< Romans 14 >

1 Him that is weak in the faith receive ye, but not to doubtful disputations.
Aksepter alle som vil dele fellesskapet med dere, også de som er svake i troen. Ikke driv å diskutere de minste ting. Tving ikke noen til å gjøre det de anser for å være galt ut fra sine forutsetninger.
2 For one believeth that he may eat all things: another, who is weak, eateth herbs.
Troen er kanskje hos noen så sterk at de mener det er greit å spise hvilken som helst mat, mens hos andre er troen så svak at de bare våger å spise grønsaker.
3 Let not him that eateth despise him that eateth not; and let not him who eateth not judge him that eateth: for God hath received him.
Da skal den som drister seg til å spise alt, ikke dømme den som ikke våger. Og den som bare spiser utvalgt mat, skal ikke dømme den som spiser alt. Gud har jo akseptert begge parter!
4 Who art thou that judgest another man’s servant? to his own master he standeth or falleth. And, he shall be held up: for God is able to make him stand.
Hvilken rett har du til å dømme dem som tjener Herren Jesus? De står bare ansvarlige for ham. Da må det være Gud som underviser i spørsmålet om de handler rett eller galt. Herren skal hjelpe alle til å gjøre det som er rett.
5 One man esteemeth one day above another: another esteemeth every day alike. Let every man be fully persuaded in his own mind.
På samme måten sier noen at spesielle dager er mer betydningsfulle enn andre, mens andre mener at alle dagene er like. Her må hver og en følge sin egen samvittighet.
6 He that regardeth the day, regardeth it to the Lord; and he that regardeth not the day, to the Lord he doth not regard it. He that eateth, eateth to the Lord, for he giveth God thanks; and he that eateth not, to the Lord he eateth not, and giveth God thanks.
Den som gjør forskjell på ulike dager, gjør det altså for Herren Jesus skyld. Og den som spiser hva som helst av mat, gjør det for å ære Herren. Han takker jo Gud for maten. Den som avstår fra enkelte matretter, gjør det også for å ære Herren. Han takker jo Gud for maten!
7 For none of us liveth to himself, and no man dieth to himself.
Vi lever altså ikke for vår egen skyld, og når vi dør, angår ikke det bare oss selv.
8 For whether we live, we live to the Lord; and whether we die, we die to the Lord: whether we live therefore, or die, we are the Lord’s.
Nei, mens vi lever, vil vi ære Herren Jesus, og når vi dør, da vil vi også ære Herren Jesus. Enten vi lever eller dør, tilhører vi Herren.
9 For to this end Christ both died, and rose, and revived, that he might be Lord both of the dead and the living.
Kristus døde, og ble levende på nytt, nettopp for at han skulle være Herre over både levende og døde.
10 But why dost thou judge thy brother? or why dost thou show contempt for thy brother? for we shall all stand before the judgment seat of Christ.
Hvorfor dømmer du da dine troende søsken og ser ned på dem? Husk på at hver og en av oss en dag skal stå for Guds domstol.
11 For it is written, As I live, saith the Lord, every knee shall bow to me, and every tongue shall confess to God.
Det står i Skriften:”Så sant jeg lever, sier Herren, skal alle mennesker falle på kne for meg, og alle skal bekjenne at jeg er Gud.”
12 So then every one of us shall give account of himself to God.
Altså skal hver og en stå til rette for sine egne handlinger ovenfor Gud.
13 Let us not therefore judge one another any more: but judge this rather, that no man put a stumblingblock or an occasion to fall in his brother’s way.
Slutt derfor med å dømme hverandre. Si i stedet til dere selv:”Vi skal aldri mer gjøre noe som kan få en troende bror eller søster til å synde.”
14 I know, and am persuaded by the Lord Jesus, that there is nothing unclean by itself: but to him that esteemeth any thing to be unclean, to him it is unclean.
Selv er jeg helt overbevist om at det jeg spiser, aldri kan gjøre meg uverdig for Gud, etter som jeg lever i fellesskap med Jesus Kristus. Den som sier at det er forbudt å spise en viss type mat, han gjør opprør mot Gud dersom han spiser det likevel. Ut fra det blir det galt for ham å spise.
15 But if thy brother is grieved with thy food, now walkest thou not in love. Destroy not him with thy food, for whom Christ died.
Dersom du altså støter troen hos din bror eller søster ved den maten du spiser, da elsker du ikke lenger dine medmennesker. La ikke det du spiser, bli årsak til at noen som Kristus har gått i døden for, går evig fortapt.
16 Let not then your good be evil spoken of:
Dersom dere gjør det, kommer folk til å snakke nedsettende om det dere er overbevist om er rett.
17 For the kingdom of God is not food and drink; but righteousness, and peace, and joy in the Holy Spirit.
Å tilhøre Guds eget folk handler jo ikke om hva vi spiser eller drikker, men om at Guds Hellige Ånd skal fylle oss med sin godhet, slik at vi kan leve i fred og glede med hverandre.
18 For he that in these things serveth Christ is acceptable to God, and approved by men.
Dersom du tjener Kristus med denne innstillingen, gleder du Gud og blir satt pris på av andre mennesker.
19 Let us therefore follow after the things which make for peace, and things which one may edify another.
Vi må altså gjøre flid for å skape fred og hjelpe andre til å få en sterkere tro.
20 For the sake of food destroy not the work of God. All things indeed are pure; but it is evil for that man who eateth with offence.
Riv ikke ned det som Gud har bygget opp, bare for matens skyld! Det er tillatt å spise hva som helst, men den som sier at det er galt, vil synde mot Gud dersom han spiser.
21 It is good neither to eat flesh, nor to drink wine, nor any thing by which thy brother stumbleth, or is offended, or is made weak.
Avstå derfor heller fra å spise kjøtt og drikke vin eller gjøre andre ting som kan få din troene bror eller søster til å synde.
22 Hast thou faith? have it to thyself before God. Happy is he that condemneth not himself in what he approveth.
Det du selv mener om alt dette, får være en sak mellom Gud og deg. Lykkelig er den som kan følge sin overbevisning og spise hva som helst.
23 And he that doubteth is condemned if he eateth, because he eateth not from faith: for whatever is not from faith is sin.
Men den som tviler på det som er rett og likevel spiser, han kommer å bli dømt av Gud, etter som han handler mot sin egen tro. Alt det vi gjør uten å være overbevist om at det er rett, er synd!

< Romans 14 >