Luke 15
1 Then resorted vnto him all ye publicas and synners for to heare him.
Men alle Toldere og Syndere holdt sig nær til ham for at høre ham.
2 And the pharises and scribes murmured sayinge: He receaved to his copany synners and eateth with them.
Og baade Farisæerne og de skriftkloge knurrede og sagde: „Denne tager imod Syndere og spiser med dem.‟
3 Then put he forthe this similitude to the sayinge:
Men han talte denne Lignelse til dem og sagde:
4 What man of you havynge an hundred shepe yf he loose one of thee doth not leve nynty and nyne in the wyldernes and goo after yt which is loost vntyll he fynde him?
„Hvilket Menneske af eder, som har hundrede Faar og har mistet eet af dem, forlader ikke de ni og halvfemsindstyve i Ørkenen og gaar ud efter det, han har mistet, indtil han finder det?
5 And whe he hath founde him he putteth him on his shulders with ioye:
Og naar han har fundet det, lægger han det paa sine Skuldre med Glæde.
6 And assone as he cometh home he calleth to gedder his lovers and neghbours sayinge vnto them: reioyse with me for I have founde my shepe which was loost.
Og naar han kommer hjem, sammenkalder han sine Venner og Naboer og siger til dem: Glæder eder med mig; thi jeg har fundet mit Faar, som jeg havde mistet.
7 I say vnto you yt lyke wyse ioye shalbe in heven over one synner yt repenteth moore then over nynety and nyne iuste persons whiche nede noo repentauce.
Jeg siger eder: Saaledes skal der være Glæde i Himmelen over een Synder, som omvender sig, mere end over ni og halvfemsindstyve retfærdige, som ikke trænge til Omvendelse.
8 Ether what woman havynge. x. grotes yf she loose one doth not lyght a candell and swepe ye housse and seke diligently tyll she fynde it?
Eller hvilken Kvinde, som har ti Drakmer og taber een Drakme, tænder ikke Lys og fejer Huset og søger med Flid, indtil hun finder den?
9 And when she hath founde it she calleth her lovers and her neghbours sayinge: Reioyce wt me for I have founde the groate which I had loost.
Og naar hun har fundet den, sammenkalder hun sine Veninder og Naboersker og siger: Glæder eder med mig; thi jeg har fundet den Drakme, som jeg havde tabt.
10 Lykwyse I saye vnto you ioye is made in ye presence of ye angels of god over one synner yt repenteth.
Saaledes, siger jeg eder, bliver der Glæde hos Guds Engle over een Synder, som omvender sig.‟
11 And he sayde: a certayne man had two sonnes
Men han sagde: „En Mand havde to Sønner.
12 and the yonger of them sayde to his father: father geve me my parte of the goodes yt to me belongeth. And he devided vnto them his substaunce.
Og den yngste af dem sagde til Faderen: Fader! giv mig den Del af Formuen, som tilfalder mig. Og han skiftede Godset imellem dem.
13 And not longe after ye yonger sonne gaddered all that he had to gedder and toke his iorney into a farre countre and theare he wasted his goodes with royetous lyvinge.
Og ikke mange Dage derefter samlede den yngste Søn alt sit og drog udenlands til et fjernt Land og ødte der sin Formue i et ryggesløst Levned.
14 And when he had spent all that he had ther rose a greate derth thorow out all yt same londe and he began to lacke.
Men da han havde sat alt til, blev der en svær Hungersnød i det samme Land; og han begyndte at lide Mangel.
15 And he went and clave to a citesyn of yt same countre which sent him to his felde to kepe his swyne.
Og han gik hen og holdt sig til en af Borgerne der i Landet, og denne sendte ham ud paa sine Marker for at vogte Svin.
16 And he wold fayne have filled his bely with the coddes that ye swyne ate: and noo man gave him.
Og han attraaede at fylde sin Bug med de Bønner, som Svinene aade; og ingen gav ham noget.
17 Then he came to him selfe and sayde: how many hyred servauntes at my fathers have breed ynough and I dye for honger.
Men han gik i sig selv og sagde: Hvor mange Daglejere hos min Fader have ikke Brød i Overflødighed? men jeg omkommer her af Hunger.
18 I will aryse and goo to my father and will saye vnto him: father I have synned agaynst heven and before ye
Jeg vil staa op og gaa til min Fader og sige til ham: Fader! jeg har syndet imod Himmelen og over for dig,
19 and am no moare worthy to be called thy sonne make me as one of thy hyred servauntes.
jeg er ikke længer værd at kaldes din Søn, gør mig som en af dine Daglejere!
20 And he arose and went to his father. And when he was yet a greate waye of his father sawe him and had compassion and ran and fell on his necke and kyssed him.
Og han stod op og kom til sin Fader. Men da han endnu var langt borte, saa hans Fader ham og ynkedes inderligt, og han løb til og faldt ham om Halsen og kyssede ham.
21 And the sonne sayd vnto him: father I have synned agaynst heven and in thy sight and am no moare worthy to be called thy sonne.
Men Sønnen sagde til ham: Fader! jeg har syndet imod Himmelen og over for dig, jeg er ikke længer værd at kaldes din Søn.
22 But his father sayde to his servautes: bringe forth that best garment and put it on him and put a rynge on his honde and showes on his fete.
Men Faderen sagde til sine Tjenere: Henter det bedste Klædebon frem, og ifører ham det, og giver ham en Ring paa hans Haand og Sko paa Fødderne;
23 And bringe hidder that fatted caulfe and kyll him and let vs eate and be mery:
og henter Fedekalven og slagter den, og lader os spise og være lystige!
24 for this my sonne was deed and is alyve agayne he was loste and is now founde. And they began to be merye.
Thi denne min Søn var død og er bleven levende igen, han var fortabt og er funden. Og de begyndte at være lystige!
25 The elder brother was in the felde and when he cam and drewe nye to ye housse he herde minstrelcy and daunsynge
Men hans ældste Søn var paa Marken, og da han kom og nærmede sig Huset, hørte han Musik og Dans.
26 and called one of his servauntes and axed what thoose thinges meate.
Og han kaldte en af Karlene til sig og spurgte, hvad dette var?
27 And he sayd vnto him: thy brother is come and thy father had kylled ye fatted caulfe because he hath receaved him safe and sounde.
Men han sagde til ham: Din Broder er kommen, og din Fader har slagtet Fedekalven, fordi han har faaet ham sund igen.
28 And he was angry and wolde not goo in. Then came his father out and entreated him.
Men han blev vred og vilde ikke gaa ind. Men hans Fader gik ud og bad ham.
29 He answered and sayde to his father: Loo these many yeares have I done the service nether brake at eny tyme thy commaundment and yet gavest thou me never soo moche as a kyd to make mery wt my lovers:
Men han svarede og sagde til Faderen: Se, saa mange Aar har jeg tjent dig, og aldrig har jeg overtraadt noget af dine Bud, og du har aldrig givet mig et Kid, for at jeg kunde være lystig med mine Venner.
30 but assone as this thy sonne was come which hath devoured thy goodes with harlootes thou haste for his pleasure kylled ye fatted caulfe.
Men da denne din Søn kom, som har fortæret dit Gods med Skøger, slagtede du Fedekalven til ham.
31 And he sayd vnto him: Sonne thou wast ever with me and all that I have is thyne:
Men han sagde til ham: Barn! du er altid hos mig, og alt mit er dit.
32 it was mete that we shuld make mery and be glad: for this thy brother was deed and is a lyve agayne: and was loste and is founde.
Men man burde være lystig og glæde sig, fordi denne din Broder var død og er bleven levende og var fortabt og er funden.‟
