Matthew 7
1 Iudge not that ye be not iudged.
Jesus fortsatte:”Dere skal ikke dømme andre, for da blir dere ikke selv dømt.
2 For as ye iudge so shall ye be iudged. And wt what mesure ye mete wt the same shall it be mesured to you agayne.
Gud kommer til å behandle dere på samme måte som dere behandler andre. Den målestokken dere bruker når dere dømmer andre, den kommer Gud til å bruke når han dømmer dere.
3 Why seist thou a moote in thy brothers eye and perceavest not the beame yt ys yn thyne awne eye.
Hvorfor henger du deg opp i bagatellmessige svakheter hos dine medmennesker, når du ikke erkjenner dine egne feil som er mye større?
4 Or why sayest thou to thy brother: suffre me to plucke oute the moote oute of thyne eye and behold a beame is in thyne awne eye.
Hvorfor sier du til andre:’Kom hit så skal jeg åpne øynene på deg slik at du ser feilene dine,’ mens du samtidig er blind for egne feil?
5 Ypocryte fyrst cast oute the beame oute of thyne awne eye and then shalte thou se clearly to plucke oute the moote out of thy brothers eye.
Du falske menneske som bare later som om du er lydig mot Gud! Først må du rette dine egne feil! Etterpå kan du se klart nok til å hjelpe dine medmennesker med sine.
6 Geve not that which is holy to dogges nether cast ye youre pearles before swyne lest they treade them vnder their fete and ye other tourne agayne and all to rent you.
Gi ikke Guds budskap til folk som ikke vil lyde ham. Det er som å kaste perler for grisene. De kommer til å trampe på budskapet og etterpå vende seg om og angripe dere.
7 Axe and it shalbe geven you. Seke and ye shall fynd. knocke and it shalbe opened vnto you.
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal døren bli åpnet for dere.
8 For whosoever axeth receaveth and he yt seketh fyndeth and to hym that knocketh it shalbe opened.
For alle som ber, de får. Alle som leter, de finner. Og for alle som banker på, skal døren bli åpnet.
9 Ys there eny man amoge you which if his sonne axed hym bread wolde offer him astone?
Dere som er foreldre, dere gir vel ikke barnet deres en stein når det ber om brød, eller en orm når det ber om en fisk? Naturligvis ikke!
10 Or if he axed fysshe wolde he proffer hym a serpet?
11 Yf ye then which are evyll cane geve to youre chyldren good gyftes: how moche moore shall youre father which is in heve geve good thynges to them yt axe hym?
Om nå dere som er onde og hardhjertet har forstand til å gi gode gaver til barna deres, skulle da ikke deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham om det?
12 Therfore whatsoever ye wolde that men shulde do to you even so do ye to them. This ys the lawe and the Prophettes.
Dere skal være på samme måten mot andre, som dere vil at de skal være mot dere. Dette er den leveregelen Gud har fortalt om i Moseloven og profetene.
13 Enter in at the strayte gate: for wyde is ye gate and broade is the waye that leadeth to destruccion: and many ther be which goo yn therat.
Den som vil bli frelst, må gå inn gjennom den trange porten. Veien til evig straff er bred, og porten inn dit er vid, og mange er det som velger denne lette veien.
14 But strayte is the gate and narowe ys the waye which leadeth vnto lyfe: and feawe there be that fynde it.
Men porten til livet er trang, og veien dit inn er smal. Derfor er det få som finner den.
15 Beware of false Prophetes which come to you in shepes clothinge but inwardly they are ravenynge wolves.
Ta dere i vare for den sorten mennesker som sprer falske budskap om Gud. De kommer til dere forkledd som uskyldige sauer, men er i virkeligheten glupske ulver som vil slite dere i filler.
16 Ye shall knowe them by their frutes. Do men gaddre grapes of thornes? or figges of bryres?
Dere kan kjenne dem igjen på handlingene deres, på samme måten som dere kjenner igjen trærne og buskene på den sorten frukt de bærer. Ingen plukker jo druer på tornebusker eller fiken på tistler.
17 Euen soo every good tree bryngeth forthe good frute. But a corrupte tree bryngethe forthe evyll frute.
Et godt tre bærer god frukt, og et dårlig tre bærer dårlig frukt.
18 A good tree canot brynge forthe bad frute: nor yet a bad tree can bringe forthe good frute.
Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke bære god frukt.
19 Every tree that bryngethe not forthe good frute shalbe hewe doune and cast into the fyre.
Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogget ned og brent opp.
20 Wherfore by their frutes ye shall knowe the.
På samme måten som et tre blir kjent igjen på frukten, kan dere altså kjenne igjen menneskene på handlingene deres.
21 Not all they that saye vnto me Master Master shall enter in to the kyngdome of heven: but he that dothe my fathers will which ys in heven.
Ikke alle som snakker godt om meg, er disiplene mine. Mange kaller meg’Herre’, men vil likevel ikke få tilhøre Guds eget folk. Det avgjørende spørsmålet er om de er lydige mot min Far i himmelen eller ikke.
22 Many will saye to me in that daye Master master have we not in thy name prophesied? And in thy name have caste oute devyls? And in thy name have done many miracles?
På den dagen da dommen faller, skal mange si til meg:’Herre, Herre! Vi har jo båret fram budskapet fra Gud i navnet ditt, drevet ut onde ånder og gjorde mirakler i navnet ditt.’
23 And then will I knowlege vnto them that I never knewe them. Departe from me ye workers of iniquite.
Da skal jeg si dem sannheten:’Jeg kjenner dere ikke. Forsvinn herfra! Det dere har gjort, det har dere gjort i den onde sin tjeneste.’
24 Whosoever heareth of me these sayinges and doethe the same I wyll lyken hym vnto a wyse man which bylt hys housse on a rocke:
Den som hører undervisningen min og handler etter den, er klok. Han ligner på en som bygger huset sitt på fjell.
25 and aboundance of rayne descended and the fluddes came and the wyndes blewe and bet vpon that same housse and it fell not because it was grounded on the rocke.
Selv om det blir skybrudd og oversvømmelse, og stormen blåser med voldsom kraft mot huset, så raser det likevel ikke sammen fordi det er bygget på fast grunn.
26 And whosoever heareth of me these sayinges and doth the not shalbe lykened vnto a folysh man which bilt hys housse apo the sondes:
Men den som hører undervisningen min og ikke handler etter den, er en dåre. Han ligner en som bygger huset sitt på løs sand.
27 and abundauce of rayne descended and the fluddes came and ye wyndes blewe and beet vpon that housse and it fell and great was the fall of it.
Når regnet kommer og det blir oversvømmelse, og stormen blåser mot huset, da faller det sammen med et stort brak.”
28 And it came to passe that when Iesus had ended these saynges the people were astonnyed at hys doctryne.
Da Jesus hadde avsluttet denne talen, var folket forundret over undervisningen hans.
29 For he taught them as one havynge power and not as the Scribes.
Han underviste med innsikt og autoritet, og ikke som deres de skriftlærde.
