< Luke 14 >

1 One day--it was a Sabbath--He was taking a meal at the house of one of the Rulers of the Pharisee party, while they were closely watching Him.
Ein kviledag hende det, at Jesus kom heim til ein av dei øvste farisæarane og skulde halda måltid der, og dei gjætte på honom.
2 In front of Him was a man suffering from dropsy.
Best det var, såg han framfor seg ein mann som hadde vatssotti.
3 This led Jesus to ask the lawyers and Pharisees, "Is it allowable to cure people on the Sabbath?"
Då tok han til ords og spurde dei lovkunnige og farisæarane: «Er det rett å lækja um kviledagen, eller er det ikkje?»
4 They gave Him no answer; so He took hold of the man, cured him, and sent him away.
Dei tagde. Då tok han burt på mannen og lækte honom, og let honom ganga.
5 Then He turned to them and said, "Which of you shall have a child or an ox fall into a well on the Sabbath day, and will not immediately lift him out?"
Og til dei andre sagde han: «Kven av dykk dreg ikkje straks upp att son sin eller uksen sin, dersom dei dett nedi ein brunn på ein kviledag?»
6 To this they could make no reply.
Men dei var’kje god til å svara honom noko på det.
7 Then, when He noticed that the invited guests chose the best seats, He used this as an illustration and said to them,
Då han gådde korleis gjesterne valde seg ut dei øvste sæti, sagde han deim denne likningi:
8 "When any one invites you to a wedding banquet, do not take the best seat, lest perhaps some more honoured guest than you may have been asked,
«Når nokon hev bede deg til brudlaups, so set deg ikkje øvst ved bordet! For det kunde henda at ein gjævare enn du var beden,
9 and the man who invited you both will come and will say to you, 'Make room for this guest,' and then you, ashamed, will move to the lowest place.
og at den som hadde bede dykk båe, kom og sagde til deg: «Gjev rom åt denne mannen!» og då fekk du den skammi at du laut setja deg nedst.
10 On the contrary, when you are invited go and take the lowest place, that when your host comes round he may say to you, 'My friend, come up higher.' This will be doing you honour in the presence of all the other guests.
Nei, når du er beden ein stad, so gakk og set deg på det nedste romet! Når han so kjem han som hev bede deg, segjer han til deg: «Flytt deg høgre upp, venen min! Då fær du æra hjå alle deim som sit til bords med deg.
11 For whoever uplifts himself will be humbled, and he who humbles himself will be uplifted.
For kvar den som set seg sjølv høgt, skal gjerast låg, men den som set seg sjølv lågt, skal gjerast høg.»
12 Also to His host, who had invited Him, He said, "When you give a breakfast or a dinner, do not invite your friends or brothers or relatives or rich neighbours, lest perhaps they should invite you in return and a requital be made you.
So sagde han og til den som hadde bede honom åt seg: «Når du vil gjera eit middags- eller kveldslag, so bed ikkje venerne eller brørne eller skyldfolket ditt eller rike grannar! For dei kjem til å beda deg att, so du fær lika for det du hev gjort.
13 But when you entertain, invite the poor, the crippled, the lame, and the blind;
Nei, når du gjer gjestebod, so bed fatige, kryplingar, halte, blinde!
14 and you will be blessed, because they have no means of requiting you, but there will be requital for you at the Resurrection of the righteous."
Då vert du sæl; for dei hev ingen ting å gjeva deg att, men du fær lika for det når dei rettferdige stend upp att.»
15 After listening to this teaching, one of His fellow guests said to Him, "Blessed is he who shall feast in God's Kingdom."
Ein av dei andre bordgjesterne sagde då han høyrde det: «Sæl den som fær sitja til bords i Guds rike!»
16 "A man once gave a great dinner," replied Jesus, "to which he invited a large number of guests.
Då svara han: «Det var ein gong ein mann som vilde gjera eit stort gjestebod, og bad mange.
17 At dinner-time he sent his servant to announce to those who had been invited, "'Come, for things are now ready.'
Då tidi kom at gjestebodet skulde vera, sende han sveinen sin i veg for å segja til dei bedne: «Kom! No er det ferdigt!»
18 "But they all without exception began to excuse themselves. The first told him, "'I have purchased a piece of land, and must of necessity go and look at it. Pray hold me excused.'
Då tok dei til å beda seg undan, alle som ein. Den fyrste sagde: «Eg hev kjøpt ein jordveg, og er nøydd til å ganga ut og sjå på honom. Du lyt gjera so vel og orsaka meg.»
19 "A second pleaded, "'I have bought five yoke of oxen, and am on my way to try them. Pray hold me excused.'
Ein annan sagde: «Eg hev kjøpt fem par uksar, og no skal eg av og prøva deim. Du lyt gjera so vel og orsaka meg.»
20 "Another said, "'I am just married. It is impossible for me to come.'
Endå ein annan mann sagde: Eg hev teke meg ei kona; difor kann eg ikkje koma.»
21 "So the servant came and brought these answers to his master, and they stirred his anger. "'Go out quickly,' he said, 'into the streets of the city--the wide ones and the narrow. You will see poor men, and crippled, blind, lame: fetch them all in here.'
Sveinen kom og sagde det med herren sin. Då vart husbonden harm og sagde til sveinen: «Gakk snøgt ut på gatorne og stræti i byen, og før hit alle tiggarar og kryplingar og blinde og halte!»
22 "Soon the servant reported the result, saying, "'Sir, what you ordered is done, and there is room still.'
Sveinen sagde: «Herre, det er gjort som du sagde, og det er endå rom.»
23 "'Go out,' replied the master, 'to the high roads and hedge-rows, and compel the people to come in, so that my house may be filled.
«Gakk ut på vegarne og ved gjerdi, » svara herren, «og nøyd deim til å koma inn, so huset mitt vert fullt!
24 For I tell you that not one of those who were invited shall taste my dinner.'"
For eg segjer dykk at ingen av dei mennerne som vart bedne, skal smaka min gjestebodskost.»»
25 On His journey vast crowds attended Him, towards whom He turned and said,
Det fylgde mykje folk med honom, og han snudde seg og sagde til deim:
26 "If any one is coming to me who does not hate his father and mother, wife and children, brothers and sisters, yes and his own life also, he cannot be a disciple of mine.
«Um nokon kjem til meg og hatar ikkje far og mor og kona og born og brør og syster, ja, endå sitt eige liv, so kann han ikkje vera min læresvein.
27 No one who does not carry his own cross and come after me can be a disciple of mine.
Den som ikkje ber krossen sin og kjem etter meg, kann ikkje vera min læresvein.
28 "Which of you, desiring to build a tower, does not sit down first and calculate the cost, asking if he has the means to finish it? --
Vil nokon av dykk byggja eit tårn, tur han’kje då fyrst set seg ned og reknar etter kva det vil kosta, um han hev nok til å fullføra det.
29 lest perhaps, when he has laid the foundation and is unable to finish, all who see it shall begin to jeer at him,
For hev han lagt grunnsteinarne, og ikkje er god til å gjera det ferdigt, so tek alle som ser det til å gjera narr av honom og segja:
30 saying, 'This man began to build, but could not finish.'
«Den mannen tok til å byggja, og var’kje god til å gjera det ferdigt!»
31 Or what king, marching to encounter another king in war, does not first sit down and deliberate whether he is able with ten thousand men to meet the one who is advancing against him with twenty thousand?
Eller um ein konge vil draga ut i strid mot ein annan konge, tru han’kje då fyrst set seg ned og slær yver um han med ti tusund mann kann møta ein som kjem imot han med tjuge tusund?
32 If not, while the other is still a long way off, he sends messengers and sues for peace.
Og kann han ikkje, so gjer han av ei sendeferd og tingar um fred, med hin endå er langt burte.
33 Just as no one of you who does not detach himself from all that belongs to him can be a disciple of mine.
Soleis kann ingen av dykk vera min læresvein, utan han segjer frå seg alt det han hev.
34 "Salt is good: but if even the salt has become tasteless, what will you use to season it?
Salt er ein god ting; men vert saltet og dove, kva skal so det kryddast med?
35 Neither for land nor dunghill is it of any use; they throw it away. Listen, every one who has ears to listen with!"
Det duger korkje i mold eller møk; dei kastar det ut. Høyr etter, kvar som høyra kann!»

< Luke 14 >