Mark 8
1 In those days, when there was a very great multitude, and they had nothing to eat, Yeshua called his disciples to himself and said to them,
Ein gong ved det leitet var det atter mykje folk samla, og dei hadde ingen ting å eta. Då kalla Jesus læresveinarne til seg og sagde:
2 “I have compassion on the multitude, because they have stayed with me now three days and have nothing to eat.
«Eg ynkast yver folket! No hev dei alt vore hjå meg i tri dagar, og hev ingen ting å eta.
3 If I send them away fasting to their home, they will faint on the way, for some of them have come a long way.”
Let eg deim fara fastande heim att, so kjem dei til å ormegtast på vegen; og sume av dei hev kome lange vegar.»
4 His disciples answered him, “From where could one satisfy these people with bread here in a deserted place?”
«Kvar kann ein få brød frå til å metta alle desse, her i øydemarki?» svara læresveinarne.
5 He asked them, “How many loaves do you have?” They said, “Seven.”
«Kor mykje brød hev de?» spurde Jesus. «Sju leivar, » sagde dei.
6 He commanded the multitude to sit down on the ground, and he took the seven loaves. Having given thanks, he broke them and gave them to his disciples to serve, and they served the multitude.
Då let han folket setja seg ned på marki, og han tok dei sju leivarne og takka og braut dei sund og gav deim til læresveinarne, so dei skulde setja deim fram; og dei sette deim fram for folket.
7 They also had a few small fish. Having blessed them, he said to serve these also.
Og dei hadde nokre få små fiskar; deim velsigna han og, og sagde at dei skulde setja deim fram.
8 They ate and were filled. They took up seven baskets of broken pieces that were left over.
Då dei hadde ete og var mette, samla dei upp dei stykki som låg att; det vart sju korger.
9 Those who had eaten were about four thousand. Then he sent them away.
Og der var um lag fire tusund mann. So bad han farvel med deim.
10 Immediately he entered into the boat with his disciples and came into the region of Dalmanutha.
Straks etter gjekk han i båten med læresveinarne sine og for til Dalmanuta-bygdi.
11 The Pharisees came out and began to question him, seeking from him a sign from heaven and testing him.
Dit kom farisæarane og, og dei tok til å ordkastast med honom, og kravde eit teikn frå himmelen av honom; for dei vilde freista honom.
12 He sighed deeply in his spirit and said, “Why does this generation seek a sign? Most certainly I tell you, no sign will be given to this generation.”
Då sukka han av hjartans grunn og sagde: «Kvi krev denne ætti eit teikn? Det segjer eg dykk for sant: Aldri skal denne ætti få noko teikn!»
13 He left them, and again entering into the boat, departed to the other side.
Dermed gjekk han ifrå deim og steig ut i båten att, og for yver sjøen.
14 They forgot to take bread; and they didn’t have more than one loaf in the boat with them.
Dei hadde gløymt å taka brød med seg; ein leiv var alt dei hadde med seg i båten.
15 He warned them, saying, “Take heed: beware of the yeast of the Pharisees and the yeast of Herod.”
So vara han deim åt og sagde: «Sjå dykk fyre, og agta dykk for surdeigen åt farisæarane og surdeigen åt Herodes!»
16 They reasoned with one another, saying, “It’s because we have no bread.”
Då tala dei med kvarandre um at dei hadde’kje brød.
17 Yeshua, perceiving it, said to them, “Why do you reason that it’s because you have no bread? Don’t you perceive yet or understand? Is your heart still hardened?
Jesus gådde det og sagde til deim: «Kvi talar de um at de ikkje hev brød? Ser og skynar de endå ingen ting? Er de so tungnæme?
18 Having eyes, don’t you see? Having ears, don’t you hear? Don’t you remember?
De hev augo, og ser ikkje! De hev øyro og høyrer ikkje! Kjem de då ikkje i hug
19 When I broke the five loaves amongst the five thousand, how many baskets full of broken pieces did you take up?” They told him, “Twelve.”
den gongen eg bytte sund dei fem brødleivarne åt dei fem tusund - kor mange korger fulle av brødstykke sanka de i hop?» «Tolv, » svara dei.
20 “When the seven loaves fed the four thousand, how many baskets full of broken pieces did you take up?” They told him, “Seven.”
«Og då eg bytte ut dei sju leivarne åt dei fire tusund, kor mange fulle brødkorger samla de då upp?» - «Sju, » svara dei.
21 He asked them, “Don’t you understand yet?”
Skynar de endå ingen ting? sagde han då.
22 He came to Bethsaida. They brought a blind man to him and begged him to touch him.
So kom dei til Betsaida. Der leidde dei ein blind mann fram til honom, og bad at han vilde leggja henderne på honom.
23 He took hold of the blind man by the hand, and brought him out of the village. When he had spat on his eyes, and laid his hands on him, he asked him if he saw anything.
Då tok han den blinde i handi, og leidde honom ut or grendi. So vætte han augo hans med råke av munnen sin, og lagde henderne på honom og spurde: «Ser du noko?»
24 He looked up, and said, “I see men, but I see them like walking trees.”
Mannen såg upp og sagde: «Eg augnar folk som gjeng ikring; dei ser ut for meg som trestuvar.»
25 Then again he laid his hands on his eyes. He looked intently, and was restored, and saw everyone clearly.
So lagde Jesus endå ein gong henderne på augo hans. Då braut syni hans fram; han vart god att og kunde skilja allting klårt.
26 He sent him away to his house, saying, “Don’t enter into the village, nor tell anyone in the village.”
Jesus sende honom heim att og sagde: «Gakk ikkje inn i grendi, og seg det ikkje til nokon i grendi!»
27 Yeshua went out, with his disciples, into the villages of Caesarea Philippi. On the way he asked his disciples, “Who do men say that I am?”
Sidan for Jesus og læresveinarne hans burt til grenderne kring Cæsarea Filippi. Og på vegen spurde han deim: «Kven segjer folk at eg er?»
28 They told him, “Yochanan the Immerser, and others say Elijah, but others, one of the prophets.”
«Johannes døyparen, » svara dei; og sume segjer: «Elia», andre: «Ein av profetarne.»
29 He said to them, “But who do you say that I am?” Peter answered, “You are the Messiah.”
«Kven segjer då de at eg er?» spurde han. Då tok Peter til ords og sagde: «Du er Messias!»
30 He commanded them that they should tell no one about him.
Men det forbaud han deim strengt å segja med nokon.
31 He began to teach them that the Son of Man must suffer many things, and be rejected by the elders, the chief priests, and the scribes, and be killed, and after three days rise again.
So tok han til å læra deim at Menneskjesonen laut lida mykje, og at styresmennerne og dei øvsteprestarne og dei skriftlærde skulde skjota honom ifrå seg, og at han laut lata livet, men tri dagar etter skulde han standa upp att.
32 He spoke to them openly. Peter took him and began to rebuke him.
Og det sagde han med reine ord. Då tok Peter honom til sides og tok til å telja for honom.
33 But he, turning around and seeing his disciples, rebuked Peter, and said, “Get behind me, Satan! For you have in mind not the things of God, but the things of men.”
Men han snudde seg, og då han såg læresveinarne sine, tala han strengt til Peter og sagde: «Burt frå augo mine, Satan! Du hev ingen tanke for det som er Guds vilje, men berre for det som er menneskjevilje.»
34 He called the multitude to himself with his disciples and said to them, “Whoever wants to come after me, let him deny himself, and take up his cross, and follow me.
So kalla han folket til seg saman med læresveinarne sine og sagde: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv, og taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
35 For whoever wants to save his life will lose it; and whoever will lose his life for my sake and the sake of the Good News will save it.
For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi og evangeliet skuld, han skal berga det.
36 For what does it profit a man to gain the whole world and forfeit his life?
Kva gagnar det eit menneskje å vinna heile verdi, men tapa sjæli si?
37 For what will a man give in exchange for his life?
For kva kann menneskjet gjeva i byte for sjæli si?
38 For whoever will be ashamed of me and of my words in this adulterous and sinful generation, the Son of Man also will be ashamed of him when he comes in his Father’s glory with the holy angels.”
For den som skjemmest ved meg og ordi mine i denne utrue og synduge ætti, honom skal og Menneskjesonen skjemmast ved når han kjem i herlegdomen åt Far sin med dei heilage englarne.
