Luke 7
1 And whanne he hadde fulfillid alle hise wordis in to the eeris of the puple, he entride in to Cafarnaum.
Da Jesus hadde sluttet å tale til folket, gikk han inn i byen Kapernaum.
2 But a seruaunt of a centurien, that was precious to hym, was sijk, and drawynge to the deeth.
Der var det en romersk offiser som hadde en tjener han syntes svært godt om. Nå var tjeneren syk og lå for døden.
3 And whanne he hadde herd of Jhesu, he sente to hym the eldere men of Jewis, and preiede hym, that he wolde come, and heele his seruaunt.
Da offiseren fikk høre snakk om Jesus, sendte han noen av lederne blant jødene til ham for å be ham komme og helbrede tjeneren.
4 And whanne thei camen to Jhesu, thei preieden hym bisili, and seiden to hym, For he is worthi, that thou graunte to hym this thing;
De kom fram til Jesus og ba med iver at han måtte følge med og hjelpe mannen.”Om noen fortjener din hjelp, så er det han”, sa de.
5 for he loueth oure folk, and he bildide to vs a synagoge.
”Han elsker vårt folk og har til og med bygget synagogen til oss!”
6 And Jhesus wente with hem. And whanne he was not fer fro the hous, the centurien sente to hym freendis, and seide, Lord, nyle thou be trauelid, for Y am not worthi, that thou entre vnder my roof;
Da fulgte Jesus med. Før han kom fram til huset, sendte offiseren noen venner for å si til ham:”Herre, stans der du er, jeg er ikke verdig til at du går inn i hjemmet mitt.
7 for which thing and Y demede not my silf worthi, that Y come to thee; but seie thou bi word, and my child schal be helid.
Derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så blir tjeneren min frisk.
8 For Y am a man ordeyned vndur power, and haue knyytis vndur me; and Y seie to this, Go, and he goith, and to anothir, Come, and he cometh, and to my seruaunt, Do this thing, and he doith.
Jeg vet det, for jeg har selv overordnede offiserer som gir meg befaling. På den andre siden har jeg soldater som i rang er under meg igjen. Dersom jeg sier til en av dem:’Gå’, så går han, og til en annen:’Kom’, så kommer han. Og om jeg sier til tjenerne mine:’Gjør dette, eller det der’, ja, så gjør de det.”
9 And whanne this thing was herd, Jhesus wondride; and seide to the puple suynge hym, Treuli Y seie to you, nether in Israel Y foond so greet feith.
Jesus ble forbauset og vendte seg mot folket som fulgte med ham og sa:”Jeg forsikrer dere at ikke en gang blant Israels folk har jeg sett en så sterk tro.”
10 And thei that weren sent, turneden ayen home, and founden the seruaunt hool, which was sijk.
Da offiseren sine venner kom tilbake til huset, så de at tjeneren var helt frisk.
11 And it was don aftirward, Jhesus wente in to a citee, that is clepid Naym, and hise disciplis; and ful greet puple wente with hym.
Da Jesus og disiplene gikk inn i byen Nain, fulgte en stor mengde mennesker etter.
12 And whanne he cam nyy to the yate of the citee, lo! the sone of a womman that hadde no mo children, was borun out deed; and this was a widowe; and myche puple of the citee with hir.
De nærmet seg byporten og møtte et gravfølge. Den døde var eneste sønnen og moren hans var enke. Mange sørgende fra byen deltok med henne i følget.
13 And whanne the Lord Jhesu hadde seyn hir, he hadde reuthe on hir, and seide to hir, Nyle thou wepe.
Da Herren Jesus så enken, ble han fylt av medfølelse og sa:”Gråt ikke!”
14 And he cam nyy, and touchide the beere; and thei that baren stoden. And he seide, Yonge man, Y seie to thee, rise vp.
Så gikk han fram til båren og la hånden på den, og de som bar den stanset.”Unge mann”, sa Jesus,”reis deg opp!”
15 And he that was deed sat vp ayen, and bigan to speke; and he yaf hym to his modir.
Da satte den døde seg opp og begynte å snakke til dem som sto rundt båren. Jesus ga ham til hans mor.
16 And drede took alle men, and thei magnyfieden God, and seiden, For a grete profete is rysun among vs, and, For God hath visitid his puple.
Folket ble helt forskrekket over det de hadde sett, og de hyllet Gud og sa:”En stor profet har vist seg blant oss og har båret fram Guds budskap”, og:”Gud har kommet for å hjelpe folket sitt”.
17 And this word wente out of hym in to al Judee, and in to al the cuntre aboute.
Fortellingen om det Jesus hadde gjort, spredde seg over hele Judea og nådde til og med utenfor landets grenser.
18 And Joones disciplis toolden hym of alle these thingis.
Disiplene til døperen Johannes fikk snart høre snakk om alt det som Jesus gjorde. Da de fortalte det til Johannes,
19 And Joon clepide tweyn of hise disciplis, and sente hem to Jhesu, and seide, Art thou he that is to come, or abiden we anothir?
sendte han to av disiplene sine til Herren Jesus for å spørre:”Er du virkelig den som Gud har lovet å sende oss, eller skal vi vente på en annen?”
20 And whanne the men cam to hym, thei seiden, Joon Baptist sente vs to thee, and seide, Art thou he that is to come, or we abiden anothir?
Da de to disiplene nådde fram til Jesus, holdt han akkurat på å helbrede folk fra sine sykdommer, lidelser og fra onde ånder. Han gjorde også at flere blinde kunne se igjen. Da utsendingene fra Johannes stilte sine spørsmål som Johannes ville ha svar på, sa Jesus:”Gå tilbake til Johannes og fortell det dere har sett og hørt: At blinde begynner å se, lamme går, spedalske blir friske, døve hører, døde får liv igjen, og de fattige får høre det glade budskap.
21 And in that our he heelide many men of her sijknessis, and woundis, and yuel spiritis; and he yaf siyt to many blynde men.
22 And Jhesus answerde, and seide to hem, Go ye ayen, and telle ye to Joon tho thingis that ye han herd and seyn; blynde men seyn, crokid men goen, mesels ben maad cleene, deef men heren, deed men risen ayen, pore men ben takun to prechyng of the gospel.
23 And he that schal not be sclaundrid in me, is blessid.
Si også til ham:’Lykkelig er den som ikke tviler på meg.’”
24 And whanne the messangeris of Joon weren go forth, he bigan to seie of Joon to the puple,
Da utsendingene fra Johannes hadde gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes. Han sa:”Da dere gikk ut til ham i ødemarken, hva var det dere ville oppnå å se? Ville dere se en svak mann, lik et gresstrå som svaier hit og dit for vinden?
25 What wenten ye out in to desert to se? a reed waggid with the wynd?
Selvsagt ikke! Ville dere se en mann kledd i vakre klær? Nei, menn som går omkring i kostbare klær og lever i luksus finner vi i palassene.
26 But what wenten ye out to se? a man clothid with softe clothis? Lo! thei that ben in precious cloth and in delicis, ben in kyngis housis. But what wenten ye out to se? a profete? Yhe, Y seie to you, and more than a profete.
Ville dere kanskje se en profet som bar fram Guds budskap? Ja, jeg sier dere at Johannes er mer enn en profet.
27 This is he, of whom it is writun, Lo! Y sende myn aungel bifor thi face, which schal make `thi weie redi bifor thee.
Han er den som Gud omtaler i Skriften når han sier:’Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, og han skal forberede veien for deg.’
28 Certis Y seie to you, there is no man more prophete among children of wymmen, than is Joon; but he that is lesse in the kyngdom of heuenes, is more than he.
Jeg forsikrer dere at døperen Johannes har betydd mer enn noe annet menneske. Likevel kommer den minst betydningsfulle blant dem som får være Guds eget folk, til å bety mer enn det Johannes gjorde her på jorden.
29 And al the puple herynge, and pupplicans, that hadden be baptisid with baptym of Joon, iustifieden God;
Alle som hørte Johannes tale, var enige om at det Gud forlangte av dem var riktig, og de lot seg døpe av Johannes. Ja, til og med tollerne ble døpt.
30 but the Farisees and the wise men of the lawe, that weren not baptisid of hym, dispisiden the counsel of God ayens hem silf.
Men fariseerne og de skriftlærde forkastet Guds plan og nektet å la Johannes døpe dem.
31 And the Lord seide, Therfor to whom schal Y seie `men of this generacioun lijk, and to whom ben thei lijk?
Ja, hva skal jeg si om denne slekten som ikke vil tro?” fortsatte Jesus.”Hva skal jeg sammenligne den med?
32 Thei ben lijk to children sittynge in chepyng, and spekynge togider, and seiynge, We han sungun to you with pipis, and ye han not daunsid; we han maad mornyng, and ye han not wept.
De er som barn som leker på torget og roper til hverandre:’Vi spilte bryllupsmelodier for dere, men dere ville ikke danse. Vi spilte sørgemusikk for dere, men dere ville ikke gråte.’
33 For Joon Baptist cam, nethir etynge breed, ne drynkynge wyne, and ye seyen, He hath a feend.
På samme måte reagerer dere når det gjelder døperen Johannes og meg. Johannes drikker ikke vin og spiser ikke brød, og da sier dere:’Han er besatt av en ond Ånd.’
34 Mannus sone cam etynge and drynkynge, and ye seien, Lo! a man a deuourer, and drynkynge wyne, a frend of pupplicans and of synful men.
Men jeg, Menneskesønnen, spiser og drikker, og da beskylder dere meg for å fråtse i mat, drikke og leve sammen med de verste syndere!
35 And wisdom is iustified of her sones.
Men den som er klok, innser at Gud i sin visdom alltid har rett.”
36 But oon of the Farisees preiede Jhesu, that he schulde ete with hym. And he entride in to the hous of the Farise, and sat at the mete.
En av fariseerne, som het Simon, innbød Jesus hjem til seg. Jesus takket ja til innbydelsen. Da de hadde slått seg ned for å spise,
37 And lo! a synful womman, that was in the citee, as sche knewe, that Jhesu sat at the mete in the hous of the Farisee, sche brouyte an alabaustre box of oynement;
fikk en prostituert høre at han var der. Hun gikk da dit med en flaske aromatisk olje.
38 and sche stood bihynde bysidis hise feet, and bigan to moiste hise feet with teeris, and wipide with the heeris of hir heed, and kiste hise feet, and anoyntide with oynement.
Da hun kom inn i huset, stilte hun seg ved føttene til Jesus. Hun gråt til føttene var våte av tårene, så tørket hun føttene hans med håret sitt, kysset dem og salvet dem med olje.
39 And the Farise seynge, that hadde clepide hym, seide within hym silf, seiynge, If this were a prophete, he schulde wite, who and what maner womman it were that touchith hym, for sche is a synful womman.
Da verten, som var fariseer, så det som skjedde, tenkte han med seg selv:”Dersom Jesus virkelig hadde vært en profet, da hadde han med Guds hjelp forstått hva slags kvinne dette er. Han ville ha avslørt at hun er en prostituert.”
40 And Jhesus answeride, and seide to hym, Symount, Y haue sumthing to seie to thee. And he seide, Maistir, seie thou.
Jesus visste hva han tenkte og sa:”Simon, jeg har noe å si til deg.” Simon svarte:”Si det, Mester.”
41 And he answeride, Twei dettouris weren to o lener; and oon auyt fyue hundrid pans, and `the other fifti;
Jesus fortalte da et bilde:”En mann lånte ut penger til to personer. Den ene fikk et større beløp som utgjorde mer enn en vanlig års lønn. Den andre lånte bare en månedslønn.
42 but whanne thei hadden not wherof `thei schulden yeelde, he foryaf to bothe. Who thanne loueth hym more?
Ingen av dem kunne betale tilbake, så han gikk med på å avskrive gjelden.” Jesus spurte Simon:”Hvem av de to tror du vil elske ham mest etter dette?”
43 Symount answeride, and seide, Y gesse, that he to whom he foryaf more. And he answeride to hym, Thou hast demyd riytli.
”Jeg antar at det var han som skyldte ham mest”, svarte Simon.”Ja, det er helt riktig”, sa Jesus.
44 And he turnede to the womman, and seide to Symount, Seest thou this womman? I entride into thin hous, thou yaf no watir to my feet; but this hath moistid my feet with teeris, and wipide with hir heeris.
Så vendte Jesus seg mot kvinnen og sa til Simon:”Ser du denne kvinnen som står her? Da jeg kom inn i huset ditt, brydde du deg ikke om å gi meg vann slik at jeg kunne vaske støvet av føttene mine, men hun har vasket føttene mine med tårene og tørket dem med håret sitt.
45 Thou hast not youun to me a cosse; but this, sithen sche entride, ceesside not to kisse my feet.
Du ga meg ikke noe velkomstkyss da jeg kom, men hun har kysst føttene mine uten å holde opp helt siden hun kom inn.
46 Thou anoyntidist not myn heed with oile; but this anoyntide my feet with oynement.
Du salvet ikke hodet mitt med olje som vertskapet bruker å gjøre, men hun har salvet føttene mine med aromatisk olje.
47 For the which thing Y seie to thee, many synnes ben foryouun to hir, for sche hath loued myche; and to whom is lesse foryouun, he loueth lesse.
Simon, min venn, alle syndene hennes er tilgitt. Det er derfor hun viser så stor kjærlighet. Men den som har fått lite tilgitt, viser lite kjærlighet.”
48 And Jhesus seide to hir, Thi synnes ben foryouun to thee.
Jesus til kvinnen:”Jeg tilgir deg syndene dine.”
49 And thei that saten to gider at the mete, bigunnen to seie with ynne hem silf, Who is this that foryyueth synnes.
Da sa mennene rundt bordet til hverandre:”Hvem er denne mannen, som til og med tilgir synder?”
50 But he seide to the womman, Thi feith hath maad thee saaf; go thou in pees.
Jesus sa til kvinnen:”Din tro har hjulpet deg. Gå i fred.”
