Psalms 35
1 By David. Contend, LORD, with those who contend with me. Fight against those who fight against me.
Av David. Herre, før mi sak mot deim som hev sak mot meg! Strid mot deim som strider mot meg!
2 Take hold of shield and buckler, and stand up for my help.
Grip skjold og verja og reis deg til hjelp for meg!
3 Brandish the spear and block those who pursue me. Tell my soul, “I am your salvation.”
Drag spjotet fram og steng vegen for deim som forfylgjer meg! Seg til mi sjæl: «Eg er di frelsa!»
4 Let those who seek after my soul be disappointed and brought to dishonour. Let those who plot my ruin be turned back and confounded.
Lat deim blygjast og skjemmast, som stend meg etter livet! Lat deim vika attende med skam, som vil meg noko vondt!
5 Let them be as chaff before the wind, the LORD’s angel driving them on.
Lat deim verta som agner for vind, og Herrens engel støyte deim burt!
6 Let their way be dark and slippery, the LORD’s angel pursuing them.
Lat deira veg verta myrk og hål, og Herrens engel forfylgje deim!
7 For without cause they have hidden their net in a pit for me. Without cause they have dug a pit for my soul.
For utan orsak hev dei løynt si grav med garn åt meg, utan orsak hev dei grave ei grav for mitt liv.
8 Let destruction come on him unawares. Let his net that he has hidden catch himself. Let him fall into that destruction.
Lat tjon koma yver honom, når han ikkje veit det, og det garn han løynde fanga honom; lat honom falla i det til sitt tjon!
9 My soul shall be joyful in the LORD. It shall rejoice in his salvation.
Og mi sjæl skal gleda seg i Herren, fagna seg i hans frelsa.
10 All my bones shall say, “LORD, who is like you, who delivers the poor from him who is too strong for him; yes, the poor and the needy from him who robs him?”
Alle mine bein skal segja: «Herre, kven er som du, du som friar den arme frå ein som er honom for sterk, den arme og fatige frå den som plundrar honom?»
11 Unrighteous witnesses rise up. They ask me about things that I don’t know about.
Det stend upp mange vitne; dei spør meg um det som eg ikkje veit.
12 They reward me evil for good, to the bereaving of my soul.
Dei gjev meg vondt til løn for godt; mi sjæl er lati åleine.
13 But as for me, when they were sick, my clothing was sackcloth. I afflicted my soul with fasting. My prayer returned into my own bosom.
Men eg, eg gjekk i syrgjeklæde, då dei var sjuke; eg pinte mi sjæl med fasta, og mi bøn vende att til min barm.
14 I behaved myself as though it had been my friend or my brother. I bowed down mourning, as one who mourns his mother.
Eg gjekk ikring, som det skulde vore min ven, min bror; eg gjekk bøygd og svartklædd, som ein som syrgjer på mor si.
15 But in my adversity, they rejoiced, and gathered themselves together. The attackers gathered themselves together against me, and I didn’t know it. They tore at me, and didn’t cease.
Men no, då det hallar med meg, no gled dei seg og flokkar seg saman; det flokkast mot meg fantar og folk eg ikkje kjenner; dei riv sund og kviler ikkje.
16 Like the profane mockers in feasts, they gnashed their teeth at me.
Liksom skamløysor som driv spott for ein brødbite, so skjer dei tenner imot meg.
17 Lord, how long will you look on? Rescue my soul from their destruction, my precious life from the lions.
Herre, kor lenge vil du sjå på? Drag mi sjæl undan deira herverk, mitt einaste frå unge løvor!
18 I will give you thanks in the great assembly. I will praise you amongst many people.
Eg vil prisa deg i ei stor samling, lova deg millom mykje folk.
19 Don’t let those who are my enemies wrongfully rejoice over me; neither let those who hate me without a cause wink their eyes.
Lat deim som utan grunn er mine fiendar ikkje gleda seg yver meg! Lat deim som hatar meg utan orsak ikkje blinka med auga!
20 For they don’t speak peace, but they devise deceitful words against those who are quiet in the land.
For dei talar ikkje fred, men tenkjer upp svikande ord mot dei stille i landet.
21 Yes, they opened their mouth wide against me. They said, “Aha! Aha! Our eye has seen it!”
Og dei riv sin munn vidt upp imot meg, dei segjer: «Ha, ha! Vårt auga hev set det!»
22 You have seen it, LORD. Don’t keep silent. Lord, don’t be far from me.
Du ser det, Herre, teg ikkje! Herre, ver ikkje langt ifrå meg!
23 Wake up! Rise up to defend me, my God! My Lord, contend for me!
Vakna upp og vert vaken til å gjeva meg rett, min Gud og Herre, til å føra mi sak!
24 Vindicate me, LORD my God, according to your righteousness. Don’t let them gloat over me.
Døm meg etter di rettferd, Herre min Gud, og lat deim ikkje gleda seg yver meg!
25 Don’t let them say in their heart, “Aha! That’s the way we want it!” Don’t let them say, “We have swallowed him up!”
Lat deim ikkje segja i sitt hjarta: «Ha, det er vår lyst!» Lat deim ikkje segja: «Me hev gløypt honom upp!»
26 Let them be disappointed and confounded together who rejoice at my calamity. Let them be clothed with shame and dishonour who magnify themselves against me.
Lat deim skjemmast og blygjast alle saman som gled seg i mi ulukka; lat deim klæda seg i skam og skjemsla, dei som høgmodast yver meg!
27 Let those who favour my righteous cause shout for joy and be glad. Yes, let them say continually, “May the LORD be magnified, who has pleasure in the prosperity of his servant!”
Lat deim fagna seg og gleda seg, som unner meg min rett, og lat deim alltid segja: «Høglova vere Herren, som unner sin tenar at det gjeng honom godt!»
28 My tongue shall talk about your righteousness and about your praise all day long.
Og mi tunga skal kveda ut di rettferd, heile dagen din pris.
