Luke 1
1 Since many have undertaken to set in order a narrative concerning those matters which have been fulfilled amongst us,
Kjære Teofilus! Mange har allerede skrevet om Jesus og hans liv og alt som har skjedd iblant oss. Deres fortellinger bygger på det vi har hørt fra øyenvitnene som var med fra begynnelsen av, og som siden spredde budskapet om Jesus.
2 even as those who from the beginning were eyewitnesses and servants of the word delivered them to us,
3 it seemed good to me also, having traced the course of all things accurately from the first, to write to you in order, most excellent Theophilus;
Nå vil også jeg skrive ned alt i sin sammenheng for deg. Jeg har gått nøye gjennom alle fakta helt fra begynnelsen av.
4 that you might know the certainty concerning the things in which you were instructed.
Det har jeg gjort for at du skal forstå at du kan stole på alle opplysningene du har fått. Her er fortellingen min:
5 There was in the days of Herod, the king of Judea, a certain priest named Zechariah, of the priestly division of Abijah. He had a wife of the daughters of Aaron, and her name was Elisheva.
Da Herodes var konge i Judea, var det en prest der som het Sakarja. Han tilhørte Abia sin avdeling blant prestene. Kona hans Elisabet var en slektning av Aron, han som var stamfar til alle prester blant Israels folk.
6 They were both righteous before God, walking blamelessly in all the commandments and ordinances of the Lord.
Sakarja og Elisabet var begge nøye med å være lydige mot Herren Gud og følge alle hans bud og forskrifter.
7 But they had no child, because Elisheva was barren, and they both were well advanced in years.
Dessverre hadde de ingen barn, for Elisabet kunne ikke få barn. Begge hadde nå blitt gamle.
8 Now while he executed the priest’s office before God in the order of his division
En dag da det arbeidslaget som Sakarja var en del av, tjente som prester i templet, kastet de som vanlig lodd om hvem som skulle få gå inn og tenne røkelse for Herren Gud. Loddet falt på Sakarja.
9 according to the custom of the priest’s office, his lot was to enter into the temple of the Lord and burn incense.
10 The whole multitude of the people were praying outside at the hour of incense.
Mens ofringen pågikk sto folket utenfor på tempelplassen og ba.
11 An angel of the Lord appeared to him, standing on the right side of the altar of incense.
Plutselig, mens Sakarja var opptatt med oppgaven, fikk han se en engel fra Herren stå til høyre for alteret. Han ble fryktelig redd.
12 Zechariah was troubled when he saw him, and fear fell upon him.
13 But the angel said to him, “Don’t be afraid, Zechariah, because your request has been heard. Your wife, Elisheva, will bear you a son, and you shall call his name Yochanan.
Men engelen sa:”Vær ikke redd, Sakarja! Jeg har kommet for å fortelle deg at Herren vil svare på bønnene dine. Du og din kone Elisabet skal få en sønn. Du skal kalle ham Johannes.
14 You will have joy and gladness, and many will rejoice at his birth.
Hans fødsel vil gjøre dere svært glade og lykkelige. Mange andre skal også glede seg over hans fødsel.
15 For he will be great in the sight of the Lord, and he will drink no wine nor strong drink. He will be filled with the Holy Spirit, even from his mother’s womb.
Han skal bli en av Herrens store tjenere. Vin eller sterke drikker skal han aldri smake, og han skal bli fylt med Guds Hellige Ånd før han er født.
16 He will turn many of the children of Israel to the Lord their God.
Han skal få mange blant Israels folk til å vende om til Herren, deres Gud.
17 He will go before him in the spirit and power of Elijah, ‘to turn the hearts of the fathers to the children,’ and the disobedient to the wisdom of the just; to prepare a people prepared for the Lord.”
Han vil bli en mann av samme kraftfulle natur og Ånd som Elia var, og han skal bli en forløper til Messias, den lovede kongen, og forberede folket på ankomsten hans. Han skal lære fedrene å elske barna sine, og hjelpe de opprørske til å gjøre som Herren vil.”
18 Zechariah said to the angel, “How can I be sure of this? For I am an old man, and my wife is well advanced in years.”
Sakarja sa til engelen:”Hvordan kan jeg være sikker på at dette virkelig kommer til å skje? Jeg er jo en gammel mann, og Elisabet kan ikke lenger få barn.”
19 The angel answered him, “I am Gabriel, who stands in the presence of God. I was sent to speak to you and to bring you this good news.
Da sa engelen:”Jeg er Gabriel, og jeg står foran Guds trone. Det er han som har sendt meg til deg med denne glade nyheten.
20 Behold, you will be silent and not able to speak until the day that these things will happen, because you didn’t believe my words, which will be fulfilled in their proper time.”
Men etter som du ikke trodde på meg, skal du bli stum og ikke kunne snakke før barnet er født. For det jeg har sagt, skal bli virkelighet på den tiden Gud har bestemt.”
21 The people were waiting for Zechariah, and they marvelled that he delayed in the temple.
Utenfor sto folket og ventet på at Sakarja skulle komme ut, og de begynte å lure på hvorfor han drøyde så lenge.
22 When he came out, he could not speak to them. They perceived that he had seen a vision in the temple. He continued making signs to them, and remained mute.
Da han endelig kom ut, kunne han ikke snakke, men de forsto av faktene han laget, at han måtte ha sett et syn der inne.
23 When the days of his service were fulfilled, he departed to his house.
Da Sakarja hadde avsluttet sin tjeneste i templet dro han hjem igjen.
24 After these days Elisheva his wife conceived, and she hid herself five months, saying,
Like etterpå ble kona hans, Elisabet, gravid og holdt seg borte fra folk i fem måneder.
25 “Thus has the Lord done to me in the days in which he looked at me, to take away my reproach amongst men.”
”Tenk så god Herren er”, jublet hun.”Han har latt meg bli gravid, slik at jeg slipper å gå skamfull over å ikke ha fått noe barn.”
26 Now in the sixth month, the angel Gabriel was sent from God to a city of Galilee named Nazareth,
Da Elisabet var gravid i sin sjette måned, sendte Gud engelen Gabriel til en ung jente i byen Nasaret i Galilea.
27 to a virgin pledged to be married to a man whose name was Joseph, of David’s house. The virgin’s name was Miriam.
Navnet hennes var Maria, og hun var trolovet med en mann som het Josef, som tilhørte etterkommerne av kong David.
28 Having come in, the angel said to her, “Rejoice, you highly favoured one! The Lord is with you. Blessed are you amongst women!”
Engelen Gabriel viste seg nå for henne og sa:”Jeg hilser deg, Maria! Herren fryder seg over deg, og han er med deg!”
29 But when she saw him, she was greatly troubled at the saying, and considered what kind of salutation this might be.
Maria ble virkelig forskrekket og undret seg på hva engelen kunne mene.
30 The angel said to her, “Don’t be afraid, Miriam, for you have found favour with God.
Men engelen sa:”Vær ikke redd, Maria! Gud har noe godt i vente for deg.
31 Behold, you will conceive in your womb and give birth to a son, and shall name him ‘Yeshua.’
Du skal bli gravid og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
32 He will be great and will be called the Son of the Most High. The Lord God will give him the throne of his father David,
Han skal være stor og bli kalt Guds sønn. Herren Gud skal gjøre ham til konge, for han skal arve sin stamfar Davids trone.
33 and he will reign over the house of Jacob forever. There will be no end to his Kingdom.” (aiōn g165)
Han skal regjere over Israels folk for evig, og hans kongsmakt skal aldri ta slutt.” (aiōn g165)
34 Miriam said to the angel, “How can this be, seeing I am a virgin?”
Da spurte Maria engelen:”Men hvordan skal jeg kunne bli gravid? Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann.”
35 The angel answered her, “The Holy Spirit will come on you, and the power of the Most High will overshadow you. Therefore also the holy one who is born from you will be called the Son of God.
Engelen svarte:”Guds Hellige Ånd skal komme over deg, og Guds kraft skal omslutte deg. Derfor skal det barnet som du føder være hellig og bli kalt Guds sønn.
36 Behold, Elisheva your relative also has conceived a son in her old age; and this is the sixth month with her who was called barren.
Din slektning Elisabet venter også barn, og det til tross for sin høye alder. Hun, som de sa var steril, er nå i sin sjette måned!
37 For nothing spoken by God is impossible.”
Ingen ting er umulig for Gud!”
38 Miriam said, “Behold, the servant of the Lord; let it be done to me according to your word.” Then the angel departed from her.
Maria sa:”Jeg vil være lydig mot Herren Gud og tjene ham. La det bli som du har sagt.” Etter dette forsvant engelen.
39 Miriam arose in those days and went into the hill country with haste, into a city of Judah,
Noen dager seinere skyndte Maria seg av sted til Elisabet. Hun dro opp til den byen som lå i fjellene Judea der Sakarja bodde, og gikk inn i huset og hilste.
40 and entered into the house of Zechariah and greeted Elisheva.
41 When Elisheva heard Miriam’s greeting, the baby leapt in her womb; and Elisheva was filled with the Holy Spirit.
Da Elisabet hørte Maria sin hilsen, sparket barnet i magen hennes, og hun ble fylt av Guds Hellige Ånd.
42 She called out with a loud voice and said, “Blessed are you amongst women, and blessed is the fruit of your womb!
Høyt ropte hun til Maria:”Gud har gitt deg det mest vidunderlige en kvinne kan få, og all velsignelse har han gitt til barnet ditt.
43 Why am I so favoured, that the mother of my Lord should come to me?
Vilken ære det er at moren til min Herre kommer på besøk.
44 For behold, when the voice of your greeting came into my ears, the baby leapt in my womb for joy!
I samme øyeblikk som du hilste på meg, og jeg hørte stemmen din, sparket barnet av glede i magen min.
45 Blessed is she who believed, for there will be a fulfilment of the things which have been spoken to her from the Lord!”
Du kan være lykkelig som stolte på Herren Gud, for han skal innfri løftet sitt til deg.”
46 Miriam said, “My soul magnifies the Lord.
Maria svarte:”Jeg vil hylle Herren av hele hjertet mitt!
47 My spirit has rejoiced in God my Saviour,
Jeg jubler over Gud, han som frelste meg!
48 for he has looked at the humble state of his servant. For behold, from now on, all generations will call me blessed.
Han har vendt sin oppmerksomhet mot meg, og lar en svak kvinne få tjene ham. Fra denne stund skal menneskene i alle tider fortelle om min lykke.
49 For he who is mighty has done great things for me. Holy is his name.
Han, den hellige og mektige, har gjort fantastiske ting for meg.
50 His mercy is for generations and generations on those who fear him.
Han viser evig medfølelse med alle dem som tilber ham.
51 He has shown strength with his arm. He has scattered the proud in the imagination of their hearts.
Hans makt er stor, han er full av kraft! De stolte og selvsikre bøyer han.
52 He has put down princes from their thrones, and has exalted the lowly.
Herskere styrter han ned fra tronen deres, men de ydmyke opphøyer han.
53 He has filled the hungry with good things. He has sent the rich away empty.
Han metter de sultne med sine gaver, men de rike driver han bort med tomme hender.
54 He has given help to Israel, his servant, that he might remember mercy,
Han hjelper folket sitt Israel! Han glemmer ikke det løfte han ga til forfedrene våre,
for han lovet vår stamfar Abraham og etterkommerne hans alltid å være god mot dem.” (aiōn g165)
56 Miriam stayed with her about three months, and then returned to her house.
Maria ble værende hos Elisabet omkring tre måneder og vendte da tilbake til hjemmet sitt.
57 Now the time that Elisheva should give birth was fulfilled, and she gave birth to a son.
Ventetiden for Elisabet var nå slutt, og tiden for å føde var kommet. Hun fikk en gutt.
58 Her neighbours and her relatives heard that the Lord had magnified his mercy towards her, and they rejoiced with her.
Nyheten om hvordan Herren Gud hadde vært god mot henne spredde seg raskt blant naboer og slektninger, og alle gledet seg på hennes vegne.
59 On the eighth day, they came to circumcise the child; and they would have called him Zechariah, after the name of his father.
Da gutten var åtte dager gammel, samlet alle slektningene og vennene seg for å være med i seremonien da de omskar gutten. Alle trodde at han skulle få navnet Sakarja etter faren sin.
60 His mother answered, “Not so; but he will be called Yochanan.”
Men Elisabet sa:”Nei, han skal hete Johannes.”
61 They said to her, “There is no one amongst your relatives who is called by this name.”
”Hvorfor det?” spurte de.”Det finnes jo ingen annen i slekten din som heter det.”
62 They made signs to his father, what he would have him called.
De vendte seg mot faren og forsøkte ved hjelp av tegn og fakter å spørre ham hva han mente om navnet.
63 He asked for a writing tablet, and wrote, “His name is Yochanan.” They all marvelled.
Da ba ham om noe å skrive på, og til alles forbauselse skrev han:”Han skal hete Johannes.”
64 His mouth was opened immediately and his tongue freed, and he spoke, blessing God.
I samme øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen, og han begynte å hylle og tilbe Gud.
65 Fear came on all who lived around them, and all these sayings were talked about throughout all the hill country of Judea.
Alle som bodde i nærheten, ble helt forskrekket, og nyheten om hva som hadde skjedd, spredde seg i fjellbygdene i Judea.
66 All who heard them laid them up in their heart, saying, “What then will this child be?” The hand of the Lord was with him.
De som hørte om det som hadde skjedd husket det godt og spurte seg etter som tiden gikk:”Hva kommer det til å bli av dette barnet når han vokser opp? Herren Gud er med ham på en spesiell måte.”
67 His father Zechariah was filled with the Holy Spirit, and prophesied, saying,
Og Sakarja, som var far til barnet, ble fylt av Guds Hellige Ånd og bar fram et budskap fra Gud med disse ordene:
68 “Blessed be the Lord, the God of Israel, for he has visited and redeemed his people;
”La oss hylle Herren, Israels Gud, for han kommer til folket sitt og setter det fri.
69 and has raised up a horn of salvation for us in the house of his servant David
Han sender oss en mektig frelser fra sin tjener kong Davids slekt,
nøyaktig som han for lenge siden lovet ved profetene sine, (aiōn g165)
71 salvation from our enemies and from the hand of all who hate us;
en som kan frelse oss fra våre fiender, ja, frelse oss fra alle som hater oss.
72 to show mercy towards our fathers, to remember his holy covenant,
Gud har vært god mot forfedrene våre, og han holder sitt Hellige løfte til Abraham:
73 the oath which he swore to Abraham our father,
74 to grant to us that we, being delivered out of the hand of our enemies, should serve him without fear,
At vi skal bli satt fri fra våre fiender og få tjene Gud uten frykt,
75 in holiness and righteousness before him all the days of our life.
og at vi skal få tilhøre Gud og være skyldfri innfor ham for evig.
76 And you, child, will be called a prophet of the Most High; for you will go before the face of the Lord to prepare his ways,
Og du, min lille sønn, du skal bli kalt en Guds profet, for du skal holde fram Guds budskap fra Herren og rydde vei for ham.
77 to give knowledge of salvation to his people by the remission of their sins,
Du skal vise hans folk at frelsen er kommet, og at de kan få tilgivelse for syndene sine.
78 because of the tender mercy of our God, by which the dawn from on high will visit us,
På grunn av Guds kjærlighet og omsorg for oss, skal et lys komme ned til oss fra det høye og skinne for alle som lever i mørke og dødens frykt. Dette lys skal lede oss på fredens vei.”
79 to shine on those who sit in darkness and the shadow of death; to guide our feet into the way of peace.”
80 The child was growing and becoming strong in spirit, and was in the desert until the day of his public appearance to Israel.
Johannes vokste opp og ble åndelig sterk. Han holdt til ute i ødemarken til den dagen da han skulle begynne å forkynne for folket i Israel.
