< Psaumes 9 >

1 Au chef des chantres. Sur Mout-Labbén. Psaume de David. Je rends grâce à l’Eternel de tout mon cœur, je veux proclamer toutes tes merveilles,
Til sangmesteren, efter Mutlabbén; en salme av David. Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
2 je veux me réjouir et exulter en toi, chanter ton nom, Dieu suprême,
Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
3 alors que mes ennemis lâchent pied et reculent, qu’ils trébuchent et périssent sous tes coups.
fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
4 Oui, tu as fait triompher mon droit, ma cause, pris place sur ton trône en juge équitable.
For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
5 Tu as réprimandé les peuples, perdu l’impie: leur nom, tu l’as effacé à tout jamais.
Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
6 O l’ennemi! C’En est fini pour toujours des ruines; plus de villes démolies par toi! C’Est leur souvenir à eux qui disparaît.
Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
7 Mais le Seigneur demeure éternellement, il a établi son trône pour la justice.
Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
8 Oui, c’est lui qui juge le monde avec équité, il prononce sur les nations avec droiture.
og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
9 Que l’Eternel soit donc un abri pour l’opprimé, un abri dans les temps de détresse!
Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
10 Ainsi se confient en toi ceux qui connaissent ton nom; car tu ne délaisses point, ô Seigneur, ceux qui te recherchent.
Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
11 Célébrez l’Eternel qui siège à Sion; proclamez parmi les peuples ses hauts faits.
Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
12 Car il demande compte du sang versé, il en conserve le souvenir, il n’oublie point le cri des humbles.
For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
13 Sois-moi propice, Seigneur! Vois quelle est ma misère du fait de mes ennemis, toi qui me retires des portes de la mort;
Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
14 afin que je puisse proclamer tes louanges aux portes de la fille de Sion et me réjouir de ton secours.
forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
15 Que les peuples s’enfoncent dans la fosse qu’ils ont creusée, que leur pied s’embarrasse dans le filet qu’ils ont dissimulé!
Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
16 L’Eternel s’est manifesté, il a exercé la justice; le méchant est pris au piège par ses propres œuvres. Higayon, (Sélah)
Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. (Higgajon, Sela)
17 Qu’ils rentrent dans le Cheol, les impies! Tous les peuples oublieux de Dieu! (Sheol h7585)
De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud. (Sheol h7585)
18 Car le pauvre n’est pas oublié sans retour, l’espoir des humbles n’est pas perdu à jamais.
For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
19 Lève-toi, Seigneur! Que le mortel ne triomphe pas! Que les peuples soient appelés en jugement devant toi!
Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
20 Inspire-leur, ô Eternel, la terreur: que les peuples sachent qu’ils sont de faibles mortels! (Sélah)
La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! (Sela)

< Psaumes 9 >