Proverbs 1
1 Proverbs of Solomon, son of David, king of Israel:
Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
2 For knowing wisdom and instruction, For understanding sayings of intelligence,
Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
3 For receiving the instruction of wisdom, Righteousness, judgment, and uprightness,
av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
4 For giving to simple ones — prudence, To a youth — knowledge and discretion.
de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
5 (The wise doth hear and increaseth learning, And the intelligent doth obtain counsels.)
Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
6 For understanding a proverb and its sweetness, Words of the wise and their acute sayings.
Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
7 Fear of Jehovah [is] a beginning of knowledge, Wisdom and instruction fools have despised!
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
8 Hear, my son, the instruction of thy father, And leave not the law of thy mother,
Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
9 For a graceful wreath [are] they to thy head, And chains to thy neck.
For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
10 My son, if sinners entice thee be not willing.
Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
11 If they say, 'Come with us, we lay wait for blood, We watch secretly for the innocent without cause,
Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
13 Every precious substance we find, We fill our houses [with] spoil,
vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
14 Thy lot thou dost cast among us, One purse is — to all of us.'
du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
15 My son! go not in the way with them, Withhold thy foot from their path,
slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
16 For their feet to evil do run, And they haste to shed blood.
For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
17 Surely in vain is the net spread out before the eyes of any bird.
til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
18 And they for their own blood lay wait, They watch secretly for their own lives.
de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
19 So [are] the paths of every gainer of dishonest gain, The life of its owners it taketh.
Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
20 Wisdom in an out-place crieth aloud, In broad places she giveth forth her voice,
Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
21 At the head of the multitudes she calleth, In the openings of the gates, In the city her sayings she saith:
på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
22 'Till when, ye simple, do ye love simplicity? And have scorners their scorning desired? And do fools hate knowledge?
Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23 Turn back at my reproof, lo, I pour forth to you my spirit, I make known my words with you.
Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
24 Because I have called, and ye refuse, I stretched out my hand, and none is attending,
Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
25 And ye slight all my counsel, And my reproof ye have not desired.
fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
26 I also in your calamity do laugh, I deride when your fear cometh,
så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
27 When your fear cometh as destruction, And your calamity as a hurricane doth come, When on you come adversity and distress.
når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
28 Then they call me, and I do not answer, They seek me earnestly, and find me not.
Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
29 Because that they have hated knowledge, And the fear of Jehovah have not chosen.
Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
30 They have not consented to my counsel, They have despised all my reproof,
fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
31 And they eat of the fruit of their way, And from their own counsels they are filled.
derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
32 For the turning of the simple slayeth them, And the security of the foolish destroyeth them.
For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
33 And whoso is hearkening to me dwelleth confidently, And [is] quiet from fear of evil!'
men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
