< Luke 19 >

1 And he entred in and went thorow Hierico.
Jesus kom litt etter inn i Jeriko og gikk gjennom byen.
2 And beholde ther was a ma named Zacheus which was a ruler amoge the Publicans and was riche also.
Der bodde det en mann som het Sakkeus. Han var sjef for tollerne ved den romerske tollstasjonen, og en svært rik mann.
3 And he made meanes to se Iesus what he shuld be: and coulde not for the preace because he was of a lowe stature.
Sakkeus ville gjerne få et glimt av Jesus, men han var for kort til å se over folkemassen.
4 Wherfore he ran before and asceded vp into a wilde fygge tree to se him: for he shulde come that same waye.
Derfor sprang han i forveien og klatret opp i et morbærtre nær veien for å kunne se Jesus bedre.
5 And when Iesus cam to the place he loked vp and sawe him and sayd vnto him: zache attonce come doune for to daye I must abyde at thy housse.
Da Jesus etter en stund kom fram til treet, så han opp mot Sakkeus og ropte:”Sakkeus! Skynd deg ned, i dag vil jeg bli bedt med hjem til deg!”
6 And he came doune hastelye and receaved him ioyfully.
Da skyndte Sakkeus seg ned og overlykkelig tok han imot Jesus.
7 And when they sawe that they all groudged sayinge: He is gone in to tary with a man that is a synner.
Dette irriterte folket, og de mumlet forarget:”Hvorfor skal han gå hjem til en slik ond og uærlig mann?”
8 And zache stode forth and sayd vnto ye Lorde: beholde Lorde ye haulfe of my gooddes I geve to the povre and if I have done eny ma wroge I will restore him fower folde.
Men Sakkeus sto fram og forklarte for Jesus:”Herre, jeg skal gi halvdelen av det jeg eier til de fattige. Og om jeg har presset for mye toll av noen, skal jeg betale det tilbake med fire ganger så mye!”
9 And Iesus sayd to him: this daye is healthe come vnto this housse for as moche as it also is become the chylde of Abraha.
Jesus sa til ham:”I dag har frelsen kommet til deg og din familie, og du har blitt et ekte barn av Abraham.
10 For the sonne of ma is come to seke and to save that which was looste.
For jeg, Menneskesønnen, har kommet for å lete opp og frelse det som var fortapt.”
11 As they hearde these thinges he added ther to a similitude be cause he was nye to Hierusalem and because also they thought that the kyngdome of God shuld shortely appere.
De som sto rundt, lyttet nøye på det Jesus sa. Etter som de nå var ganske nær Jerusalem, passet han på å korrigere misforståelsen som var utbredd i folket, om at han skulle begynne å regjere som konge så snart han kom til Jerusalem. Han fortalte et nytt bilde for dem:
12 He sayde therfore: a certayne noble man wet into a farre countre to receave him a kyngdome and then to come agayne.
”En mann av kongelig slekt ga seg av sted på en lang reise for å bli kronet til konge og etterpå vende tilbake.
13 And he called his ten servauntes and delyvered them ten pounde sayinge vnto them: by and sell till I come.
Før han reiste, kalte han til seg ti av tjenerne sine og betrodde hver av dem en sum penger som de skulle forvalte. Han sa:’Dere skal satse disse pengene på noe som gir meg inntekter. Jeg er snart tilbake.’
14 But his citesens hated him and sent messengers after him sayinge: We will not have this man to raygne over vs.
Men landsmennene hans hatet ham, og i protest sendte de en delegasjon etter ham for å fortelle at de ikke ville ha han til konge.
15 And it came to passe when he was come agayne and had receaved his kyngdome he comaunded these servautes to be called to him (to whom he gave his money) to witt what every man had done.
Til tross for motstanden ble han noe seinere kronet til konge og kom tilbake til landet sitt. Da kalte han til seg de ti tjenere som han hadde gitt pengene og ville ha greie på hvor mye de hadde tjent på sine forretninger.
16 Then came ye fyrst sayinge: Lorde thy pounde hath encreased ten poude.
Den første mannen kom og rapporterte om en enorm fortjeneste.’Herre, de pengene jeg fikk å forvalte, har tidoblet’ seg, sa han.
17 And he sayde vnto him: Well good servaute because thou wast faithfull in a very lytell thynge take thou auctorite over ten cities.
’Bra!’, utbrøt kongen.’Du er en pålitelig tjener. Du har vist at du kan ta ansvar for lite. Derfor vil du nå få ansvaret over ti byer.’
18 And the other came sayinge: Lorde thy poude hath encreased fyve pounde.
Neste mann kunne også gi rapport om fortjeneste, fem ganger så stor som den opprinnelige summen.
19 And to ye same he sayde: and be thou also ruler ouer fyve cities.
Da sa herren hans til ham:’Du skal få ansvar over fem byer.’
20 And the thyrde came and sayde: Lorde beholde here thy pounde which I have kepte in a napkyn
Men en av tjenerne leverte bare tilbake den summen han hadde fått fra begynnelsen, og forklarte:’Jeg har oppbevart pengene uten å ta noen risiko, innpakket i et stykke tøy.
21 for I feared the because thou arte a strayte man: thou takest vp that thou laydest not doune and repest that thou dyddest not sowe.
Jeg var redd for deg, herre, etter som du er en streng mann som tar ut det som ikke er ditt og som høster det du ikke har sådd.’
22 And he sayde vnto him: Of thine awne mouth iudge I the thou evyll servaunt. knewest thou that I am a strayte man takinge vp that I layde not doune and repinge that I dyd not sowe?
Da svarte kongen:’Dine ord avslører deg. Du er en lat tjener! Om du visste at jeg var så streng, og at jeg tenkte å kreve tilbake mer enn du hadde fått,
23 Wherfore then gavest not thou my money into the banke that at my cominge I might have required myne awne with vauntage?
hvorfor satte du ikke da pengene mine i banken, for da hadde jeg i det minste fått rente?’
24 And he sayde to them that stode by: take fro him that pounde and geve it him that hath ten poude.
Så vendte han seg til de andre som sto der:’Ta pengene fra ham og gi dem til den mannen som tidoblet summen han fikk.’
25 And they sayd vnto him: Lorde he hath ten pounde.
’Men herre’, sa de,’han har jo allerede nok!’
26 I saye vnto you that vnto all the that have it shalbe geve: and from him yt hath not eve that he hath shalbe taken from him.
’Det stemmer’, sa kongen.’Men jeg forsikrer dere at den som forvalter rett det han har fått, han skal få mer, mens den ansvarsløse skal bli tatt ifra også det lille han har.
27 Moreover those myne enemys which wolde not that I shuld raigne over them bringe hidder and slee them before me.
Og fiendene mine, de som ikke ville ha meg til konge, de skal dere føre bort og henrette for meg.’”
28 And when he had thus spoken he proceded forthe before a ssendinge vp to Ierusalem.
Da Jesus hadde avsluttet denne fortellingen, ledet han reisefølget videre mot Jerusalem.
29 And it fortuned when he was come nye to Bethphage and Bethany besydes moute olivete he sent two of his disciples
De kom nær byene Betfage og Betania ved Oljeberget, og han sendte av sted to av disiplene
30 sayinge: Goo ye in to the toune which is over agaynste you. In the which assone as ye are come ye shall finde a colte tyed wheron yet never man sate. Lowse him and bringe him hider.
og sa:”Gå til byen som ligger rett framfor dere. Vel inne i byen vil dere finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Løs eselet og lei det hit.
31 And if eny man axe you why that ye loowse him: thus saye vnto him ye lorde hath nede of him.
Dersom noen spør hvorfor dere tar eselet, skal dere bare si:’Herren har bruk for det.’”
32 They that were sent went their waye and founde eve as he had sayde vnto the.
De to disiplene gikk da av sted og fant eselet stå på plassen akkurat som Jesus hadde sagt.
33 And as they were aloosinge ye coolte the owners sayde vnto the: why lowse ye ye coolte?
Da de holdt på å løse det, kom eierne og spurte:”Hva gjør dere? Hvorfor tar dere eselet?”
34 And they sayde: for ye Lorde hath nede of him.
De svarte:”Herren har bruk for det.”
35 And they brought him to Iesus. And they cast their raymet on ye colte and set Iesus thero.
De tok eselet og førte det til Jesus. Kappene sine la de på ryggen til eselet og hjalp Jesus opp.
36 And as he wet they spredde their clothes in ye waye.
Da han kom ridende, bredde folket ut kappene sine som en løper foran ham.
37 And when he was now come wheare he shuld goo doune fro the moute olivete ye whole multitude of ye disciples began to reioyce and to lawde God with a loude voyce for all ye miracles yt they had sene
De nærmet seg det stedet der skråningen ned fra Oljeberget begynner, satte alle i gang med å rope, synge og hylle Gud for alle de uforklarlige miraklene Jesus hadde gjort.
38 sayinge: Blessed be the kynge that cometh in the name of the Lorde: peace in heave and glory in the hyest.
”Leve kongen! Vi ærer deg som er sendt av Herren!”, jublet de.”Gud har sluttet fred med oss! Ære til Gud i det høye!”
39 And some of ye Pharises of the copany sayde vnto him: Master rebuke thy disciples.
Men noen fariseere i folkemassen sa til ham:”Mester, si til disiplene dine at de ikke skal rope på denne måten.”
40 He answered and sayde vnto the: I tell you yf these shuld holde their peace the stones wold crye.
Da svarte han:”Jeg forsikrer dere at dersom disse tier, vil steinene rope i stedet!”
41 And when he was come neare he behelde the citie and wept on it
Da de kom nærmere Jerusalem, og byens skjønnhet strålte fram rett foran ham, brast Jesus i gråt.
42 sayinge: Yf thou haddest dest knowen those thinges which belonge vn thy peace eve at this thy tyme. But now are they hydde from thyne eyes.
”Tenk om du i dag hadde forstått hvordan du kunne få fred”, sa han.”Men nå er det for seint, freden er utenfor rekkevidde.
43 For the dayes shall come vpo the that thy enemys shall cast a banke aboute the and copasse the rounde and kepe the in on every syde
Det skal komme en tid da fiendene dine beleirer deg, omringer deg og angriper deg fra alle hold.
44 and make the even with the grounde with thy chyldren which are in the. And they shall not leve in the one stone vpo another because thou knewest not the tyme of thy visitacion.
De skal jevne deg med jorden, og innbyggerne blir drept. Ja, det skal ikke bli stein tilbake på stein, fordi du ikke tok imot den anledningen som Gud ga deg.”
45 And he went in to the temple and begane to cast out them that solde therin and them that bought
Inne i byen gikk Jesus opp på tempelplassen og drev bort kjøpmennene som holdt til der.
46 sayinge vnto them yt is written: my housse is the housse of prayer: but ye have made it a den of theves.
Han ropte til dem:”Gud har sagt i Skriften:’Mitt hus skal være et sted der folket kan be.’ Men dere har gjort det til’et oppholdssted for tyver og kjeltringer’.”
47 And he taught dayly in the temple. The hye Prestes and the Scribes and the chefe of the people went about to destroye him:
Etter dette underviste han hver dag på tempelplassen. Øversteprestene, de skriftlærde og alle folkets ledere forsøkte å finne en måte å rydde ham av veien på.
48 but coulde not finde what to do. For all the people stacke by him and gave him audience.
De visste ikke hvordan de skulle gå fram, for han var avholdt av hele folket, og alle ville høre på ham.

< Luke 19 >