Job 21
1 Then Job answered,
Då svara Job og sagde:
2 “Listen diligently to my speech. Let this be your consolation.
«Å høyr då, høyr på mine ord! Gjev i minsto det til trøyst!
3 Allow me, and I also will speak. After I have spoken, mock on.
Lat meg få lov å tala ut, so kann du spotta etterpå.
4 As for me, is my complaint to man? Why shouldn’t I be impatient?
Klagar eg vel på menneskje? Og hev eg ikkje grunn til harm?
5 Look at me, and be astonished. Lay your hand on your mouth.
Vend dykk til meg, og ottast so; legg handi so på dykkar munn.
6 When I remember, I am troubled. Horror takes hold of my flesh.
Eg støkk, når eg det kjem i hug; ei bivring gjenom kroppen gjeng.
7 “Why do the wicked live, become old, yes, and grow mighty in power?
Kvifor fær dei gudlause liva, auka i magt som åri gjeng?
8 Their child is established with them in their sight, their offspring before their eyes.
Dei ser si ætt stå fast ikring deim, dei hev sitt avkjøme for augo.
9 Their houses are safe from fear, neither is the rod of God upon them.
I fred stend husi deira trygge, Guds svipa råkar ikkje deim;
10 Their bulls breed without fail. Their cows calve, and don’t miscarry.
med heppa parast deira fe, og kyrne kastar aldri kalv.
11 They send out their little ones like a flock. Their children dance.
Dei slepper borni ut som lamb, og gutarne i leiken hoppar;
12 They sing to the tambourine and harp, and rejoice at the sound of the pipe.
Dei syng til trumma og til cither og frygdar seg ved fløyteljod.
I lukka liver dei si tid og fer so brått til helheim ned. (Sheol h7585)
14 They tell God, ‘Depart from us, for we don’t want to know about your ways.
Til Gud dei segjer: «Haldt deg burte!» Me vil’kje kjenna dine vegar!
15 What is the Almighty, that we should serve him? What profit should we have, if we pray to him?’
Kvi skal me tena den Allsterke? Kva gagnar det å be til honom?»
16 Behold, their prosperity is not in their hand. The counsel of the wicked is far from me.
«Dei hev’kje lukka si i handi» - Langt burt frå meg med gudlaus råd!
17 “How often is it that the lamp of the wicked is put out, that their calamity comes on them, that God distributes sorrows in his anger?
Når sloknar lampa for gudlause? Når kjem ulukka yver deim? Gjev han deim straff i vreidesmod?
18 How often is it that they are as stubble before the wind, as chaff that the storm carries away?
Fer dei vel burt som strå for vind, lik agner som i stormen fyk?
19 You say, ‘God lays up his iniquity for his children.’ Let him recompense it to himself, that he may know it.
«Gud gøymer straffi til hans born.» Nei, sjølv skal mannen straffi kjenna!
20 Let his own eyes see his destruction. Let him drink of the wrath of the Almighty.
Lat han få sjå sitt eige fall og drikka harm frå den Allsterke!
21 For what does he care for his house after him, when the number of his months is cut off?
Kva bryr han seg vel um sitt hus, når månadstalet hans er fullt?
22 “Shall any teach God knowledge, since he judges those who are high?
Vil nokon hjelpa Gud til kunnskap, han som er domar for dei høgste?
23 One dies in his full strength, being wholly at ease and quiet.
Den eine døyr på velmagts høgd, fullkomleg trygg og fredeleg;
24 His pails are full of milk. The marrow of his bones is moistened.
hans fat er fulle utav mjølk, og i hans bein er mergen frisk;
25 Another dies in bitterness of soul, and never tastes of good.
den andre døyr so beisk i hug, hev ingenting av lukka smaka.
26 They lie down alike in the dust. The worm covers them.
Dei båe vert i moldi lagde, og deira klednad makkar er.
27 “Behold, I know your thoughts, the plans with which you would wrong me.
Sjå kor eg kjennar dykkar tankar, og dykkar meinkrokar mot meg.
28 For you say, ‘Where is the house of the prince? Where is the tent in which the wicked lived?’
De spør: «Kvar er vel stormannshuset? Kvar er det tjeld der gudlause bur?»
29 Haven’t you asked wayfaring men? Don’t you know their evidences,
Hev de’kje høyrt av ferdafolk - de trur vel det som dei fortel -:
30 that the evil man is reserved to the day of calamity, that they are led out to the day of wrath?
«Den vonde frå ulukka slepp; han berga vert på vreidedagen.
31 Who will declare his way to his face? Who will repay him what he has done?
Kven lastar honom for hans ferd? Og straffar honom for hans gjerd?
32 Yet he will be borne to the grave. Men will keep watch over the tomb.
Han vert til gravi båren burt, og ved hans gravhaug held dei vakt.
33 The clods of the valley will be sweet to him. All men will draw after him, as there were innumerable before him.
Søtt søv han under torv i dal, og i hans far all verdi fer, som tallause gjekk fyre honom.
34 So how can you comfort me with nonsense, because in your answers there remains only falsehood?”
Det trøystar meg med tome ord; av dykkar svar er sviket att.»
