< 2 Samuel 22 >

1 Et David chanta ce cantique au Seigneur, le jour où le Seigneur l'eut délivré de Saül et de tous ses ennemis.
David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2 Et il dit, en ce cantique: Seigneur, mon rocher, ma forteresse, mon sauveur!
Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
3 Mon Dieu sera mon gardien, je me confierai à lui; mon protecteur, mon salut, mon refuge, vous me sauverez de l'homme inique.
min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
4 J'invoquerai le Seigneur, à qui appartient la louange, et il me délivrera de mes ennemis.
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5 Car les brisements de la mort m'ont investi, les torrents de l'iniquité m'ont frappé d'épouvante.
Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
6 Les angoisses de la mort m'ont entouré, l'agonie de la mort a pris l'avance sur moi. (Sheol h7585)
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
7 Dans mes afflictions j'invoquerai le Seigneur, je crierai à mon Dieu; de son temple, il entendra ma voix, mes cris arriveront à ses oreilles.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8 La terre a été troublée, et elle a tremblé; les fondements du ciel ont été bouleversés, et ils se sont déchirés, parce que la colère du Seigneur a éclaté contre la terre et le ciel.
Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
9 Dans sa fureur une fumée s'exhale, le feu de sa bouche est dévorant; des charbons en ont été embrasés.
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10 Il a abaissé les cieux et il est descendu, et les ténèbres s'étendaient sous ses pieds.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11 Et il s'est assis sur les chérubins, et il a pris son essor, et il s'est montré sur les ailes des vents,
Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
12 Et il s'est voilé de ténèbres. Et autour de lui, comme un tabernacle, il a étendu l'obscurité des eaux, condensées dans les nuées de l'air.
Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
13 Et les lueurs qui le précédaient ont mis des charbons en feu.
Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
14 Le Seigneur a tonné du haut du ciel, le très Haut a fait retentir sa voix.
Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
15 Il a lancé des traits et il a dispersé mes ennemis; il a fait tomber la foudre et il les a mis hors d'eux-mêmes.
Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
16 Aux reproches du Seigneur, sous le souffle de sa colère, on a vu les gouffres de la mer, et les bases de la terre ont apparu.
Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
17 Et il a envoyé d'en haut son ange, et il m'a pris, et il m'a tiré du tumulte des eaux.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
18 Il m'a délivré de la force de mes ennemis, de ceux qui me haïssaient et qui l'emportaient sur moi.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
19 Les jours de mon affliction s'étaient précipités sur moi; mais le Seigneur a été mon appui;
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
20 Il m'a conduit dans de libres espaces, et il m'a affranchi, parce qu'il se complaisait en moi.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
21 Le Seigneur m'a rétribué selon ma justice; il m'a rétribué selon la pureté de mes mains.
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
22 Parce que j'ai suivi les voies du Seigneur, et que je n'ai point outragé mon Dieu.
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
23 Parce que ses jugements et ses justices ont toujours été devant moi, et que je ne m'en suis jamais écarté.
for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
24 Je serai sans tache à ses yeux, et je me tiendrai en garde contre mes dérèglements.
og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
25 Le Seigneur me rétribuera selon ma justice, et selon la pureté de mes mains devant ses yeux.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
26 Avec le saint vous serez saint, avec l'homme accompli vous serez accompli.
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
27 Avec l'excellent vous serez excellent, avec le méchant vous serez méchant.
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
28 Vous sauverez le peuple pauvre, et vous ferez baisser les yeux des superbes.
Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
29 Car, ô Seigneur, vous êtes ma lumière, et le Seigneur brillera devant moi dans mes ténèbres.
For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
30 Avec votre aide je courrai comme un homme fort; avec l'aide de mon Dieu je franchirai des remparts.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
31 Le Tout-Puissant, ses voies sont irréprochables; la parole du Seigneur est forte, éprouvée par le feu. Le Seigneur abrite tous ceux qui ont foi en lui.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
32 Qui donc est fort, hormis le Seigneur? Qui donc sera créateur, hormis notre Dieu?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
33 Le Tout-Puissant, c'est lui qui me fortifie par sa puissance, et qui m'a préparé une voie irréprochable.
Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
34 Il rendu mes pieds légers comme ceux des cerfs; il m'a placé sur les hauts lieux.
Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
35 Vous avez exercé mes mains aux combats; vous avez brisé par mon bras un arc d'airain.
Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
36 Vous m'avez donné, Seigneur, le bouclier qui me sauve; mon obéissance à vos ordres m'a grandi.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
37 L'espace sous mes pas s'est étendu, et mes jambes ont conservé leur fermeté.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
38 Je poursuivrai mes ennemis, et je les effacerai, et je ne reviendrai point qu'ils ne soient anéantis.
Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
39 Je les briserai, et ils ne se relèveront point; ils tomberont sous mes pieds.
Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
40 Et vous, par votre puissance, vous me fortifierez, Seigneur, pendant la bataille, et vous courberez sous moi ceux qui contre moi se sont levés.
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
41 Vous m'avez fait voir le dos de mes ennemis, vous avez mis à mort ceux qui me haïssaient.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
42 Ils n'ont plus de secours; ils crieront au Seigneur, mais le Seigneur ne les exaucera plus.
De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
43 Je les ai broyés comme de la poussière; je les ai aplatis comme la boue du chemin.
Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
44 Vous me préserverez, ô Seigneur, des contradictions des peuples; et vous me maintiendrez à la tête des nations; un peuple que je ne connaissais pas m'a été asservi;
Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
45 Les fils des étrangers m'avaient trompé; ils ont ouï votre parole, et ils m'ont été dociles.
Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
46 Les fils des étrangers seront rejetés avec mépris, et ils trébucheront dans leurs places de retraite.
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
47 Vive le Seigneur! béni soit mon gardien, et Dieu, le gardien de mon salut, sera glorifié.
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
48 Le Seigneur qui m'a vengé, en châtiant par mon bras les nations, est tout-puissant.
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
49 Il m'a tiré de leurs mains; vous m'élèverez encore, ô Seigneur, au- dessus de ceux qui se lèveront contre moi, vous me défendrez contre les hommes violents.
og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
50 A cause de cela, Seigneur, je vous rendrai gloire parmi toutes les nations, et je chanterai votre nom,
Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
51 O vous, qui rendez grand le salut de votre roi, qui êtes miséricordieux envers David, votre christ, et envers sa postérité à jamais!
Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.

< 2 Samuel 22 >