Job 13
1 Lo, my eye hath seen all this, my ear hath heard and understood it.
Ja, allting hev mitt auga set og øyra høyrde og forstod;
2 What ye know, the same do I know also: I am not inferior to you.
alt det de veit, det veit eg og; for dykk eg ei tilbake stend.
3 Surely I would speak to the Almighty, and I desire to reason with God.
Men eg til Allvalds Gud vil tala, med Gud eg vil til retten ganga;
4 But ye are forgers of lies, ye are all physicians of no value.
Men de vil dekkja til med lygn, er berre ugagnslækjarar.
5 O that ye would altogether hold your peace! and it should be your wisdom.
Å, gjev de vilde tegja still, so kunde det for visdom gjelda.
6 Hear now my reasoning, and hearken to the pleadings of my lips.
Høyr på den skrapa eg vil gjeva, merk når mi lippa åtak gjer!
7 Will ye speak wickedly for God? and talk deceitfully for him?
Vil de forsvara Gud med lygn? Vil de hans sak med urett verja?
8 Will ye accept his person? will ye contend for God?
Vil de for honom gjera mismun, og spela Guds sakførarar?
9 Is it good that he should search you out? or as one man mocketh another, do ye so mock him?
Gjeng det dykk vel, når han dykk prøver? Kann de han narra som eit mennesk’?
10 He will surely reprove you, if ye do secretly accept persons.
Han skal so visst dykk straffa strengt, um de slik mismunn gjer i løynd.
11 Shall not his excellency make you afraid? and his dread fall upon you?
Med høgdi si han skræmar dykk, hans rædsla yver dykk skal falla.
12 Your remembrances are like ashes, your bodies to bodies of clay.
Og dykkar kraft-ord vert til oska, og dykkar prov til blaute leir.
13 Hold your peace, let me alone, that I may speak, and let come on me what will.
Teg stilt, lat meg tala ut, so fær det gå meg som det kann!
14 Why do I take my flesh in my teeth, and put my life in my hand?
Kvi skuld’ eg ta mitt kjøt i tenner? Og halda livet mitt i handi?
15 Though he shall slay me, yet will I trust in him: but I will defend my own ways before him.
Han drep meg, ei eg ventar anna, mi ferd for han lik’vel eg hævdar.
16 He also shall be my salvation: for an hypocrite shall not come before him.
Men ogso det skal hjelpa meg; hjå han fær ingen urein møta.
17 Hear diligently my speech, and my declaration with your ears.
So høyr då det eg segja vil; lat meg for dykkar øyro tala!
18 Behold now, I have ordered my cause; I know that I shall be justified.
Eg saki hev til rettes lagt; eg skal få rett, det veit eg visst.
19 Who is he that will plead with me? for now, if I hold my tongue, I shall give up the ghost.
Kven er det som med meg kann strida? Eg skulde tegja stilt og døy.
20 Only do not two things to me: then will I not hide myself from thee.
Tvo ting må du spara meg for; då løyner eg meg ikkje for deg:
21 Withdraw thy hand far from me: and let not thy dread make me afraid.
Di hand lyt burt frå meg du taka, lat ei di rædsla skræma meg!
22 Then call thou, and I will answer: or let me speak, and answer thou me.
Stemn meg so inn! eg stend til svars; eller eg talar og du svarar.
23 How many are my iniquities and sins? make me to know my transgression and my sin.
Kor mange brot og synder hev eg? Seg meg mi misgjerd og mi synd!
24 Why hidest thou thy face, and holdest me for thy enemy?
Kvifor vil du di åsyn løyna og for ein fiend’ halda meg?
25 Wilt thou break a leaf driven to and fro? and wilt thou pursue the dry stubble?
Vil eit burtblåse blad du skræma? Forfylgja du eit visna strå? -
26 For thou writest bitter things against me, and makest me to possess the iniquities of my youth.
Når du idømer meg slik straff og let meg erva ungdoms synder
27 Thou puttest my feet also in the stocks, and observest carefully all my paths; thou settest a print upon the heels of my feet.
og legg i stokken mine føter, og vaktar alle mine vegar, slær krins um mine foteblad.
28 And he, as a rotten thing, consumeth, as a garment that is moth eaten.
Og det mot ein som morkna er, lik klædeplagg som mol et upp.
