Zechariah 7
1 In the fourth year of King Darius, the LORD’s word came to Zechariah in the fourth day of the ninth month, the month of Chislev.
I det fjorde styringsåret åt kong Darius kom Herrens ord til Zakarja, på den fjorde dagen i den niande månaden, i månaden kislev.
2 The people of Bethel sent Sharezer and Regem Melech and their men to entreat the LORD’s favor,
Då sende Betel Sareser og Regem-Melek og mennerne hans av stad til å blidka Herren
3 and to speak to the priests of the house of the LORD of Hosts and to the prophets, saying, “Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?”
og spyrja prestarne i huset åt Herren, allhers drott, og profetarne: «Skal eg gråta og fasta i den femte månaden som me hev gjort no i mange, mange år?»
4 Then the word of the LORD of Hosts came to me, saying,
Då kom ordet frå Herren, allhers drott, til meg soleis:
5 “Speak to all the people of the land and to the priests, saying, ‘When you fasted and mourned in the fifth and in the seventh month for these seventy years, did you at all fast to me, really to me?
Seg du til alt folket i landet og til prestarne: Når de no i sytti år hev halde faste- og gråtedagar i femte og sjuande månaden, er det då for meg de hev fasta?
6 When you eat and when you drink, don’t you eat for yourselves and drink for yourselves?
Og når de et, og når de drikk, er det då ikkje de sjølve som et og drikk?
7 Aren’t these the words which the LORD proclaimed by the former prophets when Jerusalem was inhabited and in prosperity, and its cities around her, and the South and the lowland were inhabited?’”
Var det ikkje dei ordi Herren kunngjorde gjenom dei fyrre profetarne, då folk budde i fred og tryggleik i Jerusalem og i landsbyarne rundt ikring, og i Sudlandet og Låglandet like eins?
8 The LORD’s word came to Zechariah, saying,
Og Herrens ord kom til Zakarja soleis:
9 “Thus has the LORD of Hosts spoken, saying, ‘Execute true judgment, and show kindness and compassion every man to his brother.
Soleis tala Herren, allhers drott: Seg rettvise domar og ver kjærlege og miskunnsame mot kvarandre!
10 Don’t oppress the widow, the fatherless, the foreigner, nor the poor; and let none of you devise evil against his brother in your heart.’
Enkjor og farlause, framandfolk og fatige må de ikkje vera harde med, og ikkje tenkja ut vondt mot kvarandre i hjarta dykkar!
11 But they refused to listen, and turned their backs, and stopped their ears, that they might not hear.
Men dei vilde ikkje høyra, og dei sette ein stiv nakke imot; dei gjorde øyro sine dauve, so dei skulde sleppa å høyra,
12 Yes, they made their hearts as hard as flint, lest they might hear the law and the words which the LORD of Hosts had sent by his Spirit by the former prophets. Therefore great wrath came from the LORD of Hosts.
ja, hjarto sine gjorde dei harde som demant, so dei skulde sleppa å høyra lovi og dei ordi som Herren, allhers drott, sende ved sin ande gjenom dei fyrre profetarne. Då kom det ein stor vreide frå Herren, allhers drott.
13 It has come to pass that, as he called and they refused to listen, so they will call and I will not listen,” said the LORD of Hosts;
Og av di dei ikkje vilde høyra når han ropa, so sagde no Herren, allhers drott: Eg vil ikkje høyra når dei ropar;
14 “but I will scatter them with a whirlwind among all the nations which they have not known. Thus the land was desolate after them, so that no man passed through nor returned; for they made the pleasant land desolate.”
men eg skal føykja deim burt millom alle heidningfolki som dei ikkje kjenner, og landet skal liggja audt etter deim, so ingen fer att og fram. Soleis gjorde dei det herlege landet til ei øydemark.
