< Luc 19 >

1 Et [Jésus] étant entré dans Jéricho, allait par la ville.
So kom han til Jeriko, og for fram igjenom byen.
2 Et voici un homme appelé Zachée, qui était principal péager, et qui était riche,
Der var det ein mann som heitte Sakkæus; han var ein høg tollmann og rik.
3 Tâchait de voir lequel était Jésus, mais il ne pouvait à cause de la foule, car il était petit.
Han hadde slik hug til å sjå Jesus, kven han var, men kunde ikkje koma til for folkemengdi; for han var liten på vokster.
4 C'est pourquoi il accourut devant, et monta sur un sycomore pour le voir; car il devait passer par là.
So sprang han i fyrevegen og kleiv upp i eit sykomortre, so han kunde få sjå honom; for der laut han koma framum.
5 Et quand Jésus fut venu à cet endroit-là, regardant en haut, il le vit, et lui dit: Zachée, descends promptement; car il faut que je demeure aujourd'hui dans ta maison.
Då Jesus kom dit, såg han upp og sagde til honom: «Sakkæus, skunda deg og kom ned! I dag lyt eg vera hjå deg.»
6 Et il descendit promptement, et le reçut avec joie.
Då skunda han seg ned, og tok imot Jesus med gleda.
7 Et tous voyant cela murmuraient, disant qu'il était entré chez un homme de mauvaise vie pour y loger.
Alle som såg det, murra og sagde seg imillom: «Han gjeng inn til ein syndig mann og tek herbyrge der.»
8 Et Zachée se présentant là, dit au Seigneur: Voici, Seigneur, je donne la moitié de mes biens aux pauvres; et si j'ai fait tort à quelqu'un en quelque chose, j'en rends le quadruple.
Men Sakkæus steig fram og sagde til Herren: «Herre, helvti av alt det eg eig, gjev eg dei fatige, og hev eg truga pengar frå nokon, gjev eg det att firdubbelt.»
9 Et Jésus lui dit: aujourd'hui le salut est entré dans cette maison; parce que celui-ci aussi est fils d'Abraham.
Og Jesus sagde um honom: «I dag hev det timst dette huset å få frelsa, etter di han og er Abrahams son;
10 Car le Fils de l'homme est venu chercher et sauver ce qui était perdu.
for Menneskjesonen er komen for å leita etter det som var fortapt, og frelsa det.»
11 Et comme ils entendaient ces choses, Jésus poursuivit son discours, et proposa une parabole, parce qu'il était près de Jérusalem, et qu'ils pensaient qu'à l'instant le Règne de Dieu devait être manifesté.
Med dei lydde på det, heldt han ved og fortalde ei likning, av di han var so nær Jerusalem, og dei tenkte at Guds rike skulde koma til synes straks.
12 Il dit donc: un homme noble s'en alla dans un pays éloigné, pour se mettre en possession d'un Royaume, mais dans la vue de revenir.
Han sagde: «Det var ein gong ein høgætta mann, som for langt burt til eit anna land og vilde få seg kongedøme og so venda heim att.
13 Et ayant appelé dix de ses serviteurs, il leur donna dix marcs d'argent et leur dit: Faites-les valoir jusqu'à ce que je vienne.
Då kalla han åt seg ti av tenarane sine og gav deim ti pund og sagde: «Driv no handel med dette med eg er burte!»
14 Or ses citoyens le haïssaient: c'est pourquoi ils envoyèrent après lui une députation, pour dire: nous ne voulons pas que celui-ci règne sur nous.
Men landsmennerne hans hata honom og skikka sendemenner av stad etter honom, som skulde segja: «Me vil ikkje at den mannen skal vera kongen vår!»
15 Il arriva donc après qu'il fut retourné, et qu'il se fut mis en possession du Royaume, qu'il commanda qu'on lui appelât ces serviteurs à qui il avait confié [son] argent, afin qu'il sût combien chacun aurait gagné par son trafic.
Då han no kom att og hadde fenge kongedømet, sagde han at dei tenarane han hadde gjeve pengarne til, skulde ropast inn til honom, so han kunde få vita kor mykje dei hadde tent.
16 Alors le premier vint, disant: Seigneur, ton marc a produit dix autres marcs.
Då gjekk den fyrste fram og sagde: «Herre, pundet ditt hev gjeve av seg ti pund.»
17 Et il lui dit: cela va bien, bon serviteur; parce que tu as été fidèle en peu de chose, aie puissance sur dix villes.
«Det var rett, du gode tenar!» svara herren; «for di du hev vore tru med det som lite var, skal du hava velde yver ti byar.»
18 Et un autre vint, disant: Seigneur, ton marc en a produit cinq autres.
So kom den andre og sagde: «Pundet ditt, herre, hev lagt inn fem pund.
19 Et il dit aussi à celui-ci: et toi, sois établi sur cinq villes.
Til honom sagde herren: «Du skal råda yver fem byar.»
20 Et un autre vint, disant: Seigneur, voici ton marc que j'ai tenu enveloppé dans un linge;
So kom det ein annan og sagde: «Herre, sjå her er pundet ditt! Eg hev havt det liggjande i eit knyte;
21 Car je t'ai craint, parce que tu es un homme sévère; tu prends ce que tu n'as point mis, et tu moissonnes ce que tu n'as point semé.
for eg var rædd deg, av di du er ein streng mann: du tek inn det du ikkje lagde ut, og haustar det du ikkje sådde.»
22 Et il lui dit: méchant serviteur, je te jugerai par ta propre parole: tu savais que je suis un homme sévère, prenant ce que je n'ai point mis, et moissonnant ce que je n'ai point semé;
Då sagde herren: «Etter dine eigne ord dømer eg deg, du låke tenar! Du visste at eg er ein streng mann, som tek inn det eg ikkje lagde ut, og haustar det eg ikkje sådde?
23 Pourquoi donc n'as-tu pas mis mon argent à la banque, et à mon retour je l'eusse retiré avec l'intérêt?
Kvi sette du då ikkje pengarne mine i banken? so hadde eg fenge deim att med rentor når eg kom heim!
24 Alors il dit à ceux qui étaient présents: Otez-lui le marc, et donnez-le à celui qui a les dix.
Tak pundet frå honom!» sagde han til deim som stod innmed, og gjev det til den som hev ti pund!»
25 Et ils lui dirent: Seigneur, il a dix marcs.
«Herre, han hev då ti pund!» sagde dei.
26 Ainsi je vous dis, qu'à chacun qui aura, il sera donné; et à celui qui n'a rien, cela même qu'il a, lui sera ôté.
«Eg segjer dykk at kvar den som hev, skal få, og den som ikkje hev, skal missa endå det som han hev.
27 Au reste, amenez ici ces ennemis qui n'ont pas voulu que je régnasse sur eux, et tuez-les devant moi.
Men desse uvenerne mine, som ikkje vilde at eg skulde vera kongen deira, deim skal de føra hit og hogga deim ned for augo mine!»»
28 Et ayant dit ces choses, il allait devant [eux], montant à Jérusalem.
Då han hadde sagt det, gjekk han fyre på ferdi upp til Jerusalem.
29 Et il arriva comme il approchait de Bethphagé et de Béthanie, vers la montagne appelée des oliviers, qu'il envoya deux de ses Disciples,
Som han no kom burtimot Betfage og Betania, til det berget dei kallar Oljeberget, sende han tvo av læresveinarne i veg og sagde:
30 En leur disant: allez à la bourgade qui est vis-à-vis de vous, et y étant entrés, vous trouverez un ânon attaché, sur lequel jamais homme n'est monté; détachez-le, et amenez-le-moi.
«Gakk burt i den grendi som ligg midt imot oss! Når de kjem der, finn de ein fole som stend bunden, og som det aldri hev sete menneskje på; den skal de løysa og leida hit.
31 Que si quelqu'un vous demande pourquoi vous le détachez, vous lui direz ainsi: c'est parce que le Seigneur en a besoin.
Og dersom nokon spør dykk kvi de løyser honom, skal de svara so: «Herren treng um honom.»»
32 Et ceux qui étaient envoyés s'en allèrent, et trouvèrent [l'ânon] comme il le leur avait dit.
Dei som var sende, gjekk, og fann det so som han hadde sagt med deim.
33 Et comme ils détachaient l'ânon, les maîtres leur dirent: pourquoi détachez-vous cet ânon?
Då dei so løyste folen, sagde dei som åtte honom: «Kvi løyser de folen?»
34 Ils répondirent: le Seigneur en a besoin.
«Herren treng um honom, » svara dei.
35 Ils l'emmenèrent donc à Jésus, et ils jetèrent leurs vêtements sur l'ânon; puis ils mirent Jésus dessus.
So leidde dei folen fram til Jesus, og lagde kjolarne sine på honom, og let Jesus setja seg uppå;
36 En même temps qu'il marchait, ils étendaient leurs vêtements par le chemin.
og med han for frametter, breidde dei klædi sine under på vegen.
37 Et lorsqu'il fut proche de la descente de la montagne des oliviers, toute la multitude des Disciples se réjouissant, se mit à louer Dieu à haute voix, pour tous les miracles qu'ils avaient vus;
Som han no var tett burtmed der det ber ned frå Oljeberget, tok læresveinarne, heile flokken, glade som dei var, til å lova Gud med høg røyst for alle dei underi dei hadde set, og kvad:
38 Disant: béni soit le Roi qui vient au Nom du Seigneur; que la paix soit dans le ciel, et la gloire dans les lieux très-hauts.
«Velsigna vere kongen som kjem i Herrens namn! Fred i himmelen og æra i det høgste!»
39 Et quelques-uns d'entre les Pharisiens de la troupe lui dirent: Maître, reprends tes Disciples.
Nokre farisæarar som var med i folkehopen, sagde til han: «Meister, tala til læresveinarne dine!»
40 Et Jésus répondant, leur dit: je vous dis que si ceux-ci se taisent, les pierres mêmes crieront.
Då svara han: «Eg segjer dykk: Dersom desse tegjer, so skal steinarne ropa.»
41 Et quand il fut proche, voyant la ville, il pleura sur elle, en disant:
Då han kom næmare og såg byen, gret han yver honom og sagde:
42 O! si toi aussi eusses connu, au moins en cette tienne journée, les choses qui appartiennent à ta paix! mais maintenant elles sont cachées devant tes yeux.
«Hadde du berre visst, um ikkje fyrr enn i dag, kva som tener til di velferd! Men no er det dult for augo dine.
43 Car les jours viendront sur toi que tes ennemis t'environneront de tranchées, ils t'enfermeront, et t'enserreront de tous côtés;
For det skal koma ei tid for deg då fiendarne kastar upp ein voll um deg og kringset deg og trengjer deg frå alle kantar,
44 Et te raseront, toi et tes enfants qui sont au-dedans de toi, et ils ne laisseront en toi pierre sur pierre, parce que tu n'as point connu le temps de ta visitation.
og støyter deg ned i grunnen, og borni dine med deg, og ikkje let det liggja att stein på stein i deg, for di du ikkje skyna di gjestings tid.»
45 Puis étant entré au Temple, il commença à chasser dehors ceux qui y vendaient et qui y achetaient.
Då han kom inn i templet, tok han til å driva ut deim som handla der,
46 Leur disant: il est écrit: ma Maison est la Maison de prière; mais vous en avez fait une caverne de voleurs.
og sagde til deim: «Det stend skrive: «Mitt hus skal vera eit bønehus, » men de hev gjort det til eit røvarbol.»
47 Et il était tous les jours enseignant dans le Temple, et les principaux Sacrificateurs et les Scribes, tâchaient de le faire mourir.
Sidan lærde han dagstødt i templet. Øvsteprestarne og dei skriftlærde var trådde etter å få rudt honom or vegen, og so gjorde dei fyrste mennerne i folket,
48 Mais ils ne trouvaient rien qu'ils lui pussent faire; car tout le peuple était fort attentif à l'écouter.
men dei kunde ikkje finna ut korleis dei skulde bera seg åt med det; for heile folket hekk ved honom og lydde på honom.

< Luc 19 >