Psalms 17
1 A Prayer by David. Hear, LORD, my righteous plea. Give ear to my prayer that doesn’t go out of deceitful lips.
Ei bøn av David. Herre, høyr på rettvis sak, lyd etter mitt rop, vend øyra til mi bøn frå saklause lippor!
2 Let my sentence come out of your presence. Let your eyes look on equity.
Lat min rett ganga ut frå ditt andlit, dine augo skoda kva rett er!
3 You have proved my heart. You have visited me in the night. You have tried me, and found nothing. I have resolved that my mouth shall not disobey.
Du prøver mitt hjarta, gjestar det um natti, du ransakar meg, du finn ingen ting; min tanke vik ikkje av frå min munn.
4 As for the deeds of men, by the word of your lips, I have kept myself from the ways of the violent.
Mot det som menneskje hev gjort meg, hev eg etter ordet frå dine lippor teke meg i vare for valdsmanns stigar.
5 My steps have held fast to your paths. My feet have not slipped.
Mine stig heldt seg stødt til dine farvegar, mine føtar snåva ikkje.
6 I have called on you, for you will answer me, God. Turn your ear to me. Hear my speech.
Eg ropar til deg, for du svarar meg, Gud! Bøyg ditt øyra til meg, høyr mitt ord!
7 Show your marvelous loving kindness, you who save those who take refuge by your right hand from their enemies.
Vis di underfulle miskunn, du som frelsar deim som flyr til deg, frå deim som stend imot di høgre hand!
8 Keep me as the apple of your eye. Hide me under the shadow of your wings,
Vakta meg som din augnestein! gøym meg i skuggen av dine vengjer
9 from the wicked who oppress me, my deadly enemies, who surround me.
for dei ugudlege som øydelegg meg, mine fiendar til dauden, som kringset meg!
10 They close up their callous hearts. With their mouth they speak proudly.
Dei let sitt feite hjarta att, med sin munn talar dei i ovmod.
11 They have now surrounded us in our steps. They set their eyes to cast us down to the earth.
Kvar me gjeng, kringgjeng dei oss no; sine augo set dei på å støyta meg ned til jordi.
12 He is like a lion that is greedy of his prey, as it were a young lion lurking in secret places.
Han er lik ei løva som stundar etter å riva sund, og ei ungløva som ligg i løyne.
13 Arise, LORD, confront him. Cast him down. Deliver my soul from the wicked by your sword,
Statt upp, Herre, stig fram imot honom, støyt honom ned, frels mi sjæl frå den ugudlege med ditt sverd,
14 from men by your hand, LORD, from men of the world, whose portion is in this life. You fill the belly of your cherished ones. Your sons have plenty, and they store up wealth for their children.
frå menner med di hand, Herre, frå menner av denne verdi, som hev sin lut i dette liv, og som du fyller buken på med dine skattar, dei som er rike på søner og let sine avleivor etter seg til sine born!
15 As for me, I shall see your face in righteousness. I shall be satisfied, when I awake, with seeing your form.
Eg skal i rettferd skoda ditt andlit, eg skal, når eg vaknar, mettast av di åsyn.
