Psalms 89
1 An instruction, by Ethan the Ezrahite. Of the kind acts of Jehovah, to the age I sing, To all generations I make known Thy faithfulness with my mouth,
Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.
2 For I said, 'To the age is kindness built, The heavens! Thou dost establish Thy faithfulness in them.'
For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.
3 I have made a covenant for My chosen, I have sworn to David My servant:
«Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:
4 'Even to the age do I establish thy seed, And have built to generation and generation thy throne. (Selah)
«Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)
5 and the heavens confess Thy wonders, O Jehovah, Thy faithfulness also [is] in an assembly of holy ones.
Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.
6 For who in the sky, Compareth himself to Jehovah? Is like to Jehovah among sons of the mighty?
For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?
7 God is very terrible, In the secret counsel of His holy ones, And fearful over all surrounding Him.
Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.
8 O Jehovah, God of Hosts, Who [is] like Thee — a strong Jah? And Thy faithfulness [is] round about Thee.
Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.
9 Thou [art] ruler over the pride of the sea, In the lifting up of its billows Thou dost restrain them.
Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.
10 Thou hast bruised Rahab, as one wounded. With the arm of Thy strength Thou hast scattered Thine enemies.
Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.
11 Thine [are] the heavens — the earth also [is] Thine, The habitable world and its fulness, Thou hast founded them.
Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.
12 North and south Thou hast appointed them, Tabor and Hermon in Thy name do sing.
Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.
13 Thou hast an arm with might, Strong is Thy hand — high Thy right hand.
Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.
14 Righteousness and judgment [Are] the fixed place of Thy throne, Kindness and truth go before Thy face.
Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.
15 O the happiness of the people knowing the shout, O Jehovah, in the light of Thy face they walk habitually.
Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.
16 In Thy name they rejoice all the day, And in Thy righteousness they are exalted,
I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.
17 For the beauty of their strength [art] Thou, And in Thy good will is our horn exalted,
For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.
18 For of Jehovah [is] our shield, And of the Holy One of Israel our king.
For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.
19 Then Thou hast spoken in vision, To Thy saint, yea, Thou sayest, I have placed help upon a mighty one, Exalted a chosen one out of the people,
Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.
20 I have found David My servant, With My holy oil I have anointed him.
Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.
21 With whom My hand is established, My arm also doth strengthen him.
Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.
22 An enemy exacteth not upon him, And a son of perverseness afflicteth him not.
Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.
23 And I have beaten down before him his adversaries, And those hating him I plague,
Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.
24 And My faithfulness and kindness [are] with him, And in My name is his horn exalted.
Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.
25 And I have set on the sea his hand, And on the rivers his right hand.
Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.
26 He proclaimeth me: 'Thou [art] my Father, My God, and the rock of my salvation.'
Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»
27 I also first-born do appoint him, Highest of the kings of the earth.
Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.
28 To the age I keep for him My kindness, And My covenant [is] stedfast with him.
Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.
29 And I have set his seed for ever, And his throne as the days of the heavens.
Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.
30 If his sons forsake My law, And in My judgments do not walk;
Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,
31 If My statutes they pollute, And My commands do not keep,
dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,
32 I have looked after with a rod their transgression, And with strokes their iniquity,
då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.
33 And My kindness I break not from him, Nor do I deal falsely in My faithfulness.
Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.
34 I profane not My covenant, And that which is going forth from My lips I change not.
Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.
35 Once I have sworn by My holiness, I lie not to David,
Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.
36 His seed is to the age, And his throne [is] as the sun before Me,
Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.
37 As the moon it is established — to the age, And the witness in the sky is stedfast. (Selah)
Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)
38 And Thou, Thou hast cast off, and dost reject, Thou hast shown Thyself wroth With Thine anointed,
Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.
39 Hast rejected the covenant of Thy servant, Thou hast polluted to the earth his crown,
Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.
40 Thou hast broken down all his hedges, Thou hast made his fenced places a ruin.
Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.
41 Spoiled him have all passing by the way, He hath been a reproach to his neighbours,
Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.
42 Thou hast exalted the right hand of his adversaries, Thou hast caused all his enemies to rejoice.
Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.
43 Also — Thou turnest back the sharpness of his sword, And hast not established him in battle,
Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.
44 Hast caused [him] to cease from his brightness, And his throne to the earth hast cast down.
Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.
45 Thou hast shortened the days of his youth, Hast covered him over [with] shame. (Selah)
Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)
46 Till when, O Jehovah, art Thou hidden? For ever doth Thy fury burn as fire?
Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?
47 Remember, I pray Thee, what [is] life-time? Wherefore in vain hast Thou created All the sons of men?
Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.
48 Who [is] the man that liveth, and doth not see death? He delivereth his soul from the hand of Sheol. (Selah) (Sheol h7585)
Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)
49 Where [are] Thy former kindnesses, O Lord. Thou hast sworn to David in Thy faithfulness,
Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?
50 Remember, O Lord, the reproach of Thy servants, I have borne in my bosom all the strivings of the peoples,
Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,
51 Wherewith Thine enemies reproached, O Jehovah, Wherewith they have reproached The steps of Thine anointed.
at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.
52 Blessed [is] Jehovah to the age. Amen, and amen!
Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!
