Psalms 25

1 By David. To you, LORD, I lift up my soul.

Av David. Herre, til deg lyfter eg mi sjæl.

2 My God, I have trusted in you. Don’t let me be shamed. Don’t let my enemies triumph over me.

Min Gud, til deg hev eg sett mi lit; lat meg ikkje verta til skammar; lat ikkje mine fiendar gilda seg yver meg!

3 Yes, no one who waits for you will be shamed. They will be shamed who deal treacherously without cause.

Ja, ingen av deim som ventar på deg, skal verta til skammar; men dei skal verta til skammar, som utan årsak bryt si tru.

4 Show me your ways, LORD. Teach me your paths.

Herre, lat meg kjenna dine vegar, lær meg dine stigar!

5 Guide me in your truth, and teach me, for you are the God of my salvation. I wait for you all day long.

Leid meg fram i di sanning og lær meg! for du er Gud, min frelsar, på deg ventar eg all dagen.

6 LORD, remember your tender mercies and your loving kindness, for they are from old times.

Herre, kom i hug di miskunn og din nåde! for dei er frå æveleg tid.

7 Don’t remember the sins of my youth, nor my transgressions. Remember me according to your loving kindness, for your goodness’ sake, LORD.

Kom ikkje i hug min ungdoms synder og mine misgjerningar; kom meg i hug etter di miskunn for din godhug skuld, Herre!

8 Good and upright is the LORD, therefore he will instruct sinners in the way.

Herren er god og rettvis; difor lærer han syndarar vegen.

9 He will guide the humble in justice. He will teach the humble his way.

Han leider dei audmjuke i det som rett er, og lærer dei audmjuke sin veg.

10 All the paths of the LORD are loving kindness and truth to such as keep his covenant and his testimonies.

Alle Herrens stigar er nåde og sanning mot deim som held hans pakt og hans vitnemål.

11 For your name’s sake, LORD, pardon my iniquity, for it is great.

For ditt namn skuld, Herre, forlat meg mi skuld, for ho er stor!

12 What man is he who fears the LORD? He shall instruct him in the way that he shall choose.

Kven er den mann som ottast Herren? Honom lærer han den veg han skal velja.

13 His soul will dwell at ease. His offspring will inherit the land.

Hans sjæl skal stødt bu i sæla, og hans avkjøme skal erva landet.

14 The friendship of the LORD is with those who fear him. He will show them his covenant.

Herren hev samlag med deim som ottast honom, og si pakt vil han kunngjera deim.

15 My eyes are ever on the LORD, for he will pluck my feet out of the net.

Mine augo er stendigt vende til Herren, for han dreg mine føter ut or garnet.

16 Turn to me, and have mercy on me, for I am desolate and afflicted.

Vend deg til meg og ver meg nådig! for eg er einsleg og arm.

17 The troubles of my heart are enlarged. Oh bring me out of my distresses.

Min hjarteverk hev dei gjort stor; før meg ut or mine trengslor!

18 Consider my affliction and my travail. Forgive all my sins.

Sjå min armodsdom og mi møda, og forlat meg alle mine synder!

19 Consider my enemies, for they are many. They hate me with cruel hatred.

Sjå mine fiendar, at dei er mange! og dei hatar meg med rettarlaust hat.

20 Oh keep my soul, and deliver me. Let me not be disappointed, for I take refuge in you.

Vara mi sjæl og frels meg! Lat meg ikkje verta til skammar! for eg flyr til deg.

21 Let integrity and uprightness preserve me, for I wait for you.

Lat uskyld og trurøkna verja meg, for eg ventar på deg.

22 God, redeem Israel out of all his troubles.

Å Gud, løys Israel ut or alle sine trengslor!