettent à se moquer de lui,
For hev han lagt grunnsteinarne, og ikkje er god til å gjera det ferdigt, so tek alle som ser det til å gjera narr av honom og segja:
30 et à dire: «Cet homme a commencé à bâtir, et il n'a pu achever.»
«Den mannen tok til å byggja, og var’kje god til å gjera det ferdigt!»
31 Ou bien, quel est le roi, qui, étant sur le point d'aller livrer bataille à un autre roi, ne s'asseye premièrement pour délibérer, et pour voir s'il peut, avec dix mille hommes, marcher à la rencontre d'un ennemi qui s'avance contre lui avec vingt mille?
Eller um ein konge vil draga ut i strid mot ein annan konge, tru han’kje då fyrst set seg ned og slær yver um han med ti tusund mann kann møta ein som kjem imot han med tjuge tusund?
32 Autrement, pendant que celui-ci est encore éloigné, il lui envoie une ambassade pour négocier la paix.
Og kann han ikkje, so gjer han av ei sendeferd og tingar um fred, med hin endå er langt burte.
33 De même, quiconque d'entre vous ne renonce pas à tout ce qu'il possède, ne peut être mon disciple.
Soleis kann ingen av dykk vera min læresvein, utan han segjer frå seg alt det han hev.
34 C'est donc une bonne chose que le sel; mais si le sel aussi devient insipide, avec quoi lui donnera-t-on de la saveur?
Salt er ein god ting; men vert saltet og dove, kva skal so det kryddast med?
35 Il n'est bon ni pour la terre ni pour le fumier: on le jette dehors. Que celui qui a des oreilles pour entendre, entende.»
Det duger korkje i mold eller møk; dei kastar det ut. Høyr etter, kvar som høyra kann!»

< Luc 14 >