Psalms 109

1 For the Chief Musician. A Psalm by David. God of my praise, don’t remain silent,

Til songmeisteren; av David, ein salme. Min lovsongs Gud, teg ikkje!

2 for they have opened the mouth of the wicked and the mouth of deceit against me. They have spoken to me with a lying tongue.

For dei hev late upp sin ugudlege og falske munn imot meg, dei hev tala imot meg med ljugartunga.

3 They have also surrounded me with words of hatred, and fought against me without a cause.

Med hatfulle ord hev dei kringsett meg og ført strid imot meg utan årsak.

4 In return for my love, they are my adversaries; but I am in prayer.

Til løn for min kjærleik stod dei imot meg, endå eg berre bed,

5 They have rewarded me evil for good, and hatred for my love.

dei hev lagt vondt yver meg til løn for godt og hat til løn for min kjærleik.

6 Set a wicked man over him. Let an adversary stand at his right hand.

Set ein ugudleg yver honom, og lat ein klagar standa ved hans høgre hand!

7 When he is judged, let him come out guilty. Let his prayer be turned into sin.

Når han vert dømd, lat honom ganga skuldig ut, og lat hans bøn verta til synd!

8 Let his days be few. Let another take his office.

Lat hans dagar verta få, lat ein annan få hans embætte!

9 Let his children be fatherless, and his wife a widow.

Lat hans born verta farlause og kona hans enkja!

10 Let his children be wandering beggars. Let them be sought from their ruins.

Lat hans born flakka ikring og beda seg, lat deim ganga som tiggarar frå sin øydelagde heim!

11 Let the creditor seize all that he has. Let strangers plunder the fruit of his labour.

Lat okerkallen leggja snara um all hans eigedom, og framande plundra hans avling!

12 Let there be no one to extend kindness to him, neither let there be anyone to have pity on his fatherless children.

Lat ingen finnast som hyser miskunn imot honom, og ingen som ynkast yver hans farlause born!

13 Let his posterity be cut off. In the generation following let their name be blotted out.

Lat hans etterkomarar ganga til grunnar og deira namn verta utstroke i næste ættled!

14 Let the iniquity of his fathers be remembered by the LORD. Don’t let the sin of his mother be blotted out.

Hans fedra skuld vere i minne hjå Herren, og syndi åt mor hans verte ikkje utstroki!

15 Let them be before the LORD continually, that he may cut off their memory from the earth;

Dei vere alltid for Herrens åsyn, og han rydje deira minne ut av jordi,

16 because he didn’t remember to show kindness, but persecuted the poor and needy man, the broken in heart, to kill them.

av di han ikkje kom i hug å gjera miskunn, men forfylgde ein arm og fatig mann, og ein hjarteskræmd og vilde drepa honom.

17 Yes, he loved cursing, and it came to him. He didn’t delight in blessing, and it was far from him.

Han elska forbanning, og denne kom yver honom, han lika ikkje velsigning, og denne kom langt burt frå honom.

18 He clothed himself also with cursing as with his garment. It came into his inward parts like water, like oil into his bones.

Han klædde seg i forbanning som sitt klædeplagg, og ho trengde som vatn inn i hans liv, og som olje i hans bein.

19 Let it be to him as the clothing with which he covers himself, for the belt that is always around him.

Lat henne verta honom til ei kåpa som han sveiper seg i, og til eit belte som han alltid bind um seg!

20 This is the reward of my adversaries from the LORD, of those who speak evil against my soul.

Dette vere løni frå Herren åt mine motstandarar, og åt deim som talar vondt imot mi sjæl!

21 But deal with me, GOD the Lord, for your name’s sake, because your loving kindness is good, deliver me;

Og du, Herre, Herre, gjer vel imot meg for ditt namn skuld, etter som di miskunn er god, so berga meg!

22 for I am poor and needy. My heart is wounded within me.

For arm og fatig er eg, og mitt hjarta er gjenomstunge i meg.

23 I fade away like an evening shadow. I am shaken off like a locust.

Som ein skugge når han lengjest, kverv eg burt, eg vert jaga burt som ein grashopp.

24 My knees are weak through fasting. My body is thin and lacks fat.

Mine kne er ustøde av fasta, og holdet mitt misser feita.

25 I have also become a reproach to them. When they see me, they shake their head.

Og eg hev vorte til spott for deim; når dei ser meg, rister dei på hovudet.

26 Help me, LORD, my God. Save me according to your loving kindness;

Hjelp meg, Herre min Gud, frels meg etter di miskunn!

27 that they may know that this is your hand; that you, LORD, have done it.

so dei må kjenna, at dette er di hand, at du, Herre, hev gjort det.

28 They may curse, but you bless. When they arise, they will be shamed, but your servant shall rejoice.

Dei forbannar, men du velsignar, dei stend upp, men vert skjemde, og din tenar gled seg.

29 Let my adversaries be clothed with dishonour. Let them cover themselves with their own shame as with a robe.

Mine motstandarar skal klæda seg i skjemsla og sveipa seg i si skam som i ei kåpa.

30 I will give great thanks to the LORD with my mouth. Yes, I will praise him amongst the multitude.

Eg vil takka Herren storleg med min munn, og midt imillom mange vil eg lova honom.

31 For he will stand at the right hand of the needy, to save him from those who judge his soul.

For han stend på høgre sida åt den fatige til å frelsa honom frå deim som dømer hans sjæl.