Luke 15
1 Now all the tax collectors and sinners were coming close to him to hear him.
Alle tollmenner og syndarar heldt seg nær innåt Jesus og lydde på honom.
2 The Pharisees and the scribes murmured, saying, “This man welcomes sinners, and eats with them.”
Men farisæarane og dei skriftlærde murra og sagde seg imillom: «Den mannen tek imot syndarar, og et i lag med deim!»
3 He told them this parable:
Då sagde han deim denne likningi:
4 “Which of you men, if you had one hundred sheep and lost one of them, wouldn’t leave the ninety-nine in the wilderness and go after the one that was lost, until he found it?
Um ein av dykk hev hundrad sauer og misser ein av deim, let han’kje då dei ni og nitti vera att i beitemarki, og gjeng av og leitar etter den han hev mist, til han finn honom?
5 When he has found it, he carries it on his shoulders, rejoicing.
Og når han hev funne honom, er han glad og tek honom på herdarne sine;
6 When he comes home, he calls together his friends and his neighbours, saying to them, ‘Rejoice with me, for I have found my sheep which was lost!’
og med same han kjem heim, kallar han i hop vener og grannar, og segjer til deim: «Gled dykk med meg! Eg hev funne sauen eg hadde mist.
7 I tell you that even so there will be more joy in heaven over one sinner who repents, than over ninety-nine righteous people who need no repentance.
Eg segjer dykk: Soleis er det gleda i himmelen yver ein syndar som vender um, meir enn yver ni og nitti rettferdige som ikkje treng umvending.
8 “Or what woman, if she had ten drachma coins, if she lost one drachma coin, wouldn’t light a lamp, sweep the house, and seek diligently until she found it?
Eller um ei kvinna hev ti sylvpeningar, og misser ein av deim, kveikjer ho’kje då ljos og sopar huset og leitar trottugt, til dess ho finn honom?
9 When she has found it, she calls together her friends and neighbours, saying, ‘Rejoice with me, for I have found the drachma which I had lost!’
Og når ho hev funne honom, kallar ho i hop vener og grannkonor og segjer: «Gled dykk med meg! Eg hev funne peningen eg hadde mist.»
10 Even so, I tell you, there is joy in the presence of the angels of God over one sinner repenting.”
Soleis, segjer eg dykk, vert det gleda på Guds englar yver ein syndar som vender um.»
11 He said, “A certain man had two sons.
So sagde han: «Det var ein gong ein mann som hadde tvo søner.
12 The younger of them said to his father, ‘Father, give me my share of your property.’ So he divided his livelihood between them.
Den yngste av deim sagde til faren: «Far, lat meg få den luten av buet som fell på meg!» So skifte han midelen millom deim.
13 Not many days after, the younger son gathered all of this together and travelled into a far country. There he wasted his property with riotous living.
Det var’kje mange dagarne lidne, so samla den yngste sonen alt sitt og for langt burt til eit anna land. Der gav han seg i ulivnad, og øydde upp det han åtte.
14 When he had spent all of it, there arose a severe famine in that country, and he began to be in need.
Då han hadde sett til alt, vart det uår og svolt der i landet, og han tok til å lida naud.
15 He went and joined himself to one of the citizens of that country, and he sent him into his fields to feed pigs.
So tydde han seg til ein av mennerne i landet, og han sende honom ut på markerne sine; der skulde han gjæta svin.
16 He wanted to fill his belly with the pods that the pigs ate, but no one gave him any.
Og han var huga til å fylla buken sin med skolmerne som svini åt av, og ingen gav honom noko.
17 But when he came to himself, he said, ‘How many hired servants of my father’s have bread enough to spare, and I’m dying with hunger!
Då gjekk han i seg sjølv og sagde: «Kor mange leigekarar heime hjå far min hev ikkje fullt upp av mat, med eg held på å svelta i hel her!
18 I will get up and go to my father, and will tell him, “Father, I have sinned against heaven and in your sight.
Eg vil taka i veg og ganga heim til far min og segja til honom: «Far, eg hev synda mot himmelen og mot deg!
19 I am no more worthy to be called your son. Make me as one of your hired servants.”’
Eg er’kje verd å kallast son din lenger; lat meg få vera som ein av leigekararne dine!»»
20 “He arose and came to his father. But while he was still far off, his father saw him and was moved with compassion, and ran, fell on his neck, and kissed him.
So tok han i vegen og gjekk heim til far sin. Med han endå var langt burte, vart far hans var honom, og ynkast inderleg; han sprang imot honom og kasta seg um halsen på honom og kysste honom.
21 The son said to him, ‘Father, I have sinned against heaven and in your sight. I am no longer worthy to be called your son.’
Og sonen sagde: «Far, eg hev synda mot himmelen og mot deg; eg er ikkje verd å kallast son din lenger!»
22 “But the father said to his servants, ‘Bring out the best robe and put it on him. Put a ring on his hand and sandals on his feet.
Men faren sagde til tenararne sine: «Kom snøgt med ein klædning, den gildaste her er, og hav på honom, og lat han få ring på fingeren og skor på føterne!
23 Bring the fattened calf, kill it, and let’s eat and celebrate;
Henta so den gjødde kalven, og slagta honom, so vil me halda måltid og vera glade!
24 for this, my son, was dead and is alive again. He was lost and is found.’ Then they began to celebrate.
For denne sonen min var daud og hev livna upp att, var burtkomen og er attfunnen.» So tok dei til å halda gaman.
25 “Now his elder son was in the field. As he came near to the house, he heard music and dancing.
Den eldste sonen var utpå marki. Då han gjekk heimetter og kom burtimot huset, høyrde han spel og dans.
26 He called one of the servants to him and asked what was going on.
Han ropa på ein av drengjerne, og spurde kva det skulde tyda.
27 He said to him, ‘Your brother has come, and your father has killed the fattened calf, because he has received him back safe and healthy.’
«Bror din er komen, » svara drengen, «og far din hev slagta den gjødde kalven, for di han fekk honom frisk heim att.
28 But he was angry and would not go in. Therefore his father came out and begged him.
Då vart han harm og vilde ikkje ganga inn. Far hans kom ut og tala blidt til honom;
29 But he answered his father, ‘Behold, these many years I have served you, and I never disobeyed a commandment of yours, but you never gave me a goat, that I might celebrate with my friends.
men han svara far sin so: «No hev eg tent deg so mange år og aldri gjort imot ditt ord, og meg hev du aldri gjeve so mykje som eit kid, so eg kunde gleda meg i hop med venerne mine.
30 But when this your son came, who has devoured your living with prostitutes, you killed the fattened calf for him.’
Men når han kjem denne son din, som hev ete upp midelen din i lag med skjøkjor, då slagtar du gjødkalven åt honom.»
31 “He said to him, ‘Son, you are always with me, and all that is mine is yours.
«Du er allstødt hjå meg, barnet mitt, » svara faren, «og alt som mitt er, er ditt.»
32 But it was appropriate to celebrate and be glad, for this, your brother, was dead, and is alive again. He was lost, and is found.’”
Men no skulde me vera glade og fegne; for denne bror din var daud og hev livna, var burtkomen og er attfunnen!»»
