Luke 24
1 But on the first day of the week, at early dawn, they and some others came to the tomb, bringing the spices which they had prepared.
Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.
2 They found the stone rolled away from the tomb.
Men de fant stenen veltet fra graven,
3 They entered in, and didn’t find the Lord Jesus’ body.
og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.
4 While they were greatly perplexed about this, behold, two men stood by them in dazzling clothing.
Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;
5 Becoming terrified, they bowed their faces down to the earth. The men said to them, “Why do you seek the living among the dead?
og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?
6 He isn’t here, but is risen. Remember what he told you when he was still in Galilee,
Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa
7 saying that the Son of Man must be delivered up into the hands of sinful men and be crucified, and the third day rise again?”
at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!
8 They remembered his words,
Da kom de hans ord i hu.
9 returned from the tomb, and told all these things to the eleven and to all the rest.
Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
10 Now they were Mary Magdalene, Joanna, and Mary the mother of James. The other women with them told these things to the apostles.
Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,
11 These words seemed to them to be nonsense, and they didn’t believe them.
og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.
12 But Peter got up and ran to the tomb. Stooping and looking in, he saw the strips of linen lying by themselves, and he departed to his home, wondering what had happened.
Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.
13 Behold, two of them were going that very day to a village named Emmaus, which was sixty stadia from Jerusalem.
Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,
14 They talked with each other about all of these things which had happened.
og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.
15 While they talked and questioned together, Jesus himself came near, and went with them.
Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;
16 But their eyes were kept from recognizing him.
men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.
17 He said to them, “What are you talking about as you walk, and are sad?”
Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.
18 One of them, named Cleopas, answered him, “Are you the only stranger in Jerusalem who doesn’t know the things which have happened there in these days?”
Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?
19 He said to them, “What things?” They said to him, “The things concerning Jesus the Nazarene, who was a prophet mighty in deed and word before God and all the people;
Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,
20 and how the chief priests and our rulers delivered him up to be condemned to death, and crucified him.
og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.
21 But we were hoping that it was he who would redeem Israel. Yes, and besides all this, it is now the third day since these things happened.
Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.
22 Also, certain women of our company amazed us, having arrived early at the tomb;
Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,
23 and when they didn’t find his body, they came saying that they had also seen a vision of angels, who said that he was alive.
og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;
24 Some of us went to the tomb and found it just like the women had said, but they didn’t see him.”
og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
25 He said to them, “Foolish people, and slow of heart to believe in all that the prophets have spoken!
Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!
26 Didn’t the Christ have to suffer these things and to enter into his glory?”
Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
27 Beginning from Moses and from all the prophets, he explained to them in all the Scriptures the things concerning himself.
Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.
28 They came near to the village where they were going, and he acted like he would go further.
Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.
29 They urged him, saying, “Stay with us, for it is almost evening, and the day is almost over.” He went in to stay with them.
Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.
30 When he had sat down at the table with them, he took the bread and gave thanks. Breaking it, he gave it to them.
Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;
31 Their eyes were opened and they recognized him; then he vanished out of their sight.
da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.
32 They said to one another, “Weren’t our hearts burning within us while he spoke to us along the way, and while he opened the Scriptures to us?”
Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?
33 They rose up that very hour, returned to Jerusalem, and found the eleven gathered together, and those who were with them,
Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:
34 saying, “The Lord is risen indeed, and has appeared to Simon!”
Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!
35 They related the things that happened along the way, and how he was recognized by them in the breaking of the bread.
Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.
36 As they said these things, Jesus himself stood among them, and said to them, “Peace be to you.”
Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!
37 But they were terrified and filled with fear, and supposed that they had seen a spirit.
Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.
38 He said to them, “Why are you troubled? Why do doubts arise in your hearts?
Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?
39 See my hands and my feet, that it is truly me. Touch me and see, for a spirit doesn’t have flesh and bones, as you see that I have.”
Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.
40 When he had said this, he showed them his hands and his feet.
Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
41 While they still didn’t believe for joy, and wondered, he said to them, “Do you have anything here to eat?”
Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?
42 They gave him a piece of a broiled fish and some honeycomb.
Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,
43 He took them, and ate in front of them.
og han tok det og åt for deres øine.
44 He said to them, “This is what I told you while I was still with you, that all things which are written in the law of Moses, the prophets, and the psalms concerning me must be fulfilled.”
Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.
45 Then he opened their minds, that they might understand the Scriptures.
Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.
46 He said to them, “Thus it is written, and thus it was necessary for the Christ to suffer and to rise from the dead the third day,
Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,
47 and that repentance and remission of sins should be preached in his name to all the nations, beginning at Jerusalem.
og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
48 You are witnesses of these things.
I er vidner om dette.
49 Behold, I send out the promise of my Father on you. But wait in the city of Jerusalem until you are clothed with power from on high.”
Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.
50 He led them out as far as Bethany, and he lifted up his hands and blessed them.
Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;
51 While he blessed them, he withdrew from them and was carried up into heaven.
og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.
52 They worshiped him and returned to Jerusalem with great joy,
Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,
53 and were continually in the temple, praising and blessing God. Amen.
Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.
