Proverbs 19
1 Better is the poor that walketh in his integrity, than he that is perverse in his lips, and is a fool.
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
2 Also, that the soul be without knowledge, it is not good; and he that hasteth with his feet sinneth.
Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
3 The foolishness of man perverteth his way: and his heart fretteth against the LORD.
Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
4 Wealth maketh many friends; but the poor is separated from his neighbour.
Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
5 A false witness shall not be unpunished, and he that speaketh lies shall not escape.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
6 Many will entreat the favour of the prince: and every man is a friend to him that giveth gifts.
Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
7 All the brethren of the poor do hate him: how much more do his friends go far from him? he pursueth them with words, yet they are gone.
Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
8 He that getteth wisdom loveth his own soul: he that keepeth understanding shall find good.
Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
9 A false witness shall not be unpunished, and he that speaketh lies shall perish.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
10 Delight is not proper for a fool; much less for a servant to have rule over princes.
Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
11 The discretion of a man deferreth his anger; and it is his glory to pass over a transgression.
Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
12 The king’s wrath is as the roaring of a lion; but his favour is as dew upon the grass.
Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
13 A foolish son is the calamity of his father: and the contentions of a wife are a continual dropping.
Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
14 House and riches are the inheritance of fathers: and a prudent wife is from the LORD.
Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
15 Slothfulness casteth into a deep sleep; and an idle soul shall suffer hunger.
Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
16 He that keepeth the commandment keepeth his own soul; but he that despiseth his ways shall die.
Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
17 He that hath pity upon the poor lendeth to the LORD; and that which he hath given will he pay him again.
Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
18 Chasten thy son while there is hope, and let not thy soul spare for his crying.
Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
19 A man of great wrath shall suffer punishment: for if thou deliver him, yet thou must do it again.
Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
20 Hear counsel, and receive instruction, that thou mayest be wise in thy latter end.
Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
21 There are many devices in a man’s heart; nevertheless the counsel of the LORD, that shall stand.
Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
22 The desire of a man is his kindness: and a poor man is better than a liar.
Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
23 The fear of the LORD tendeth to life: and he that hath it shall abide satisfied; he shall not be visited with evil.
Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
24 A slothful man hideth his hand in his bosom, and will not so much as bring it to his mouth again.
Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
25 Smite a scorner, and the simple will beware: and reprove one that hath understanding, and he will understand knowledge.
Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
26 He that wasteth his father, and chaseth away his mother, is a son that causeth shame, and bringeth reproach.
Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
27 Cease, my son, to hear the instruction that causeth to err from the words of knowledge.
Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
28 An ungodly witness scorneth judgment: and the mouth of the wicked devoureth iniquity.
Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
29 Judgments are prepared for scorners, and stripes for the back of fools.
Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
