Job 32

1 So these three men ceased to answer Job, because he was righteous in his own eyes.

Dei tri mennerne svara ikkje Job meir, av di han heldt seg sjølv for rettferdig.

2 Then the wrath of Elihu the son of Barachel, the Buzite, of the family of Ram, was kindled against Job. His wrath was kindled because he justified himself rather than God.

Men då loga harmen upp hjå Elihu, son åt Barak’el, buziten, av Rams-ætti. Han vart harm på Job, av di han heldt seg sjølv rettferdigare enn Gud.

3 Also his wrath was kindled against his three friends, because they had found no answer, and yet had condemned Job.

Han harmast og på dei tri venerne, av di dei ikkje kunde finna noko svar, og endå dømde Job skuldig.

4 Now Elihu had waited to speak to Job, because they were older than he.

For Elihu hadde venta med å tala til Job, av di dei andre var eldre enn han;

5 When Elihu saw that there was no answer in the mouth of these three men, his wrath was kindled.

men då Elihu såg at dei tri mennerne ikkje hadde noko å svara, vart han brennande harm.

6 Elihu the son of Barachel the Buzite answered, “I am young, and you are very old. Therefore I held back, and didn’t dare show you my opinion.

Og Elihu, son åt Barak’el, buziten, tok til ords og sagde: «Ung er eg etter år å rekna; de derimot er gamle menn. Difor eg blygdest og var rædd å segja til dykk det eg veit.

7 I said, ‘Days should speak, and multitude of years should teach wisdom.’

Eg tenkte: «Åri tala lyt og alderen forkynna visdom.»

8 But there is a spirit in man, and the Spirit of the Almighty gives them understanding.

Nei, ånd lyt til hjå menneski; og Allvalds ande gjev deim vit.

9 It is not the great who are wise, nor the aged who understand justice.

Dei gamle er’kje alltid vise, kvithærde veit’kje stødt det rette.

10 Therefore I said, ‘Listen to me; I also will show my opinion.’

Difor eg segjer: Høyr på meg; eg vil og segja det eg veit.

11 “Behold, I waited for your words, and I listened for your reasoning, while you searched out what to say.

Eg venta hev på dykkar ord og lydde vel på dykkar lærdom, alt med de leita etter ord.

12 Yes, I gave you my full attention, but there was no one who convinced Job, or who answered his words, amongst you.

Og eg gav nøgje agt på dykk, men ingen sagde Job imot, ingen av dykk gav honom svar.

13 Beware lest you say, ‘We have found wisdom. God may refute him, not man;’

Seg ikkje: «Visdom der me fann; Gud slå han ned, folk kann det ikkje.»

14 for he has not directed his words against me; neither will I answer him with your speeches.

Han hev’kje tala imot meg, og ei med dykkar ord eg svarar.

15 “They are amazed. They answer no more. They don’t have a word to say.

Dei er forstøkte, svarar ikkje, dei vantar ord å føra fram.

16 Shall I wait, because they don’t speak, because they stand still, and answer no more?

Treng eg vel venta når dei tegjer og stend der reint forutan svar?

17 I also will answer my part, and I also will show my opinion.

Eg vil og svara, eg for meg, eg vil og segja det eg veit.

18 For I am full of words. The spirit within me constrains me.

For eg er full av ord til svars; i bringa sprengjer åndi på.

19 Behold, my breast is as wine which has no vent; like new wineskins it is ready to burst.

Mitt indre er som innstengd vin, lik nye vinhit vil det sprengjast.

20 I will speak, that I may be refreshed. I will open my lips and answer.

Eg tala vil so eg fær luft, vil opna lipporne og svara.

21 Please don’t let me respect any man’s person, neither will I give flattering titles to any man.

Eg ikkje tek parti for nokon og smeikjer ei for nokor mann;

22 For I don’t know how to give flattering titles, or else my Maker would soon take me away.

å smeikja kann eg ikkje med; min skapar elles burt meg reiv.