Proverbs 28

1 The wicked flee when no man pursueth: but the righteous are bold as a lion.

Dei gudlause flyr um ingen deim elter, dei rettferdige er som ungløva trygge.

2 For the transgression of a land many [are] its princes: but by a man of understanding [and] knowledge the state [thereof] shall be prolonged.

Syndar eit land, fær det mange herrar, men hev folket mykje vit, varer retten lenge.

3 A poor man that oppresseth the poor [is like] a sweeping rain which leaveth no food.

Ein fatig herre som trykkjer dei arme, er eit regn som herjar og ikkje gjev brød.

4 They that forsake the law praise the wicked: but such as keep the law contend with them.

Dei som gjeng ifrå lovi, prisar dei gudlause, men dei som held lovi, harmast på deim.

5 Evil men understand not judgment: but they that seek the LORD understand all [things].

Vonde folk skynar ikkje kva rett er, men dei som søkjer Herren, skynar alt.

6 Better [is] the poor that walketh in his uprightness, than [he that is] perverse [in his] ways, though he [is] rich.

Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust, enn ein rikmann som er rang og gjeng tvo vegar.

7 He who keepeth the law [is] a wise son: but he that is a companion of riotous [men] shameth his father.

Den som agtar på rettleiding, er ein vitug son, men den som hev lag med øydarar, fører skam yver far sin.

8 He that by usury and unjust gain increaseth his substance, he shall gather it for him that will pity the poor.

Den som aukar si eiga med renta og oker, han sankar åt den som er god mot dei arme.

9 He that turneth away his ear from hearing the law, even his prayer [shall be] abomination.

Um ein vil venda øyra burt og ikkje høyra lovi, er jamvel bøni hans ein styggedom.

10 Whoever causeth the righteous to go astray in an evil way, he shall fall himself into his own pit: but the upright shall have good [things] in possession.

Den som villar ærlegt folk inn på ein vond veg, han skal stupa i si eigi grav, men dei lytelause skal erva det som godt er.

11 The rich man [is] wise in his own conceit; but the poor man that hath understanding searcheth him out.

Ein rikmann tykkjer han er vis, men ein fatigmann med vit granskar honom ut.

12 When righteous [men] rejoice, [there is] great glory: but when the wicked rise, a man is hidden.

Held dei rettferdige høgtid, stend det herleg til, men når gudlause kjem seg upp, lyt ein leita etter folk.

13 He that covereth his sins shall not prosper: but he who confesseth and forsaketh [them] shall have mercy.

Den som dyl misgjerningarne sine, hev ikkje lukka med seg, men den som sannar deim og vender seg ifrå deim, han finn miskunn.

14 Happy [is] the man that feareth always: but he that hardeneth his heart shall fall into mischief.

Sæl den mannen som alltid ottast, men den som gjer hjarta sitt hardt, han fell i ulukka.

15 [As] a roaring lion, and a ranging bear; [so is] a wicked ruler over the poor people.

Burande løva og ein grådig bjørn er gudlaus hovding yver fatigt folk.

16 The prince that wanteth understanding [is] also a great oppressor: [but] he that hateth covetousness shall prolong [his] days.

Du hovding fatig på vit og rik på vald! Dei som hatar urett vinning, skal liva lenge.

17 A man that doeth violence to the blood of [any] person shall flee to the pit; let no man stay him.

Ein mann med blodskuld yver seg er på flugt alt til gravi, ingen må hjelpa honom.

18 He who walketh uprightly shall be saved: but [he that is] perverse [in his] ways shall fall at once.

Den som ferdast lytelaust, vert frelst, men den range tvivegs-farar fell på den eine.

19 He that tilleth his land shall have plenty of bread: but he that followeth after vain [persons] shall have poverty enough.

Den som dyrkar si jord, fær nøgdi av brød, men den som fer etter fåfengt, fær nøgdi av armod.

20 A faithful man shall abound with blessings: but he that maketh haste to be rich shall not be innocent.

Ein trufast mann fær rik velsigning, men den som renner etter rikdom, vert ei urefst.

21 To have respect of persons [is] not good: for, for a piece of bread [that] man will transgress.

Det er’kje godt når ein gjer mannemun, men mang ein mann vert brotsmann for ein brødbit.

22 He that hasteth to be rich [hath] an evil eye, and considereth not that poverty shall come upon him.

I bråhast vil den ovundsjuke verta rik, og han veit’kje at vanråd vil koma på han.

23 He that rebuketh a man afterward shall find more favor than he that flattereth with the tongue.

Den som refser ein mann, vinn seg takk til slutt meir enn den som smeikjer med tunga si.

24 He that robbeth his father or his mother, and saith, [It is] no transgression; the same [is] the companion of a destroyer.

Den som plundrar far sin og mor si og segjer: «Det er ikkje synd, » han er øydelands lagsbror.

25 He that is of a proud heart stirreth up strife: but he that putteth his trust in the LORD shall be made fat.

Den vinnekjære valdar trætta, men den som lit på Herren, fær kveikjing.

26 He that trusteth in his own heart is a fool: but whoever walketh wisely, he shall be delivered.

Den som lit på vitet sitt, han er ein dåre, men den som vandrar i visdom, vert frelst.

27 He that giveth to the poor shall not want: but he that hideth his eyes shall have many a curse.

Den som gjev den fatige, vantar inkje, men den som let att augo, fær mykje banning yver seg.

28 When the wicked rise, men hide themselves: but when they perish, the righteous increase.

Når gudlause kjem seg upp, då gøymer folk seg, men når dei gjeng til grunns, då aukar dei rettferdige.