Proverbs 1
1 The proverbs of Solomon the son of David, king of Israel;
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 To know wisdom and instruction; to perceive the words of understanding;
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 To receive the instruction of wisdom, justice, and judgment, and equity;
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 To give prudence to the simple, to the young man knowledge and discretion.
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 A wise man will hear, and will increase learning; and a man of understanding shall attain to wise counsels:
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 To understand a proverb, and the interpretation; the words of the wise, and their dark sayings.
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 The fear of the LORD is the beginning of knowledge: but fools despise wisdom and instruction.
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 My son, hear the instruction of thy father, and forsake not the law of thy mother:
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 For they shall be an ornament of grace to thy head, and chains about thy neck.
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 My son, if sinners entice thee, consent thou not.
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 If they say, Come with us, let us lay wait for blood, let us lurk secretly for the innocent without cause:
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
12 Let us swallow them up alive as the grave; and whole, as those that go down into the pit: (Sheol h7585)
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
13 We shall find all precious substance, we shall fill our houses with spoil:
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 Cast in thy lot among us; let us all have one purse:
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 My son, walk not thou in the way with them; keep thy foot from their path:
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 For their feet run to evil, and make haste to shed blood.
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 Surely in vain the net is spread in the sight of any bird.
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 And they lay wait for their own blood; they lurk secretly for their own lives.
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 So are the ways of every one that is greedy of gain; who taketh away the life of its owners.
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 Wisdom crieth outside; she uttereth her voice in the streets:
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 She crieth in the chief place of concourse, in the openings of the gates: in the city she uttereth her words, saying,
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 How long, ye simple ones, will ye love simplicity? and the scorners delight in their scorning, and fools hate knowledge?
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 Turn ye at my reproof: behold, I will pour out my spirit to you, I will make known to you my words.
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 Because I have called, and ye refused; I have stretched out my hand, and no man regarded;
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 But ye have set at nought all my counsel, and rejected my reproof:
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 I also will laugh at your calamity; I will mock when your fear cometh;
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 When your fear cometh as desolation, and your destruction cometh as a whirlwind; when distress and anguish cometh upon you.
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 Then shall they call upon me, but I will not answer; they shall seek me early, but they shall not find me:
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 Because they hated knowledge, and did not choose the fear of the LORD:
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 They rejected my counsel: they despised all my reproof.
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 Therefore shall they eat of the fruit of their own way, and be filled with their own devices.
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 For the turning away of the simple shall slay them, and the prosperity of fools shall destroy them.
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 But whoever hearkeneth to me shall dwell in safety, and shall be quiet from fear of evil.
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
