Lamentations 5
1 Remember, LORD, what has come on us. Look, and see our reproach.
Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!
2 Our inheritance has been turned over to strangers, our houses to aliens.
Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.
3 We are orphans and fatherless. Our mothers are as widows.
Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.
4 We must pay for water to drink. Our wood is sold to us.
Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.
5 Our pursuers are on our necks. We are weary, and have no rest.
Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.
6 We have given our hands to the Egyptians, and to the Assyrians, to be satisfied with bread.
Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.
7 Our fathers sinned, and are no more. We have borne their iniquities.
Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.
8 Servants rule over us. There is no one to deliver us out of their hand.
Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.
9 We get our bread at the peril of our lives, because of the sword in the wilderness.
Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.
10 Our skin is black like an oven, because of the burning heat of famine.
Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.
11 They ravished the women in Zion, the virgins in the cities of Judah.
Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.
12 Princes were hanged up by their hands. The faces of elders were not honoured.
Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.
13 The young men carry millstones. The children stumbled under loads of wood.
Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.
14 The elders have ceased from the gate, and the young men from their music.
Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.
15 The joy of our heart has ceased. Our dance is turned into mourning.
Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.
16 The crown has fallen from our head. Woe to us, for we have sinned!
Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!
17 For this our heart is faint. For these things our eyes are dim:
Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -
18 for the mountain of Zion, which is desolate. The foxes walk on it.
for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.
19 You, LORD, remain forever. Your throne is from generation to generation.
Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.
20 Why do you forget us forever, and forsake us for so long a time?
Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?
21 Turn us to yourself, LORD, and we will be turned. Renew our days as of old.
Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!
22 But you have utterly rejected us. You are very angry against us.
For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.
