< Psaumes 105 >

1 Célébrez l'Eternel, invoquez son Nom, faites connaître parmi les peuples ses exploits.
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
2 Chantez-lui, psalmodiez-lui, parlez de toutes ses merveilles.
Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
3 Glorifiez-vous du Nom de sa sainteté, [et] que le cœur de ceux qui cherchent l'Eternel se réjouisse.
Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
4 Recherchez l'Eternel, et sa force; cherchez continuellement sa face.
Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
5 Souvenez-vous de ses merveilles qu'il a faites, de ses miracles, et des jugements de sa bouche.
Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
6 La postérité d'Abraham sont ses serviteurs; les enfants de Jacob sont ses élus;
I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
7 Il est l'Eternel notre Dieu; ses jugements sont sur toute la terre.
Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
8 Il s'est souvenu à toujours de son alliance, de la parole qu'il a commandée en mille générations;
Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
9 Du traité qu'il a fait avec Abraham, et du serment qu'il a fait à Isaac,
den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
10 Lequel il a ratifié pour être une ordonnance à Jacob, [et] à Israël [pour] être une alliance éternelle;
og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
11 En disant: je te donnerai le pays de Canaan, pour le lot de ton héritage;
idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
12 Encore qu'ils fussent un petit nombre de gens, et qu'ils y séjournassent peu de temps comme étrangers.
Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
13 Car ils allaient de nation en nation, et d'un Royaume vers un autre peuple.
og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
14 Il ne souffrit pas qu'aucun les opprimât: et il a même châtié des Rois pour l'amour d'eux.
tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
15 [Disant]: Ne touchez point à mes Oints, et ne faites point de mal à mes Prophètes.
Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
16 Il appela aussi la famine sur la terre, [et] rompit tout le bâton du pain.
Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
17 Il envoya un personnage devant eux; Joseph fut vendu pour esclave.
Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
18 On lui enserra les pieds en des ceps, sa personne fut mise aux fers.
De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
19 Jusqu’au temps que sa parole fût venue, et que la parole de l'Eternel l'eût éprouvé.
inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
20 Le Roi envoya, et on le relâcha; le dominateur des peuples [envoya], et on le délia.
Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
21 Il l'établit pour maître sur sa maison, et pour dominateur sur tout son domaine;
Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
22 Pour soumettre les principaux à ses désirs, et pour instruire ses Anciens.
forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
23 Puis Israël entra en Egypte, et Jacob séjourna au pays de Cam.
Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
24 Et l'[Eternel] fit extrêmement multiplier son peuple, et le rendit plus puissant que ceux qui l'opprimaient.
Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
25 Il changea leur cœur, de sorte qu'ils eurent son peuple en haine, jusques à conspirer contre ses serviteurs.
Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
26 Il envoya Moïse son serviteur, [et] Aaron, qu'il avait élu.
Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
27 [Lesquels] accomplirent sur eux les prodiges, et les miracles qu'ils avaient eu charge de faire dans le pays de Cam.
De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
28 Il envoya les ténèbres, et fit obscurcir [l'air]; et ils ne furent point rebelles à ses ordres.
Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
29 Il convertit leurs eaux en sang, et fit mourir leurs poissons.
Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
30 Leur terre produisit en abondance des grenouilles, jusqu’au dedans des cabinets de leurs Rois.
Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
31 Il parla, et une mêlée de bêtes vint, et des poux sur tout leur pays.
Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
32 Il fit que leurs pluies furent de la grêle, [et] qu'il y eut sur leur terre un feu flamboyant.
Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
33 Il frappa leurs vignes, et leurs figuiers, et il brisa les arbres de leur pays.
og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
34 Il commanda, et les sauterelles vinrent, et des hurebecs sans nombre;
Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
35 Qui broutèrent toute l'herbe en leur pays, et qui dévorèrent le fruit de leur terroir.
og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
36 Et il frappa tout premier-né dans leur pays, qui étaient les prémices de toute leur vigueur.
Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
37 Puis il les tira dehors avec de l'or et de l'argent, et il n'y eut aucun qui chancelât parmi ses Tribus.
Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
38 L'Egypte se réjouit à leur départ; car la peur qu'ils avaient d'eux, les avait saisis.
Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
39 Il étendit la nuée pour couverture, et le feu pour éclairer la nuit.
Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
40 [Le peuple] demanda, et il fit venir des cailles, et il les rassasia du pain des cieux.
De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
41 Il ouvrit le rocher, et les eaux en coulèrent; et coururent par les lieux secs, [comme] une rivière.
Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
42 Car il se souvint de la parole de sa sainteté, laquelle il avait donnée à Abraham son serviteur.
For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
43 Et il tira dehors son peuple avec allégresse, et ses élus avec chant de joie.
og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
44 Il leur donna les pays des nations, et ils possédèrent le fruit du travail des peuples.
og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
45 Afin qu'ils gardassent ses statuts, et qu'ils observassent ses lois. Louez l'Eternel.
forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!

< Psaumes 105 >