2 Corinthians 11

1 I wish that you would bear with me in a little foolishness, but indeed you do bear with me.

Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig.

2 For I am jealous over you with a godly jealousy. For I promised you in marriage to one husband, that I might present you as a pure virgin to Christ.

For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;

3 But I am afraid that somehow, as the serpent deceived Eve in his craftiness, so your minds might be corrupted from the simplicity that is in Christ.

men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.

4 For if he who comes preaches another Jesus whom we didn’t preach, or if you receive a different spirit which you didn’t receive, or a different “good news” which you didn’t accept, you put up with that well enough.

For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!

5 For I reckon that I am not at all behind the very best apostles.

For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler;

6 But though I am unskilled in speech, yet I am not unskilled in knowledge. No, in every way we have been revealed to you in all things.

men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker.

7 Or did I commit a sin in humbling myself that you might be exalted, because I preached to you God’s Good News free of charge?

Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium?

8 I robbed other assemblies, taking wages from them that I might serve you.

Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde;

9 When I was present with you and was in need, I wasn’t a burden on anyone, for the brothers, when they came from Macedonia, supplied the measure of my need. In everything I kept myself from being burdensome to you, and I will continue to do so.

for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.

10 As the truth of Christ is in me, no one will stop me from this boasting in the regions of Achaia.

Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder!

11 Why? Because I don’t love you? God knows.

Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud!

12 But what I do, that I will continue to do, that I may cut off opportunity from those who desire an opportunity, that in which they boast, they may be recognized just like us.

men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.

13 For such men are false apostles, deceitful workers, masquerading as Christ’s apostles.

For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus.

14 And no wonder, for even Satan masquerades as an angel of light.

Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;

15 It is no great thing therefore if his servants also masquerade as servants of righteousness, whose end will be according to their works.

derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger.

16 I say again, let no one think me foolish. But if so, yet receive me as foolish, that I also may boast a little.

Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt!

17 That which I speak, I don’t speak according to the Lord, but as in foolishness, in this confidence of boasting.

Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt.

18 Seeing that many boast after the flesh, I will also boast.

Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig.

19 For you bear with the foolish gladly, being wise.

For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke;

20 For you bear with a man if he brings you into bondage, if he devours you, if he takes you captive, if he exalts himself, or if he strikes you on the face.

I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet!

21 To my shame, I speak as though we had been weak. Yet in whatever way anyone is bold (I speak in foolishness), I am bold also.

Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av.

22 Are they Hebrews? So am I. Are they Israelites? So am I. Are they the offspring of Abraham? So am I.

Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og.

23 Are they servants of Christ? (I speak as one beside himself.) I am more so: in labors more abundantly, in prisons more abundantly, in stripes above measure, and in deaths often.

Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare.

24 Five times I received forty stripes minus one from the Jews.

Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær;

25 Three times I was beaten with rods. Once I was stoned. Three times I suffered shipwreck. I have been a night and a day in the deep.

tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.

26 I have been in travels often, perils of rivers, perils of robbers, perils from my countrymen, perils from the Gentiles, perils in the city, perils in the wilderness, perils in the sea, perils among false brothers;

Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre,

27 in labor and travail, in watchings often, in hunger and thirst, in fastings often, and in cold and nakedness.

i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

28 Besides those things that are outside, there is that which presses on me daily: anxiety for all the assemblies.

Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.

29 Who is weak, and I am not weak? Who is caused to stumble, and I don’t burn with indignation?

Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig?

30 If I must boast, I will boast of the things that concern my weakness.

Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til.

31 The God and Father of the Lord Jesus Christ, he who is blessed forever more, knows that I don’t lie. (aiōn g165)

Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver! (aiōn g165)

32 In Damascus the governor under King Aretas guarded the Damascenes’ city, desiring to arrest me.

I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig,

33 I was let down in a basket through a window by the wall, and escaped his hands.

og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.