< Luc 19 >

1 Et [Jésus] étant entré dans Jéricho, allait par la ville.
Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.
2 Et voici un homme appelé Zachée, qui était principal péager, et qui était riche,
Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.
3 Tâchait de voir lequel était Jésus, mais il ne pouvait à cause de la foule, car il était petit.
Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.
4 C'est pourquoi il accourut devant, et monta sur un sycomore pour le voir; car il devait passer par là.
Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.
5 Et quand Jésus fut venu à cet endroit-là, regardant en haut, il le vit, et lui dit: Zachée, descends promptement; car il faut que je demeure aujourd'hui dans ta maison.
Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.
6 Et il descendit promptement, et le reçut avec joie.
Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.
7 Et tous voyant cela murmuraient, disant qu'il était entré chez un homme de mauvaise vie pour y loger.
Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!
8 Et Zachée se présentant là, dit au Seigneur: Voici, Seigneur, je donne la moitié de mes biens aux pauvres; et si j'ai fait tort à quelqu'un en quelque chose, j'en rends le quadruple.
Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.
9 Et Jésus lui dit: aujourd'hui le salut est entré dans cette maison; parce que celui-ci aussi est fils d'Abraham.
Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;
10 Car le Fils de l'homme est venu chercher et sauver ce qui était perdu.
for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
11 Et comme ils entendaient ces choses, Jésus poursuivit son discours, et proposa une parabole, parce qu'il était près de Jérusalem, et qu'ils pensaient qu'à l'instant le Règne de Dieu devait être manifesté.
Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.
12 Il dit donc: un homme noble s'en alla dans un pays éloigné, pour se mettre en possession d'un Royaume, mais dans la vue de revenir.
Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.
13 Et ayant appelé dix de ses serviteurs, il leur donna dix marcs d'argent et leur dit: Faites-les valoir jusqu'à ce que je vienne.
Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.
14 Or ses citoyens le haïssaient: c'est pourquoi ils envoyèrent après lui une députation, pour dire: nous ne voulons pas que celui-ci règne sur nous.
Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.
15 Il arriva donc après qu'il fut retourné, et qu'il se fut mis en possession du Royaume, qu'il commanda qu'on lui appelât ces serviteurs à qui il avait confié [son] argent, afin qu'il sût combien chacun aurait gagné par son trafic.
Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.
16 Alors le premier vint, disant: Seigneur, ton marc a produit dix autres marcs.
Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.
17 Et il lui dit: cela va bien, bon serviteur; parce que tu as été fidèle en peu de chose, aie puissance sur dix villes.
Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.
18 Et un autre vint, disant: Seigneur, ton marc en a produit cinq autres.
Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.
19 Et il dit aussi à celui-ci: et toi, sois établi sur cinq villes.
Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!
20 Et un autre vint, disant: Seigneur, voici ton marc que j'ai tenu enveloppé dans un linge;
Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;
21 Car je t'ai craint, parce que tu es un homme sévère; tu prends ce que tu n'as point mis, et tu moissonnes ce que tu n'as point semé.
for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
22 Et il lui dit: méchant serviteur, je te jugerai par ta propre parole: tu savais que je suis un homme sévère, prenant ce que je n'ai point mis, et moissonnant ce que je n'ai point semé;
Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;
23 Pourquoi donc n'as-tu pas mis mon argent à la banque, et à mon retour je l'eusse retiré avec l'intérêt?
hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.
24 Alors il dit à ceux qui étaient présents: Otez-lui le marc, et donnez-le à celui qui a les dix.
Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!
25 Et ils lui dirent: Seigneur, il a dix marcs.
- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -
26 Ainsi je vous dis, qu'à chacun qui aura, il sera donné; et à celui qui n'a rien, cela même qu'il a, lui sera ôté.
Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
27 Au reste, amenez ici ces ennemis qui n'ont pas voulu que je régnasse sur eux, et tuez-les devant moi.
Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!
28 Et ayant dit ces choses, il allait devant [eux], montant à Jérusalem.
Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.
29 Et il arriva comme il approchait de Bethphagé et de Béthanie, vers la montagne appelée des oliviers, qu'il envoya deux de ses Disciples,
Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:
30 En leur disant: allez à la bourgade qui est vis-à-vis de vous, et y étant entrés, vous trouverez un ânon attaché, sur lequel jamais homme n'est monté; détachez-le, et amenez-le-moi.
Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!
31 Que si quelqu'un vous demande pourquoi vous le détachez, vous lui direz ainsi: c'est parce que le Seigneur en a besoin.
Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.
32 Et ceux qui étaient envoyés s'en allèrent, et trouvèrent [l'ânon] comme il le leur avait dit.
Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.
33 Et comme ils détachaient l'ânon, les maîtres leur dirent: pourquoi détachez-vous cet ânon?
Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?
34 Ils répondirent: le Seigneur en a besoin.
De sa: Herren har bruk for den.
35 Ils l'emmenèrent donc à Jésus, et ils jetèrent leurs vêtements sur l'ânon; puis ils mirent Jésus dessus.
Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.
36 En même temps qu'il marchait, ils étendaient leurs vêtements par le chemin.
Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.
37 Et lorsqu'il fut proche de la descente de la montagne des oliviers, toute la multitude des Disciples se réjouissant, se mit à louer Dieu à haute voix, pour tous les miracles qu'ils avaient vus;
Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:
38 Disant: béni soit le Roi qui vient au Nom du Seigneur; que la paix soit dans le ciel, et la gloire dans les lieux très-hauts.
Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!
39 Et quelques-uns d'entre les Pharisiens de la troupe lui dirent: Maître, reprends tes Disciples.
Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!
40 Et Jésus répondant, leur dit: je vous dis que si ceux-ci se taisent, les pierres mêmes crieront.
Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.
41 Et quand il fut proche, voyant la ville, il pleura sur elle, en disant:
Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:
42 O! si toi aussi eusses connu, au moins en cette tienne journée, les choses qui appartiennent à ta paix! mais maintenant elles sont cachées devant tes yeux.
Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.
43 Car les jours viendront sur toi que tes ennemis t'environneront de tranchées, ils t'enfermeront, et t'enserreront de tous côtés;
For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,
44 Et te raseront, toi et tes enfants qui sont au-dedans de toi, et ils ne laisseront en toi pierre sur pierre, parce que tu n'as point connu le temps de ta visitation.
og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.
45 Puis étant entré au Temple, il commença à chasser dehors ceux qui y vendaient et qui y achetaient.
Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,
46 Leur disant: il est écrit: ma Maison est la Maison de prière; mais vous en avez fait une caverne de voleurs.
og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.
47 Et il était tous les jours enseignant dans le Temple, et les principaux Sacrificateurs et les Scribes, tâchaient de le faire mourir.
Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.
48 Mais ils ne trouvaient rien qu'ils lui pussent faire; car tout le peuple était fort attentif à l'écouter.
Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.

< Luc 19 >