Proverbs 27
1 Boast not thyself of to-morrow, For thou knowest not what a day bringeth forth.
Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde!
2 Let another praise thee, and not thine own mouth, A stranger, and not thine own lips.
La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber!
3 A stone [is] heavy, and the sand [is] heavy, And the anger of a fool Is heavier than they both.
Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge.
4 Fury [is] fierce, and anger [is] overflowing, And who standeth before jealousy?
Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind?
5 Better [is] open reproof than hidden love.
Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules.
6 Faithful are the wounds of a lover, And abundant the kisses of an enemy.
Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss.
7 A satiated soul treadeth down a honeycomb, And [to] a hungry soul every bitter thing [is] sweet.
Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt.
8 As a bird wandering from her nest, So [is] a man wandering from his place.
Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.
9 Ointment and perfume rejoice the heart, And the sweetness of one's friend — from counsel of the soul.
Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd.
10 Thine own friend, and the friend of thy father, forsake not, And the house of thy brother enter not In a day of thy calamity, Better [is] a near neighbour than a brother afar off.
Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte.
11 Be wise, my son, and rejoice my heart. And I return my reproacher a word.
Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig!
12 The prudent hath seen the evil, he is hidden, The simple have passed on, they are punished.
Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte.
13 Take his garment, when a stranger hath been surety, And for a strange woman pledge it.
Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld!
14 Whoso is saluting his friend with a loud voice, In the morning rising early, A light thing it is reckoned to him.
Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse.
15 A continual dropping in a day of rain, And a woman of contentions are alike,
Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre.
16 Whoso is hiding her hath hidden the wind, And the ointment of his right hand calleth out.
Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje.
17 Iron by iron is sharpened, And a man sharpens the face of his friend.
Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre.
18 The keeper of a fig-tree eateth its fruit, And the preserver of his master is honoured.
Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret.
19 As [in] water the face [is] to face, So the heart of man to man.
Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.
Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. (Sheol h7585)
21 A refining pot [is] for silver, and a furnace for gold, And a man according to his praise.
Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser.
22 If thou dost beat the foolish in a mortar, Among washed things — with a pestle, His folly turneth not aside from off him.
Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.
23 Know well the face of thy flock, Set thy heart to the droves,
Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap!
24 For riches [are] not to the age, Nor a crown to generation and generation.
For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter.
25 Revealed was the hay, and seen the tender grass, And gathered the herbs of mountains.
Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn,
26 Lambs [are] for thy clothing, And the price of the field [are] he-goats,
så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for,
27 And a sufficiency of goats' milk [is] for thy bread, For bread to thy house, and life to thy damsels!
og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker.
