Psalms 56

1 For the Chief Musician. To the tune of “Silent Dove in Distant Lands.” A poem by David, when the Philistines seized him in Gath. Be merciful to me, God, for man wants to swallow me up. All day long, he attacks and oppresses me.

Til songmeisteren, etter «Den mållause duva langt burte»; av David, ein miktam, då filistarane tok honom i Gat. Ver meg nådig, Gud, for menneskje vil sluka meg; heile dagen trengjer dei meg med strid.

2 My enemies want to swallow me up all day long, for they are many who fight proudly against me.

Dei vil sluka meg dei som lurar på meg, heile dagen; for mange er dei som i stormod strider imot meg.

3 When I am afraid, I will put my trust in you.

Den dagen då eg ottast, set eg mi lit til deg.

4 In God, I praise his word. In God, I put my trust. I will not be afraid. What can flesh do to me?

Ved Gud skal eg lova hans ord, til Gud set eg lit, eg ottast ikkje, kva skulde kjøt kunna gjera meg?

5 All day long they twist my words. All their thoughts are against me for evil.

Heile dagen rengjer dei mine ord; alle deira tankar er imot meg til det som vondt er.

6 They conspire and lurk, watching my steps. They are eager to take my life.

Dei slær seg saman, dei lurer, dei vaktar på mine stig, då dei trår etter livet mitt.

7 Shall they escape by iniquity? In anger cast down the peoples, God.

Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!

8 You count my wanderings. You put my tears into your container. Aren’t they in your book?

Du hev talt kor ofte eg hev fare på flugt, mine tåror er gøymde i di flaska; stend dei ikkje i di bok?

9 Then my enemies shall turn back in the day that I call. I know this: that God is for me.

Då skal mine fiendar venda attende, den dagen eg ropar; det veit eg, at Gud er med meg.

10 In God, I will praise his word. In the LORD, I will praise his word.

Ved Gud skal eg lova ordet; ved Herren skal eg lova ordet.

11 I have put my trust in God. I will not be afraid. What can man do to me?

Til Gud set eg lit, eg ottast ikkje; kva kann menneskje gjera meg?

12 Your vows are on me, God. I will give thank offerings to you.

Gud, eg hev lovnader på meg til deg; eg vil løysa deim ut med takkoffer til deg.

13 For you have delivered my soul from death, and prevented my feet from falling, that I may walk before God in the light of the living.

For du hev berga mi sjæl frå dauden, ja mine føter frå fall, so eg kann ferdast for Gud i ljoset åt dei livande.