Mark 1
1 The bigynnyng of the gospel of Jhesu Crist, the sone of God.
Upphavet til evangeliet um Jesus Kristus, Guds Son.
2 As it is writun in Ysaie, the prophete, Lo! Y sende myn aungel bifor thi face, that schal make thi weie redi bifor thee.
Hjå Jesaja, profeten, stend det skrive: «Framfyre deg min ærendsvein eg sender; Der du vil fara, skal han vegen rydja» -
3 The vois of a crier in desert, Make ye redi the weie of the Lord, make ye hise paththis riyt.
«Høyr han som ropar i heidi: «Rydje vegen åt Herren, jamna stigarne hans!»»
4 Joon was in desert baptisynge, and prechynge the baptym of penaunce, in to remissioun of synnes.
Soleis stod Johannes, døyparen, fram i øydemarki, og ropa ut umvendingsdåp til forlating for synderne.
5 And al the cuntre of Judee wente out to hym, and alle men of Jerusalem; and thei weren baptisid of hym in the flom Jordan, `and knoulechiden her synnes.
Og heile Judaland kom ut til honom, og alt Jerusalems-folket, og han døypte deim i Jordanåi, med dei sanna synderne sine.
6 And Joon was clothid with heeris of camels, and a girdil of skyn was about hise leendis; and he ete hony soukis, and wilde hony, and prechide,
Johannes var klædd i kamelhår og hadde eit lerbelte kring livet, og det han åt, var grashoppar og villhonning.
7 and seide, A stronger than Y schal come aftir me, and Y am not worthi to knele doun, and vnlace his schoone.
Og han tala til folket og sagde: «Det kjem ein etter meg som er sterkare enn eg; eg er’kje verdig å bøygja meg ned og løysa skobandet hans.
8 Y haue baptisid you in watir; but he schal baptise you in the Hooli Goost.
Eg hev døypt dykk med vatn, men han skal døypa dykk med den Heilage Ande.»
9 And it was don in tho daies, Jhesus cam fro Nazareth of Galilee, and was baptisid of Joon in Jordan.
I dei dagarne hende det, at Jesus kom frå Nasaret i Galilæa og vart døypt i Jordan av Johannes.
10 And anoon he wente up of the watir, and saye heuenes opened, and the Hooli Goost comynge doun as a culuer, and dwellynge in hym.
Og med det same han steig upp or vatnet, såg han korleis himmelen opna seg, og Anden dala ned til honom som ei duva.
11 And a vois was maad fro heuenes, Thou art my loued sone, in thee Y am plesid.
Og frå himmelen kom det ei røyst: «Du er Son min, som eg elskar! Deg hev eg hugnad i!»
12 And anoon the Spirit puttide hym forth in to deseert.
Og straks dreiv Anden honom ut i øydemarki;
13 And he was in deseert fourti daies and fourti nyytis, and was temptid of Sathanas, and he was with beestis, and aungels mynystriden to hym.
og han var i øydemarki i fyrti dagar og vart freista av Satan, og heldt til millom villdyri, og englarne tente han.
14 But aftir that Joon was takun, Jhesus cam in to Galilee, and prechide the gospel of the kyngdoom of God,
Då Johannes var sett i fengsel, kom Jesus til Galilæa og kunngjorde evangeliet frå Gud
15 and seide, That the tyme is fulfillid, and the kyngdoom of God schal come nyy; do ye penaunce, and bileue ye to the gospel.
og sagde: «Tidi er fullkomi, og Guds rike er nær! Vend um og tru på evangeliet!»
16 And as he passide bisidis the see of Galilee, he say Symount, and Andrew, his brother, castynge her nettis in to the see; for thei weren fisscheris.
Då han ein gong for frammed Galilæasjøen, fekk han sjå Simon og Andreas, bror hans; dei var åt og sette garn i sjøen, for dei var fiskarar.
17 And Jhesus seide to hem, Come ye aftir me; Y schal make you to be maad fisscheris of men.
Han sagde til deim: «Kom og fylg meg, so skal eg setja dykk til å vera menneskje-fiskarar!»
18 And anoon thei leften the nettis, and sueden hym.
Då gjekk dei beint frå garni sine og fylgde honom.
19 And he yede forth fro thennus a litil, and siy James of Zebedee, and Joon, his brother, in a boot makynge nettis.
Då han kom litt lenger fram, såg han Jakob, son åt Sebædeus, og Johannes, bror hans; dei var og i båten sin og greidde garni.
20 And anoon he clepide hem; and thei leften Zebedee, her fadir, in the boot with hiryd seruauntis, and thei suweden hym.
Og med ein gong kalla han deim, og dei gav seg med honom, og let far sin, Sebedæus, vera att i båten med leigefolket.
21 And thei entriden in to Capharnaum, and anoon in the sabatys he yede in to a synagoge, and tauyte hem.
So kom dei til Kapernaum, og fyrste kviledag gjekk han inn i synagoga og lærde folket.
22 And thei wondriden on his teching; for he tauyte hem, as he that hadde power, and not as scribis.
Og dei var reint upp i under yver læra hans; for han lærde deim som ein som hev velde, og ikkje som dei skriftlærde.
23 And in the synagoge of hem was a man in an vnclene spirit, and he criede out,
Den gongen var det der i lyden ein mann med ei urein ånd; han sette i og ropa:
24 and seide, What to vs and to thee, thou Jhesu of Nazareth? hast thou come to distrie vs? Y woot that thou art the hooli of God.
«Kva vil du oss, Jesus frå Nasaret? Er du komen for å gjera ende oss? Eg veit kven du er - den Heilage frå Gud.»
25 And Jhesus thretenede hym, and seide, Wex doumbe, and go out of the man.
Jesus truga den ureine åndi og sagde: «Teg still, og far ut or honom!»
26 And the vnclene spirit debreidynge hym, and criynge with greet vois, wente out fro hym.
Då reiv ho og sleit i honom og ill-hua, og for ut or honom.
27 And alle men wondriden, so that thei souyten with ynne hem silf, and seiden, What thing is this? what newe doctrine is this? for in power he comaundith to vnclene spiritis, and thei obeyen to hym.
Og alle vart forfærde og spurde seg imillom: «Kva er dette? Ei ny og ageleg læra! Jamvel dei ureine ånderne lyt lystra, når han talar til deim!»
28 And the fame of hym wente forth anoon in to al the cuntree of Galilee.
Og gjetordet um honom for straks yver alle Galilæa-bygderne derikring.
29 And anoon thei yeden out of the synagoge, and camen into the hous of Symount and of Andrewe, with James and Joon.
Frå synagoga gjekk dei beint heim til Simon og Andreas, i lag med Jakob og Johannes.
30 And the modir of Symountis wijf lay sijk in fyueris; and anoon thei seien to hym of hyr.
Vermor åt Simon låg sjuk og hadde hiteflagor, og dei tala straks til Jesus um henne.
31 And he cam nyy, and areride hir, and whanne he hadde take hir hoond, anoon the feuer lefte hir, and sche seruede hem.
Han gjekk burt til henne og tok henne i handi og reiste henne upp. Då slepte sotti henne, og ho tok til å stella for deim.
32 But whanne the euentid was come, and the sonne was gon doun, thei brouyten to hym alle that weren of male ese, and hem that hadden fendis.
Då det vart kveld, og soli var gladd, kom dei til honom med alle som hadde vondt eller var forgjorde,
33 And al the citee was gaderid at the yate.
og heile byen hadde samla seg utfor døri.
34 And he heelide many, that hadden dyuerse sijknessis, and he castide out many feendis, and he suffride hem not to speke, for thei knewen hym.
Og han lækte mange som drogst med ymse sjukdomar, og dreiv ut mange vonde ånder, men han let’kje ånderne få lov til å tala, av di dei kjende honom.
35 And he roos ful eerli, and yede out, and wente in to a desert place, and preiede there.
I otta, fyrr det vart dag, reis han upp og gjekk ut og burt til ein øydestad; der heldt han bøn.
36 And Symount suede hym, and thei that weren with hym.
Simon og dei som var med honom, skunda seg etter honom,
37 And whanne thei hadden founde hym, thei seiden to hym, That alle men seken thee.
og då dei fann honom, sagde dei til honom: «Alle leitar etter deg!»
38 And he seide to hem, Go we in to the next townes and citees, that Y preche also there, for her to Y cam.
Men Jesus svara: «Lat oss fara til ein annan stad, til grenderne her innmed, so eg kann få tala for folket der og; for det var det eg gjekk ut for.»
39 And he prechide in the synagogis of hem, and in al Galilee, and castide out feendis.
So gjekk han kring i heile Galilæa og tala i synagogorne deira og dreiv dei vonde ånderne ut.
40 And a leprouse man cam to hym, and bisouyte, `and knelide, and seide, If thou wolt, thou maist clense me.
Ein som hadde spillsykja kom og fall på kne for honom og bad: «Dersom du vil, kann du gjera meg rein!»
41 And Jhesus hadde mercy on hym, and streiyte out his hoond, and towchyde hym, and seide to hym, I wole, be thou maad cleene.
Jesus tykte vondt um honom, og rette ut handi og tok burtpå honom og sagde: «Eg vil; vert rein!»
42 And whanne he hadde seide this, anoon the lepre partyde awey fro hym, and he was clensyd.
Og med ein gong gjekk spillsykja av honom, og han vart rein.
43 And Jhesus thretenede hym, and anoon Jhesus putte hym out,
Jesus tala strengt til honom, og bad honom ganga sin veg straks.
44 and seyde to hym, Se thou, seye to no man; but go, schewe thee to the pryncys of prestys, and offre for thi clensynge in to wytnessyng to hem, tho thingis that Moyses bad.
«Agta deg at du ikkje segjer dette med nokon, » sagde han, «men gakk burt og te deg for presten, og ber fram det offeret for reinsingi di som Moses hev sagt, so du kann vitna for deim!»
45 And he yede out, and bigan to preche, and publische the word, so that now he myyte not go opynli in to the citee, but be withoutforth in desert placis; and thei camen to hym on alle sidis.
Men mannen var’kje fyrr komen ut, fyrr han tok til å tala mykje um det og bera det utyver, so Jesus ikkje lenger kunde ganga berrsynt inn i nokon by; han heldt seg utanfor, på øydestader, og der kom dei til honom frå alle kantar.
