Song of Solomon 3

1 By night on my bed, I sought him whom my soul loves. I sought him, but I didn’t find him.

«Eg leita på kvila um natt etter honom som leikar i min hug. Eg leita, men honom ikkje fann.

2 I will get up now, and go about the city; in the streets and in the squares I will seek him whom my soul loves. I sought him, but I didn’t find him.

Eg vil upp og sviva gjenom by, fara i gator, yver torg, og søkja han som leikar i min hug. Eg leita, men honom ikkje fann.

3 The watchmen who go about the city found me; “Have you seen him whom my soul loves?”

Eg vaktar møtte, som i byen sveiv. «Hev de set han som leikar i min hug?»

4 I had scarcely passed from them, when I found him whom my soul loves. I held him, and would not let him go, until I had brought him into my mother’s house, into the room of her who conceived me.

Snaudt hadd’ eg kome framum deim, då eg fann han som leikar i min hug. Eg heldt han og eg slepte han’kje laus, fyrr eg fekk han i huset hennar mor, inn i kleven hennar som meg åtte.

5 I adjure you, daughters of Jerusalem, by the roes, or by the hinds of the field, that you not stir up nor awaken love, until it so desires.

Eg hjarteleg bed dykk, Jerusalems døtter, ved gasellor og hindar i skog, at ikkje de vekkje eller eggje kjærleik, fyrr sjølv han so vil.»

6 Who is this who comes up from the wilderness like pillars of smoke, perfumed with myrrh and frankincense, with all spices of the merchant?

«Kven er ho, som frå heidi stig upp, lik kvervlande røyk, umfløymd av angande myrra, av røykje og dåm-urter alle?

7 Behold, it is Solomon’s carriage! Sixty mighty men are around it, of the mighty men of Israel.

Sjå Salomos båra det er med seksti kjempor ikring, dei av Israels herkjempor er.

8 They all handle the sword, and are expert in war. Every man has his sword on his thigh, because of fear in the night.

Dei alle er væpna med sverd og er røynde i strid. Kvar ein ber sverdet ved lend imot rædslor um natt.

9 King Solomon made himself a carriage of the wood of Lebanon.

Kong Salomo berestol fekk seg av Libanons tre.

10 He made its pillars of silver, its bottom of gold, its seat of purple, the middle of it being paved with love, from the daughters of Jerusalem.

Han av sylv heve stolparne gjort og karmen av gull, der er purpurlagd sess. Inni prydd - ei kjærleiksgåva frå Jerusalems døtter.

11 Go out, you daughters of Zion, and see King Solomon, with the crown with which his mother has crowned him, in the day of his weddings, in the day of the gladness of his heart.

Gakk ut og sjå, de Sions døtter, på kong Salomo, med kruna han fekk av si mor på sin brudlaupsdag, på sin hjarte-fagnads dag.»