Habakkuk 1

1 The revelation which Habakkuk the prophet saw.

Framsegni som profeten Habakuk skoda.

2 LORD, how long will I cry, and you will not hear? I cry out to you “Violence!” and will you not save?

Kor lenge, Herre, skal eg ropa, og du høyrer ikkje? Eg skrik til deg um vald, og du hjelper ikkje.

3 Why do you show me iniquity, and look at perversity? For destruction and violence are before me. There is strife, and contention rises up.

Kvi let du meg skoda urett, og du ser på møda? Øyding og valdsverk hev eg for augo, kiv yppast, trettor kjem upp.

4 Therefore the law is paralysed, and justice never prevails; for the wicked surround the righteous; therefore justice comes out perverted.

Difor valnar lovi, og retten når aldri fram. Den gudlause ringar inne den rettferdige, difor kjem retten fram rengd.

5 “Look amongst the nations, watch, and wonder marvellously; for I am working a work in your days which you will not believe though it is told you.

Sjå ut millom folki, skoda og undrast, ja undrast! For eg gjer eit verk i dykkar dagar - de vilde ikkje tru det når det vart fortalt.

6 For, behold, I am raising up the Kasdim, that bitter and hasty nation who march through the width of the earth, to possess dwelling places that are not theirs.

Sjå, eg vekkjer kaldæarane, det kvasse og bråe folket, som fer fram so vida som jordi når, og eignar til seg framande bustader.

7 They are feared and dreaded. Their judgement and their dignity proceed from themselves.

Fælslege, skræmelege er dei, rett og velde råder dei seg sjølv.

8 Their horses also are swifter than leopards, and are more fierce than the evening wolves. Their horsemen press proudly on. Yes, their horsemen come from afar. They fly as an eagle that hurries to devour.

Hestarne deira er rappare enn panterar og ramare enn ulvar um kvelden, og hestfolket deira kjem i rennande fart, hestfolket deira kjem langt burtanfrå, flyg som ørnen som fer etter åta.

9 All of them come for violence. Their hordes face forward. They gather prisoners like sand.

På veg til vald er dei alle, samlyndt snur dei andlitet fram, og dei sankar fangar som sand.

10 Yes, they scoff at kings, and princes are a derision to them. They laugh at every stronghold, for they build up an earthen ramp and take it.

Dei hev kongar til spott og hovdingar til lått, dei lær åt kvar ei borg, dei dungar i hop mold og tek borgi.

11 Then they sweep by like the wind and go on. They are indeed guilty, whose strength is their god.”

So stryk dei sin veg som ein vind, og dei fer fram og fører skuld yver seg, for dei hev si eigi kraft til sin Gud.

12 Aren’t you from everlasting, LORD my God, my Holy One? We will not die. LORD, you have appointed them for judgement. You, Rock, have established him to punish.

Er ikkje du frå fordoms tid, Herren, min Gud, min Heilage? Me skal ikkje døy. Herre, til dom hev du honom sett. Du fjell, til refsing hev du laga honom.

13 You who have purer eyes than to see evil, and who cannot look on perversity, why do you tolerate those who deal treacherously and keep silent when the wicked swallows up the man who is more righteous than he,

Augo dine er for reine til å sjå på det som vondt er, og du orkar ikkje skoda på møda. Kvi ser du då på svikarar? Tegjer stilt når den ugudlege gløypar den som er meir rettferdig enn han?

14 and make men like the fish of the sea, like the creeping things that have no ruler over them?

Du gjer menneskje like med havsens fiskar, med kreket som ingen herre hev.

15 He takes up all of them with the hook. He catches them in his net and gathers them in his dragnet. Therefore he rejoices and is glad.

Deim alle dreg han upp med krok, samlar deim i sitt garn, og sankar deim i si not. Difor gled han seg og jublar.

16 Therefore he sacrifices to his net and burns incense to his dragnet, because by them his life is luxurious and his food is good.

Difor ofrar han til garnet sitt, brenner røykjelse for noti si, for dei gjev honom hans feite lut og mergfull mat.

17 Will he therefore continually empty his net, and kill the nations without mercy?

Skal han difor få tøma garnet sitt og stødt og stendigt drepa folkeslag utan skonsel?