< Psaumes 102 >

1 Prière pour le pauvre, lorsqu'il aura été abandonné et qu'il épanchera ses vœux devant le Seigneur. Seigneur, exauce ma prière, et que mon cri arrive jusqu'à toi.
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2 Ne détourne point de moi ta face; au jour de ma tribulation, penche vers moi ton oreille; le jour où je t'invoquerai, exauce-moi aussitôt.
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3 Car mes jours se sont évanouis comme la fumée, et mes os ont été consumés comme des broussailles mortes.
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4 J'ai été foulé aux pieds comme de l'herbe, et mon cœur s'est desséché, parce que j'ai oublié de manger mon pain.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5 A force de gémir, mes os se sont collés à ma chair.
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6 Je suis devenu comme le pélican du désert; je suis devenu comme un hibou dans une masure.
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7 J'ai perdu le sommeil, et me voici comme le passereau solitaire sur un toit.
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8 Tout le jour, mes ennemis m'ont outragé, et ceux qui me louaient ont juré contre moi:
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
9 Parce que je mangeais la cendre comme du pain, et qu'à mon breuvage je mêlais des larmes,
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
10 En face de ta colère et de ta fureur; car tu m'as élevé, puis brisé.
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11 Mes jours ont décliné comme l'ombre, et moi je me suis flétri comme l'herbe fanée.
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12 Mais toi, Seigneur, tu demeures éternellement, et ta mémoire passe de génération en génération.
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13 Lève-toi, et aie pitié de Sion; car le temps est venu d'avoir pitié d'elle; le temps en est venu.
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14 Car ses pierres mêmes ont plu à tes serviteurs, et ils pleurent sur sa poussière.
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15 Et les Gentils. Seigneur, craindront ton nom, et les rois ta gloire.
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16 Car le Seigneur édifiera Sion, et y sera vu en sa gloire.
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17 Il a eu égard à la prière des humbles, et il n'a point méprisé leur supplication.
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18 Qu'on écrive ces choses pour la génération future, et le peuple d'alors louera le Seigneur.
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19 Car le Seigneur s'est penché des hauteurs de son lieu saint, et du ciel il a regardé la terre,
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
20 Pour ouïr les gémissements des captifs, pour délivrer les fils des hommes mis à mort,
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21 Afin qu'ils proclament dans Sion le nom du Seigneur, et sa louange dans Jérusalem;
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
22 Lorsqu'en un même lieu peuples et rois seront rassemblés pour servir le Seigneur.
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23 Le peuple dans la voie de sa force lui a dit: Annoncez-moi la brièveté de mes jours.
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24 Ne me rappelle pas au milieu de mes jours, toi dont les années sont de génération en génération.
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25 Au commencement, Seigneur, tu as créé la terre; et les cieux sont l'œuvre de tes mains.
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26 Ils périront, et toi tu subsisteras; ils vieilliront tous comme un manteau, et tu les rouleras comme un vêtement, et ils seront changés.
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27 Seul tu es toujours le même, et tes années ne défailliront point.
men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28 Les fils de tes serviteurs habiteront ta terre, et leur race y prospérera dans les siècles des siècles.
Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.

< Psaumes 102 >