< Luc 14 >

1 Un jour de sabbat, Jésus étant entré dans la maison d'un des principaux Pharisiens pour y prendre son repas, ceux-ci l'observaient.
Ein kviledag hende det, at Jesus kom heim til ein av dei øvste farisæarane og skulde halda måltid der, og dei gjætte på honom.
2 Et voici qu'un homme hydropique se trouvait devant lui.
Best det var, såg han framfor seg ein mann som hadde vatssotti.
3 Jésus, prenant la parole, dit aux Docteurs de la Loi et aux Pharisiens: " Est-il permis de faire une guérison le jour du sabbat? "
Då tok han til ords og spurde dei lovkunnige og farisæarane: «Er det rett å lækja um kviledagen, eller er det ikkje?»
4 Et ils gardèrent le silence. Lui, prenant cet homme par la main, le guérit et le renvoya.
Dei tagde. Då tok han burt på mannen og lækte honom, og let honom ganga.
5 Puis, s'adressant à eux, il dit: " Qui de vous, si son âne ou son bœuf tombe dans un puits, ne l'en retire aussitôt le jour du sabbat? "
Og til dei andre sagde han: «Kven av dykk dreg ikkje straks upp att son sin eller uksen sin, dersom dei dett nedi ein brunn på ein kviledag?»
6 Et à cela ils ne surent que lui répondre.
Men dei var’kje god til å svara honom noko på det.
7 Ensuite, ayant remarqué l'empressement des conviés à choisir les premières places, Jésus leur dit cette parabole:
Då han gådde korleis gjesterne valde seg ut dei øvste sæti, sagde han deim denne likningi:
8 " Quand tu seras invité par quelqu'un à des noces, ne prends pas la première place, de peur qu'il n'y ait un homme plus considéré que toi,
«Når nokon hev bede deg til brudlaups, so set deg ikkje øvst ved bordet! For det kunde henda at ein gjævare enn du var beden,
9 et que celui qui vous aura invités l'un et l'autre ne vienne te dire: Cède-lui la place; et qu'alors tu ne commences avec confusion à occuper la dernière place.
og at den som hadde bede dykk båe, kom og sagde til deg: «Gjev rom åt denne mannen!» og då fekk du den skammi at du laut setja deg nedst.
10 Mais lorsque tu seras invité, va te mettre à la dernière place; de cette façon, quand viendra celui qui t'a invité, il te dira: Mon ami, monte plus haut. Alors ce sera pour toi un honneur devant les autres convives.
Nei, når du er beden ein stad, so gakk og set deg på det nedste romet! Når han so kjem han som hev bede deg, segjer han til deg: «Flytt deg høgre upp, venen min! Då fær du æra hjå alle deim som sit til bords med deg.
11 Car quiconque s'élève sera abaissé, et quiconque s'abaisse sera élevé. "
For kvar den som set seg sjølv høgt, skal gjerast låg, men den som set seg sjølv lågt, skal gjerast høg.»
12 Il dit aussi à celui qui l'avait invité: " Lorsque tu donnes à dîner ou à souper, n'invite ni tes amis, ni tes frères, ni tes parents, ni des voisins riches, de peur qu'ils ne t'invitent à leur tour, et ne te rendent ce qu'ils auront reçu de toi.
So sagde han og til den som hadde bede honom åt seg: «Når du vil gjera eit middags- eller kveldslag, so bed ikkje venerne eller brørne eller skyldfolket ditt eller rike grannar! For dei kjem til å beda deg att, so du fær lika for det du hev gjort.
13 Mais, quand tu donnes un festin, invite des pauvres, des estropiés, des boiteux et des aveugles;
Nei, når du gjer gjestebod, so bed fatige, kryplingar, halte, blinde!
14 et tu seras heureux de ce qu'ils ne peuvent te rendre la pareille, car cela te sera rendu à la résurrection des justes. "
Då vert du sæl; for dei hev ingen ting å gjeva deg att, men du fær lika for det når dei rettferdige stend upp att.»
15 Un de ceux qui étaient à table avec lui, ayant entendu ces paroles, dit à Jésus: " Heureux celui qui aura part au banquet dans le royaume de Dieu! "
Ein av dei andre bordgjesterne sagde då han høyrde det: «Sæl den som fær sitja til bords i Guds rike!»
16 Jésus lui dit: " Un homme donna un grand repas et y convia beaucoup de gens.
Då svara han: «Det var ein gong ein mann som vilde gjera eit stort gjestebod, og bad mange.
17 A l'heure du repas, il envoya son serviteur dire aux invités: Venez, car tout est déjà prêt.
Då tidi kom at gjestebodet skulde vera, sende han sveinen sin i veg for å segja til dei bedne: «Kom! No er det ferdigt!»
18 Et tous, unanimement, se mirent à s'excuser. Le premier lui dit: J'ai acheté une terre, et il faut que j'aille la voir; je te prie de m'excuser.
Då tok dei til å beda seg undan, alle som ein. Den fyrste sagde: «Eg hev kjøpt ein jordveg, og er nøydd til å ganga ut og sjå på honom. Du lyt gjera so vel og orsaka meg.»
19 Le second dit: J'ai acheté cinq paires de bœufs, et je vais les essayer; je te prie de m'excuser.
Ein annan sagde: «Eg hev kjøpt fem par uksar, og no skal eg av og prøva deim. Du lyt gjera so vel og orsaka meg.»
20 Un autre dit: Je viens de me marier, et c'est pourquoi je ne puis aller.
Endå ein annan mann sagde: Eg hev teke meg ei kona; difor kann eg ikkje koma.»
21 Le serviteur étant revenu, rapporta ces choses à son maître. Alors le père de famille irrité dit à son serviteur: Va vite dans les places et les rues de la ville, et amène ici les pauvres, les estropiés, les aveugles et les boiteux.
Sveinen kom og sagde det med herren sin. Då vart husbonden harm og sagde til sveinen: «Gakk snøgt ut på gatorne og stræti i byen, og før hit alle tiggarar og kryplingar og blinde og halte!»
22 Le serviteur dit: Seigneur, il a été fait comme vous l'avez commandé, et il y a encore de la place.
Sveinen sagde: «Herre, det er gjort som du sagde, og det er endå rom.»
23 Le maître dit au serviteur: Va dans les chemins et le long des haies, et ceux que tu trouveras, presse-les d'entrer, afin que ma maison soit remplie.
«Gakk ut på vegarne og ved gjerdi, » svara herren, «og nøyd deim til å koma inn, so huset mitt vert fullt!
24 Car, je vous le dis, aucun de ces hommes qui avaient été invités ne goûtera de mon festin. "
For eg segjer dykk at ingen av dei mennerne som vart bedne, skal smaka min gjestebodskost.»»
25 Comme une grande foule cheminait avec lui, il se retourna et leur dit:
Det fylgde mykje folk med honom, og han snudde seg og sagde til deim:
26 " Si quelqu'un vient à moi et ne hait pas son père et sa mère, sa femme et ses enfants, ses frères et ses sœurs, et même sa propre vie, il ne peut être mon disciple.
«Um nokon kjem til meg og hatar ikkje far og mor og kona og born og brør og syster, ja, endå sitt eige liv, so kann han ikkje vera min læresvein.
27 Et quiconque ne porte pas sa croix et ne me suis pas, ne peut être mon disciple.
Den som ikkje ber krossen sin og kjem etter meg, kann ikkje vera min læresvein.
28 Qui de vous, en effet, s'il veut bâtir une tour, ne s'assied pas auparavant pour calculer la dépense, et s'il a de quoi l'achever?
Vil nokon av dykk byggja eit tårn, tur han’kje då fyrst set seg ned og reknar etter kva det vil kosta, um han hev nok til å fullføra det.
29 de peur qu'après avoir posé les fondements de l'édifice, il ne puisse le conduire à sa fin, et que tous ceux qui le verront ne se mettent à le railler,
For hev han lagt grunnsteinarne, og ikkje er god til å gjera det ferdigt, so tek alle som ser det til å gjera narr av honom og segja:
30 disant: Cet homme a commencé à bâtir, et il n'a pu achever.
«Den mannen tok til å byggja, og var’kje god til å gjera det ferdigt!»
31 Ou quel roi, s'il va faire la guerre à un autre roi, ne s'assied d'abord pour délibérer s'il peut, avec dix mille hommes, faire face à un ennemi qui vient l'attaquer avec vingt mille?
Eller um ein konge vil draga ut i strid mot ein annan konge, tru han’kje då fyrst set seg ned og slær yver um han med ti tusund mann kann møta ein som kjem imot han med tjuge tusund?
32 S'il ne le peut, tandis que celui-ci est encore loin, il lui envoie une ambassade pour négocier la paix.
Og kann han ikkje, so gjer han av ei sendeferd og tingar um fred, med hin endå er langt burte.
33 Ainsi donc, quiconque d'entre vous ne renonce pas à tout ce qu'il possède, ne peut être mon disciple.
Soleis kann ingen av dykk vera min læresvein, utan han segjer frå seg alt det han hev.
34 Le sel est bon; mais si le sel s'affadit, avec quoi lui donnera-t-on de la saveur?
Salt er ein god ting; men vert saltet og dove, kva skal so det kryddast med?
35 Inutile et pour la terre et pour le fumier, on le jette dehors. Que celui qui a des oreilles entende bien! "
Det duger korkje i mold eller møk; dei kastar det ut. Høyr etter, kvar som høyra kann!»

< Luc 14 >