Psalms 95

1 Oh come, let’s sing to the LORD. Let’s shout aloud to the rock of our salvation!

Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!

2 Let’s come before his presence with thanksgiving. Let’s extol him with songs!

Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!

3 For the LORD is a great God, a great King above all gods.

For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,

4 In his hand are the deep places of the earth. The heights of the mountains are also his.

han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.

5 The sea is his, and he made it. His hands formed the dry land.

Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.

6 Oh come, let’s worship and bow down. Let’s kneel before the LORD, our Maker,

Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!

7 for he is our God. We are the people of his pasture, and the sheep in his care. Today, oh that you would hear his voice!

For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!

8 Don’t harden your heart, as at Meribah, as in the day of Massah in the wilderness,

Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,

9 when your fathers tempted me, tested me, and saw my work.

der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.

10 Forty long years I was grieved with that generation, and said, “They are a people who err in their heart. They have not known my ways.”

I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»

11 Therefore I swore in my wrath, “They won’t enter into my rest.”

So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»